Demens

Fem myter om demens

Det finnes mange misforståelser og fordommer når det gjelder demens.

DEMENS: Påvirker en rekke funksjoner i hjernen. Bilde: pathdoc / Shutterstock / NTB
DEMENS: Påvirker en rekke funksjoner i hjernen. Bilde: pathdoc / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Myte 1: Demens er én sykdom

Demens er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer i hjernen, som påvirker atferd og evnen til å huske, tenke, kontrollere følelser og utføre praktiske daglige aktiviteter.

Myte 2: Alzheimers sykdom og demens er det samme

Det er en vanlig oppfattelse at Alzheimers sykdom og demens er det samme. Det er ikke riktig. Alzheimers sykdom er imidlertid den vanligste årsaken til demens, og utgjør omkring 60 prosent av alle tilfeller med demens.

Det finnes mange andre årsaker til demens, blant annet vaskulær demens, frontotemporal demens, parkinsons sykdom med demens, huntingtons sykdom med demens, og Lewy-body demens.

Man kan blant annet også utvikle demens på bakgrunn av alkoholoverforbruk, hodetraumer, hjernetumorer eller infeksjoner.

Myte 3: Demens påvirker bare hukommelsen

Demens medfører kognitiv svikt med svekket hukommelse. Men det er ikke bare hukommelsen som blir påvirket.

Andre hjernefunksjoner, som planlegging, tenkning og abstraksjon, svikter som regel også, og fører til at personen med demens klarer seg mindre godt i hverdagen. For eksempel kan man ha vanskelig for å kommunisere og finne de riktige ordene, virke forvirret eller ha vanskelig for å planlegge og organisere, eller utføre oppgaver i hverdagen.

Det er også vanlig at den følelsesmessige kontrollen svikter, og personer med demens kan ofte bli mer irritable, følelsesmessige ustabile eller apatiske. Upassende oppførsel, paranoide ideer eller endringer i personligheten er ikke uvanlig.

Myte 4: Demens er en del av den naturlige aldringen

Risikoen for å få en demenssykdom stiger med alderen, men også yngre mennesker kan få demens. Selv om demens hovedsakelig er knyttet til høy alder, er det ikke en del av den naturlige aldringen. Demens skyldes sykdom, ikke alder.

Det er vanlig at man med alderen av og til kan glemme hvor man har parkert bilen eller lagt nøklene. Demens gir mer alvorlige symptomer, og påvirker vår evne til å klare oss selv. Det kan være at man glemmer hvordan man betaler regninger, eller hvordan man lager en middagsrett man tidligere har kunnet trylle fram fra hukommelsen.

De fleste sykdommene som gir symptomer på demens kan ikke helbredes. I flere av tilfellene er det likevel behandlingsmuligheter som kan lindre symptomene og føre til bedring i en eller annen grad. Det er derfor viktig å avklare hvilken sykdom som har utløst demensen, slik at man kan legge en god plan for behandlingen.

Myte 5: Det er ikke mulig å bremse utviklingen av demens

Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utviklingen av demens. Likevel antar man at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging.

Lommelegen har tidligere snakket med Andreas Engvik, legespesialist i geriatri, forsker med doktorgrad i hukommelsestrening og forfatter av boka «Demensbrems». Han legger vekt på at hjernehelse handler om gode hukommelsesvaner og levevaner gjennom hele livet.

Han anbefaler et hjernesunt kosthold, begrenset alkoholinntak, gode søvnvaner, og fysisk aktivitet. I tillegg anbefaler han å dumpe røyken, og passe på syn og hørsel. Alle disse faktorene medvirker til å holde hjernen sunn.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer