Over 100.000 personer lever med demens i Norge i dag, og det er forventet mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre.

Mange tror at man ikke kan påvirke hvordan hjernefunksjonen utvikler seg ettersom man blir eldre, men det er ikke riktig. Det er ikke sikkert man kan hindre hjernesykdom i å oppstå, men forskning viser at flere tiltak kan redusere risikoen for hjernesykdom, og bremse utviklingen av demens.

FHI opplyser at man tror omkring 40 prosent av all demens kunne vært forebygget.

Tidlige tegn på demens

Ingen magisk pille

Andreas Engvig er legespesialist i geriatri, forsker med doktorgrad i hukommelsestrening, og forfatter av boka «Demensbrems». Han legger vekt på at hjernehelse handler om en helhetlig tilnærming med gode hukommelsesvaner og levevaner gjennom hele livet.

– Du kan ikke ta én magisk pille for bedre hukommelse, for den eksisterer ikke, forteller han. Men det finnes tiltak som kan bedre våre odds for god hukommelse gjennom hele livet. Gode levevaner, legger han til.

Vær nysgjerrig og søk mentale utfordringer

Engvig forteller at man ikke nødvendigvis behøver å løse kryssord eller sudoku, men at det er viktig å stimulere hjernen positivt, slik at nervecellene man har blir styrket. Det kan man blant annet gjøre ved å være nysgjerrig og søke mentale utfordringer, men også ved å være sosial og ta vare på både hørsel og syn.

– Utdannelse, yrkesliv og en aktiv pensjonstilværelse er forbundet med lavere risiko for at hjernesykdommer som demens kommer til uttrykk, forteller han.

– Vi tror at folk som har holdt seg mentalt engasjert, og brukt hjernen aktivt gjennom hele livet, kan ha flere hjerneområder å spille på hvis andre områder blir satt ut av spill som følge av sykdom, forklarer han.

Hvilke tester kan avdekke Alzheimers og demens?

Utdannelse kan gi reservekapasitet

Bjørn Heine Strand er seniorforsker ved FHI, med fokus på aldring og helse, og spesielt Alzheimers sykdom og demens. Han understøtter poenget til Engvig om at en aktiv hjerne har mindre risiko for å bli syk, og forteller at utdannelse blant annet kan bremse utviklingen av demens.

– En av hypotesene som kan forklare dette er hypotesen om «kognitiv reserve». Hypotesen går ut på at jo høyere reservekapasitet i hjernen man har, jo bedre takler man demenssykdom, forklarer han. Hypotesen er at reservekapasiteten kan bli bygd opp ved å bruke og trene hjernen. Høy utdannelse er en markør for høyere reservekapasitet.

Med andre ord kan mennesker med høy utdannelse ha en syk hjerne, men fremdeles fungere bedre i hverdagen enn mennesker med lavere utdannelse og like syk hjerne.

– Men en trenger for all del ikke være en akademiker for å utfordre seg selv mentalt i hverdagen, understreker Andreas Engvig. Det handler mer om at man vedvarende trener hjernen og tilegner seg ny kunnskap, for eksempel ved å lese bøker, lære nye ferdigheter eller delta i en bridgeklubb.

Så arvelig er demens

Hold blodårene friske

Det er ikke bare mental stimuli som er viktig for hjernehelsen.

– En annen viktig ting man kan gjøre for å holde hjernen sunn er å passe på blodårene i hjernen, forteller Engvig.

Han forteller videre at nervecellene i hjernen er helt avhengig av kontinuerlig tilførsel av næring og oksygen, noe de får gjennom blodet. Hvis blodårene i hjernen tetner til, vil risikoen for blant annet blodpropp i hjernen øke, noe som fører til at hjernecellene blir syke og dør.

– Den beste måte å passe på blodårene i hjernen er ved å dumpe røyken, holde blodtrykket stabilt og innenfor normalområdet, og redusere både magefettet og blodkolesterolet, sier han.

Hva er afasi?

Tobakk tåkelegger hjernen

Engvig forteller at tobakksrøyk er blant det absolutt verste for hukommelsen.

– Tobakk tåkelegger hjernen, fastslår han. Og det er en klar sammenheng mellom tobakksrøyking og hukommelsessvikt. Produktene fra tobakksrøyk irriterer cellene i blodåreveggen og øker åreforkalkningen. Blodårene i hjernen blir dermed svekket.

– Selv små mengder tobakk øker åreforkalkningen betraktelig, forklarer han. Og åreforkalkning er som vi vet hovedårsaken til hjerneinfarkter.

Han forteller at selv én sigarett om dagen øker risikoen for hjerneslag med 25 prosent sammenlignet med dem som ikke røyker. Likevel oppfordrer Engvig til optimisme, for det er vist at en reduserer risikoen for demens betraktelig ved røykeslutt.

Røykeslutt og medisiner

– En koreansk studie viser at blant røykere som stumpet røyken og forble røykfrie i mer enn fire år, var risikoen for å utvikle demens redusert med 14 prosent i de påfølgende åtte årene, sammenlignet med dem som fortsatte å røyke, forteller Engvig.

Du er gartneren til din egen hjerne

– «God hjernepleie» er også viktig for å holde hjernen sunn, fastslår Engvig.

Og for de som synes begrepet er diffust og uforståelig vil han gjerne forklare hva han mener i detalj.

