Tidlige tegn på Alzheimers

Alzheimers er den hyppigste årsaken til demens i Norge. Tidlig diagnose bedrer mulighetene for behandling og omsorg.

ALZHEIMERS: Den vanligste årsaken til demens. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB
ALZHEIMERS: Den vanligste årsaken til demens. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Demens er en fellesbetegnelse på flere hjernesykdommer som påvirker atferd og evnen til å huske, tenke og utføre dagligdagse aktiviteter. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens.

Omkring 101 000 personer lever med demens i Norge i dag. Rundt 60 prosent av disse skyldes Alzheimers sykdom.

Alzheimers har flere tidlige tegn.

Hukommelsesproblemer

Alzheimers sykdom debuterer typisk med langsomt innsettende hukommelsesproblemer. Særlig korttidshukommelsen er ofte påvirket i starten.

Særlig korttidshukommelsen er ofte påvirket i starten.

For eksempel kan du ha problemer med å huske nylige begivenheter, avtaler eller gjøremål. Det kan også være du glemmer hva du spiste til frokost, eller hvem du pratet med for få minutter siden.

Problemer med overblikk, planlegging og utføring

Tidlig i forløpet kan det også oppstå problemer med overblikk, spesielt i situasjoner hvor det skjer mye, eller hvor man skal planlegge ting.

Aktiviteter som du tidligere har utført rutinemessig kan nå bli vanskelige å gjennomføre. For eksempel kan du ha problemer med å lage et måltid, betale regninger eller handle inn.

Språkproblemer

Språkproblemer kan også forekomme fra starten. Det viser seg som problemer med å finne det riktige navnet på en gjenstand eller person. Noen ganger blir ordet du leter etter erstattet med et ord som ikke gir mening.

Rommelig desorientering

Den rommelige orienteringen kan også være påvirket relativt tidlig, men blir typisk verre etter som tiden går. Det vil si at du har vanskeligheter for å orientere deg i omgivelsene, og kan ha problemer med å finne veien til butikken, naboen eller til toalettet i eget hjem.

Endringer i følelseslivet og personlighet

Tidlig i forløpet kan det også komme endringer i følelseslivet, som endret temperament, økt irritabilitet eller symptomer på depresjon. Noen trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner, og virker mindre spontane og aktive enn tidligere.

Senere symptomer

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil hukommelsen bli gradvis dårligere. Du får problemer med å huske ting som skjedde lenger tilbake i tid, som for eksempel store livsbegivenheter i eget liv.

Språket blir ofte påvirket i større grad. For eksempel kan du få problemer med å forstå det som blir sagt. Den rommelige orienteringen blir på samme måte enda verre enn tidligere.

De psykiske symptomene, og endringene i personlighet- og atferd, øker som regel etter hvert som sykdommen utvikler seg. Det kan resultere i grenseoverskridende oppførsel, aggressivitet eller økt isolasjon og apati.

Funksjonsproblemene blir typisk større etter hvert som sykdommen utvikler seg. Du får flere og flere problemer med å klare deg i dagligdagen, for eksempel vansker med å lage mat, handle inn, gjøre rent og ta tøy.

Hva kan det ellers være?

Det kan være vanskelig å skille mellom Alzheimers og andre former for demens, på grunn av atypiske forløp, overlappende symptomer eller blandingstilstander, hvor personen for eksempel både har Alzheimers- og vaskulær demens.

Det finnes flere differensialdiagnoser, blant annet:

Vaskulær demens

Vaskulær demens opptrer ofte i kombinasjon med Alzheimers sykdom. Vaskulær demens skyldes gjentakene små hjerneslag, som til sammen fører til en omfattende hjerneskade.

Symptomene kan variere en del, etter hvilke deler av hjernen som er påvirket, men typiske symptomer er psykomotorisk svekkelse, oppmerksomhetsproblemer, depresjoner, personlighetsendringer og funksjonstap.

Demens med Lewy-legemer

Typiske symptomer ved demens med Lewy-legemer er svingende oppmerksomhet, redusert evne til å planlegge og gjennomføre sammensatte mentale problemstillinger, periodevise synshallusinasjoner og falltendens. Ofte ses stivhet i armer og ben, treghet i bevegelsene eller hviletremor.

I motsetning til Alzheimers er hukommelsesproblemer typisk ikke et dominerende symptom tidlig i forløpet.

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens deles inn i tre kliniske undertyper, én atferdsvariant og to språkvarianter.

Atferdsvarianten viser seg ved uttalte personlighetsendringer, tvangshandlinger, aggresjon og hyperseksualitet. Manglende sosial dømmekraft og ukritisk atferd er vanlige symptomer. Atferden oppleves svært grenseoverskridende for andre.

Den ene språkvarianten viser seg ved at du får vansker med å finne de riktige ordene, og derfor famler etter ordene og bygger setningene opp på uforståelige måter. Det minner altså litt om språkproblemene som kan finne sted ved Alzheimers sykdom. Den andre språkvarianten viser seg ved redusert evne til å forstå innhold av ord og setninger.

I motsetning til Alzheimers er den rommelige orienteringsevnen forholdsvis intakt. Hukommelsen blir ofte påvirket senere i forløpet. Frontotemporal demens rammer ofte yngre mennesker sammenlignet med Alzheimers sykdom.

Når kontakte lege?

Hvis du eller en pårørende er bekymret for om du har Alzheimers sykdom, eller en annen form for demens, er det en god idé å kontakte fastlegen.

Mange eldre opplever at de ikke husker like godt som tidligere, eller opplever at de «surrer litt». Det behøver ikke bety at du har demens. Men hvis de kognitive problemene er så store at de går ut over dagligdagen, bør du kontakte lege.

Diagnosen bør stilles så tidlig som mulig, da dette øker mulighetene for behandling, og tiltak som bedrer livskvaliteten.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer