Hva er demens?

Demens er fellesbetegnelsen på en rekke hjernesykdommer som påvirker hukommelse, tenkning og evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter. Demens utvikler seg sakte, og påvirker med tiden evnen til å klare seg selv. I noen faser kan utviklingen gå raskere.

I Norge er det over 100 000 mennesker som lever med demens. Overvekt, diabetes, redusert hørsel, depresjon, hodeskader og høyt inntak av alkohol øker risikoen, men man knytter også arv til utviklingen av demens. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens (60-70 %), men det finnes flere typer demens (2).

Det er ofte de pårørende som merker de første tegnene på demens. Demens kan være sårt og vanskelig for alle involverte. Det er likevel lurt å søke hjelp så tidlig som mulig for å utelukke andre årsaker til symptomene (for eksempel depresjon, hjerneslag, infeksjon, medisinbivirkninger), og for å kunne få best mulig oppfølging om det skulle vise seg å være demens.

Syv råd for å forebygge demens

Hva innebærer en demensutredning?

Ved mistanke om demens, starter utredningen hos fastlegen. Han eller hun kan gjøre utredningen, og kan få hjelp av et «hukommelsesteam» fra kommunen hvis pasienten samtykker til det.

Bor vedkommende på sykehjem, kan sykehjemslegen ofte kunne gjøre demensutredning der. I noen tilfeller henviser fastlegen til spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved mistanke om demens hos yngre (3).

Fysisk undersøkelse

For å utelukke andre årsaker til symptomene, vil legen starte med å gjøre en kroppslig undersøkelse. Han eller hun vil blant annet lytte på hjerte og lunger, se etter tegn til infeksjon og dehydrering, teste nervesystemet, syn og hørsel. Legen vil også stille spørsmål om alkoholvaner og ernæring (1).

Blodprøver

Blodprøver tar man for å se etter andre sykdommer som kan trenge behandling, for eksempel lavt stoffskifte eller mangelsykdommer (1).

Medisingjennomgang

Legen vil se på hvilke medisiner man bruker, og om doseringen av disse er riktig. Noen legemidler kan ha bivirkninger i form av delirium (akutt forvirring) og kognitiv svikt (1).

Ville du kjenne igjen et akutt delirium? Mange helsepersonell gjør ikke det...

Bildeundersøkelse av hodet med CT eller MR

Ved bildeundersøkelse av hodet ser man etter sykdommer eller skader i hjernen. Eksempler er hjerneinfarkt, tumor, blødninger, eller hjernesvinn (atrofi), som kan være til stede ved demens (1).

Intervju med pårørende

Pårørende er ofte de som har lagt merke til endringer hos pasienten, og vil ofte være viktige støttespillere i en demensutredning. Pårørende kan i utgangspunktet kun bli involvert i utredningen om pasienten ønsker det.

Mentale funksjoner

Kartlegging av mentale (kognitive) funksjoner betyr at man blant annet tester hukommelse, konsentrasjon, logisk tenkning og språk. Vurderingen foregår som regel ved samtale med pasienten og pårørende, og ved å gjøre tester som typisk blir brukt i demensutredning som «Mini mental status evaluering» og «Klokketest» (1,4).

Vurdering av psykisk helse

Siden depresjon er en lidelse som på mange måter kan ligne på demens, blir det gjort en vurdering av om dette kan være årsak til symptomene (1).

LES OGSÅ: Symptomer på depresjon

Hvilke tester kan avdekke Alzheimers og demens?

Vurdering av førerkort og omsorgsansvar

Ved mistanke om demens, er legen pliktig til å gjøre en vurdering av om pasienten oppfyller helsekravene til førerkort. Om pasienten har mindreårige barn eller dyr, skal legen gjøre en vurdering av evnen til å ta vare på disse (1).

Diagnosen demens

Når utredningen er gjort, vil legen se på resultatet og vurdere om det oppfyller diagnosekriteriene for demens. Kriteriene går blant annet ut på om man finner svikt i hukommelse (særlig evnen til å huske nyere hendelser), om svikten påvirker hvordan pasienten gjør dagligdagse oppgaver, om det er svikt i funksjoner som planlegging, tenkning, dømmekraft eller følelsesrelaterte funksjoner. Tilstanden må ha vart i minst seks måneder (3).

Hva er normale tegn på aldring?

Kilder:

1. Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje for demens
2. FHI, Demens
3. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Utredning av demens
4. Store medisinske leksikon, Kognitive funksjoner

Kilder er sist hentet 13.10.21