– Hjernepleie går ut på at man pleier hjernen på samme måte som man vil pleie for en plante. En plante trenger noen som steller med dem og gir dem pleie, noen som luker ugress, vanner og sørger for at det er næringsstoffer i jorden. Slik er det for hjernen også, sier han. Og i hjernen sitt tilfelle, er det en selv som er gartneren, legger han til.

Seks tegn på at du er avhengig av alkohol

Med andre ord går hjernepleie ut på at man lever på en måte som er skånsom og pleiende for hjernen. Hjernen blir blant annet pleiet og næret ved god søvn, et hjernesunt kosthold, et begrenset alkoholinntak og mindre stress i hverdagen.

– Kroniske søvnproblemer svekker hukommelsen, forteller Engvig. Det samme gjelder vedvarende stress og depresjon. Ved stress utskiller kroppen blant annet stresshormonet kortisol, og forskning viser at langvarig høye nivåer av kortisol kan være direkte skadelig for hjernen.

Engvig oppfordrer til at hver og en finner sin egen mestringsstrategi når det kommer til stress. For noen virker meditasjon, for andre vil dette nærmest være en stressende situasjon i seg selv. Fysisk aktivitet, turer i naturen, samtaler med venner og familie, eller samtale med en profesjonell psykolog er alle tiltak som kan være med på å redusere stress.

Aterosklerose - åreforkalkning

Hjernesunt kosthold

Engvig utdyper også hva han mener med et hjernesunt kosthold.

– Ofte hører man om «middelhavsdietten», og flere studier har konkludert med at dette er en gunstig diett for hjernen. Men de nordiske kostholdsrådene er faktisk ikke så annerledes, sier han.

De nordiske kostrådene anbefaler, likesom middelhavsdietten, et høyt inntak av frukt, grønnsaker, fisk, nøtter og grove kornprodukter. Samtidig bør man begrense inntaket av raffinert eller tilsatt sukker, samt bearbeidet rødt kjøtt. De største forskjellene på de nordiske anbefalingene og middelhavsdietten, er at vi i Norden bruker mer rapsolje enn olivenolje.

– Og i tillegg er vi strengere når det gjelder alkohol, forteller Engvig. Det er nok ikke så mange som er klar over at alkoholinntak påvirker hjernehelsen, men både fylla og et jevnt alkoholinntak på mer enn 14 enheter fordelt utover uken øker risikoen for demens senere i livet.

Gå ned i vekt med verdens sunneste kosthold

«70 er det nye 60»

Det er tydelig at man ikke bare kan løse et kryssord i ny og ne for å holde hjernen sunn over tid. Hjernehelse handler i stedet om sunne livsvalg gjennom hele livet. Men er det mulig å helt unngå hjernesykdom?

– Nei, dessverre, sier Engvig. Man kan gjøre tiltak for å optimalisere hjernehelsen sin og likevel utvikle demens. Men tiltakene vil redusere risikoen for at man utvikler hjernesykdom, fastslår han.

Så hvordan ser fremtiden ut for hjernehelsen i Norges befolkning?

Bjørn Heine Strand fra FHI forteller at det er noe som tyder på at «70 er det nye 60» i forhold til hjernehelsen.

– Vi har lenge sett at vi lever lengre, sier han. Men spørsmålet er om dagens eldre er sprekere enn gårsdagens eldre? Det er flere hypoteser omkring dette. En av dem er at fordi de eldre stadig blir eldre, så er de også skrøpeligere.

Demens kan deles inn i tre stadier

– En annen hypotese går ut på at man skyver årene med skrøpeligheten foran oss, og komprimerer årene med dårlig helse og funksjon mot stadig høyere aldre, forteller han. Man kan da tenke seg at en 70-åring i dag er like frisk som en 60-åring var tidligere. En del nye undersøkelse tyder på en slik komprimering, sier han.

Sosiale ulikheter gir økende forskjeller i hjernehelsen

Andreas Engvig er imidlertid bekymret for at forskjellene mellom nordmenns hukommelse vil øke i årene som kommer, sammen med de sosiale ulikhetene i samfunnet.

Hyperlipidemi: Høyt kolesterol

– De som allerede har gode forutsetninger for bedre hukommelse, vil i enda større grad forbedre sine odds, spår han. Ikke alle har de personlige ressursene eller de sosiale forholdene som gjøre at man kan følge rådene for bedre hjernehelse. Mange mennesker føler det uoverskuelig å søke hjelp for depresjon, spise hjernevennlig eller oppsøke lege for blodtrykkssjekk.

Engvig påpeker at man ikke bare har et ansvar som enkeltindivid, men at samfunnet også har et ansvar for å legge til rette slik at hvert individ kan velge en helsefremmende og aktiv vei gjennom livet.

– Politisk bør man for eksempel senke avgifter på frukt og grønt, og samtidig øke sukkeravgiften, sier han. Man bør sikre god hørselshelse i befolkningen, og styrke innsatsen for behandling av rusmiddelproblemer og avhengighet. Og man bør tilrettelegge for at voksne som ønsker det kan stå i jobb enda lengre, i stedet for å bli «tvunget» til å gå av med pensjon, legger han til.

– I Norge har vi flere flinke fagpersoner og interesseorganisasjoner som arbeider for bedre hjernehelse i befolkningen, forteller Engvig. Men politisk er det enda et stykke å gå, avslutter han.

Kilder:

1) FHI: Demens