Det finnes flere ulike typer demens. Vaskulær demens skyldes enkelt sagt at mange små hjerneinfarkter, som etter hvert reduserer hjernekapasiteten så mye at man får symptomer på demens.
Forbindelse til hjerte og blodårer
Alzheimers demens er den vanligste formen for demens. Men en god nummer to er såkalt vaskulær demens, en type demens som henger nøye sammen med tilstanden til hjerte-karsystemet, og risikoen for denne typen demens øker hvis personen har høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller diabetes.

Tidlige tegn på demens
Har du hørt uttrykket «å være åreforkalket-»? Uttrykket beskriver en person med demens av vaskulær type. Vaskulær betyr noe som har med blodkar å gjøre.
Mange små hjerneinfarkter
Vaskulær demens skyldes enkelt sagt at mange små hjerneinfarkter som etter hvert reduserer hjernekapasiteten såpass at det gir seg utslag i symptomer.
Hvilke symptomer gir vaskulær demens?
Disse bittesmå infarktene sitter gjerne i viktige områder av hjernen og kan gi symptomer som redusert hukommelsesevne og desorientering. Personen kan være svært velfungerende til vanlig, og tilstanden kan være vanskelig å oppdage for legen i løpet av en kort konsultasjon på kontoret.
Familie og venner vil imidlertid kunne legge merke til at hukommelsesevnen svikter, spesielt for ny informasjon. Noen blir tregere, mer apatiske og kan ha symptomer som likner på Parkinsons sykdom.
Etter et større hjerneslag kan også pasienten få svært redusert funksjonsevne, dårlig hukommelse, dårlig evne til tenkning, vurdering, dårlig språk (afasi). Et slik hjerneslag kan være dramatisk og det er da som regel ingen tvil om årsaken til demensen som oppstår etter slaget.
Begge deler på én gang?
Det er mulig å ha både Alzheimers sykdom og vaskulær demens samtidig. Sannsynligvis dreier det seg om rundt 10-15% av alle voksne med demens.
Vaskulær demens har samme årsak som infarktsykdom i resten av kroppen, forhøyet kolesterol, forhøyet blodtrykk, diabetes og røyking er disponerende faktorer.
LES OGSÅ: Riktig kosthold kan redusere det dårlige kolesterolet.
Revisjoner:
Full revisjon av Brynjulf Barexstein, 05.02.2019
Denne artikkelen ble skrevet av Roar Pedersen, lege 17.02.2006.