Demens

Frontallappdemens kan gi dramatiske endringer i personligheten

Rammer ofte tidligere enn andre typer demens. Noen mister hemninger og kan få uakseptabel sosial oppførsel.

FRONTALLAPPDEMENS: Kan føre til symptomer som aggresjon, apati og egosentrisk oppførsel. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB
FRONTALLAPPDEMENS: Kan føre til symptomer som aggresjon, apati og egosentrisk oppførsel. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Frontallappdemens utgjør omkring 5–10 prosent av all demens.

Hva er frontallappdemens?

Frontallappdemens, eller frontotemporal demens, er en samlebetegnelse for forskjellige nevrodegenerative sykdommer som rammer panne- og/eller tinninglappene i hjernen.

Storhjernen består nemlig av fire hjernelapper, som er grovt avgrenset fra hverandre ved hjelp av større furer. I tillegg til panne- og tinninglappene har vi isselappen og bakhodelappen.

Hver av hjernens lapper har forskjellige funksjoner. Frontallappen har stor betydning for personligheten vår, og er viktig for empati, impulskontroll, planlegging av oppgaver, konsekvensforståelse, oppmerksomhet og språk.

Årsaken til frontallappdemens

I 30–40 prosent av tilfellene kan man forklare frontotemporal demens med at det oppstår mutasjoner i DNA-et. I resten av tilfellene er årsaken ukjent.

Tre typer frontotemporal demens

Det er etter hvert bred enighet om at man kan dele frontotemporal demens inn i tre kliniske undertyper – én atferdsvariant og to ulike språkvarianter. I praksis er det ofte overlapp mellom de tre typene.

1. Adferdsvariant

Atferdsvarianten viser seg ved tidlige endringer i personlighet og atferd. I starten av sykdommen blir pasienten innsiktsløs med manglende sosial dømmekraft. Pasienten kan ha repetitiv atferd og bli apatisk.

Atferden kan rett og slett virke bisarr og være preget av impulsive handlinger. Pasienten er egosentrisk, og uten forståelse eller innsikt for egen situasjon eller sykdom. Etter hvert i forløpet blir hukommelse og språk også påvirket.

2. Språkvariant 1

Språkvariantene kan vise seg på to forskjellige måter. Ved den ene varianten blir evnen til å finne de riktige ordene svekket. Ofte kan man famle etter ordene, og bygge setningene opp på en uforståelig måte.

3. Språkvariant 2

Den andre språkvarianten viser seg ved en redusert evne til å forstå innhold av ord og setninger. Senere i sykdomsforløpet blir hukommelsen påvirket, og atferden endrer seg som ved atferdsvarianten.

Symptomer ved frontallappdemens

Ved frontotemporal demens krymper panne- og/eller tinninglappen, noe som fører til flere og flere symptomer etter hvert som hjernelappene svinner hen. Hvilke symptomer man får avhenger av hvilke deler av hjernelappene som først blir påvirket.

Typiske symptomer er:

  • Dramatiske endringer i personlighet.
  • Uakseptabel sosial oppførsel.
  • Manglende selvinnsikt.
  • Tap av dømmekraft.
  • Lite empati overfor andre mennesker.
  • Hemningsløs, impulsiv, egosentrisk oppførsel.
  • Repetitive handlinger, som å smekke leppene, klappe eller trampe.
  • Ingen forståelse for konsekvensene av ens handlinger.
  • Aggresjon, eufori, angst eller apati.
  • Endret spisemønster, som oftest overspising.
  • Forsøker å spise objekter som ikke er mat.
  • Svekket evne til å finne de riktige ordene.
  • Svekket evne til å forstå betydningen av ord og setninger.
  • Vanskeligheter med å utføre sammensatte aktiviteter, som å betale regninger, sørge for egen medisinering eller holde oversikt over egen økonomi.
  • Motoriske symptomer som muskelstivhet eller balanseproblemer

Er frontallappdemens det samme som Alzheimers sykdom?

I likhet med Alzheimers sykdom er frontallappdemens en nevrodegenerativ demenssykdom. Det vil si at begge typer demens medfører kognitive svikt og andre funksjonstap som påvirker evnen til å fungere normalt i hverdagen.

Motsatt Alzheimers sykdom, hvor hukommelsen ofte er påvirket tidlig i forløpet, har mennesker med frontallappdemens som regel normal hukommelse til å begynne med.

Frontotemporal demens atskiller seg fra andre demenstyper ved at atferden eller språket er det første som blir påvirket. I det sene sykdomsstadie vil også hukommelsen bli svekket ved frontallappdemens.

Frontallappdemens debuterer ofte tidligere enn Alzheimers sykdom, typisk i 50 til 65 års alderen. Forløpet ved frontallappdemens kan være raskere enn ved Alzheimers sykdom.

Hva er prognosen?

Det finnes ingen behandling for frontotemporal demens. Sykdommen utvikler seg gradvis gjennom flere år, og med tiden blir pasienten ofte totalt pleietrengende.

Behandlingen består derfor hovedsakelig av forskjellige støttetiltak som fokuserer på å skape best mulig livskvalitet for pasienten og pårørende.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer