Er demens arvelig?

Demens er en relativt vanlig hjernesykdom i den eldre befolkningen. Forekomsten av demens øker med økende alder, men er sykdommen også arvelig?

DEMENS: Demens er en hjernesykdom som blant annet gir redusert hukommelse. Forekomsten av sykdommen øker med økende alder. Foto: LightField Studios / NTB
DEMENS: Demens er en hjernesykdom som blant annet gir redusert hukommelse. Forekomsten av sykdommen øker med økende alder. Foto: LightField Studios / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er demens?

Demens er et fellesbegrep for sykdommer som rammer hjernen og blant annet påvirker hukommelse, atferd og medfører tap av mange funksjoner. Sykdommen er kompleks og kan gi utslag på mange områder.

Demens forekommer oftest i høyere aldersgrupper, og det finnes mange forskjellige demenssykdommer.

Ofte kan det foreligge kombinasjon av flere typer demens hos samme person. Den vanligste typen demens er Alzheimers sykdom, i tillegg finnes det andre demens sykdommer slik som blant annet vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, frontallappsdemens og sekundær demens. Denne artikkelen vil fokusere på Alzheimers sykdom. (1, 2)

Risikoen for å utvikle demens

Risikoen for å utvikle demens er tydelig forbundet med alder. Jo eldre man er, jo større er sannsynligheten for å utvikle demens. I Norge er det anslått at hos de over 70 år er det 14,6 % som har demens, og i gruppen over 90 år er det 48,1 % Det er viktig å huske at finnes ulike typer demens, og alvorlighetsgraden kan variere fra mild til alvorlig. (1)

Arv og Alzheimer

Den desidert sterkeste risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom er, som ved annen demenssykdom, alder. Ser man bort fra alder er familiehistorie på Alzheimer den nest sterkeste risikofaktoren.

Når man snakker om arv er det svært viktig å ha begrepene klare. Det er stor forskjell på en sykdom som er arvelig, og muligheten for å arve et gen som kan disponere og øke risikoen for å få sykdommen. Det sistnevnte er som regel tilfellet ved Alzheimer sykdom, der du har en genvariant som gir økt risiko for utvikling av sykdommen, men sykdommen er ikke direkte arvelig.

Det finnes Alzheimer sykdom som er arvelig. Denne sykdommen kalles ofte familiær Alzheimers sykdom, og er heldigvis mye sjeldnere enn "vanlig" Alzheimers sykdom. Du kan lese mer om familiær Alzheimers sykdom nederst i artikkelen. (1, 2, 3, 4, 5)

ALZHEIMER OG GENER: Tilstedeværelse av enkelte gener gjør at man har noe økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Foto: pikselstock / NTB
ALZHEIMER OG GENER: Tilstedeværelse av enkelte gener gjør at man har noe økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Foto: pikselstock / NTB Vis mer

Alzheimer og gener

Som nevnt over er alder den viktigste risikofaktoren for å utvikle Alzheimer, jo eldre du blir jo høyere er risikoen for å få sykdommen. Men enkelte typer gener øker også risikoen for å kunne utvikle Alzheimers sykdom. Genene våre får vi fra både mor og far.

Når det kommer til Alzheimers sykdom og gener ser man at rundt 40 til 80 % av de med Alzheimer uttrykker en variant av genet apolipoprotein 4, som de har arvet fra minst en av sine foreldre. Apolipoprotein 4 forkortes ofte til ApoE4. Hvis du arver dette genet fra en av dine foreldre har du rundt tre ganger høyere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Det er svært viktig å være klar over at dette ikke betyr at du vil få sykdommen.

Så stor er risikoen hvis du har en foreldre med Alzheimer

Hvis utgangsrisikoen for å utvikle Alzheimer i den generelle befolkningen er 5 %, vil det bety at hvis du har en foreldre med Alzheimers sykdom, og du arver genvarianten, er risikoen for at du utvikler Alzheimer rundt 15 %. Det betyr samtidig at det er 85 % sannsynlighet for at du ikke får sykdommen. De fleste med en familiehistorie på sykdommen vil altså ikke utvikle Alzheimer. Det er viktig å understreke at det fortsatt er mye vi ikke vet om demens og Alzheimer, og det foregår mye forskning på området.

Tilstedeværelse av ApoE4 er ikke nødvendig for å utvikle Alzheimers sykdom, dette betyr at også personer uten tilstedeværelse av dette genet, som ikke har familiehistorie på Alzheimers, kan utvikle sykdommen. (1, 2, 3, 4, 5)

LES OGSÅ: Hvordan forebygge demens?

Typen familiær Alzheimers sykdom - sjelden form for Alzheimer

Det er viktig å skille mellom Alzheimer sykdom beskrevet ovenfor og familiær Alzheimer. Familiær Alzheimers sykdom er tilnærmet autosomal dominant arvelig og er knyttet til spesifikke mutasjoner i gener. Det betyr at hvis en av foreldrene dine har denne tilstanden har du 50 % sannsynlighet for å selv arve den. Familiær Alzheimers sykdom er heldigvis svært uvanlig, både i Norge og på verdensbasis. Ved familiær Alzheimer inntreffer sykdommen ofte i ung alder, gjerne under 65 år, og omtales derfor noen ganger som early onset Alzheimers disease.

Det er viktig å bemerke at Alzheimers sykdom og andre demens former også kan oppstå tidlig, altså under 65 år, uten at det foreligger genmutasjoner som ved familiær Alzheimers sykdom. Arvegangen vil da kunne være helt forskjellig fra familiær Alzheimers sykdom. (2, 3, 5)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer