Demens med Lewy-legemer

Utgjør omkring 15 prosent av alle demenstilfeller. Symptomene svinger mye, og kan gå over like plutselig som de kom.

DEMENS MED LEWY-LEGEMER: Rammer som regel personer over 70 år. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB
DEMENS MED LEWY-LEGEMER: Rammer som regel personer over 70 år. Bilde: LightField Studios / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Demens med Lewy-legemer (DLL) er en sykdom i hjernen som er kjennetegnet ved høy forekomst av avleiringer, såkalte Lewy-legemer, i hjernens celler.

Forekomst

DLL utgjør omkring 15 prosent av alle demenstilfeller. De fleste som får demens med Lewy-legemer er over 70 år.

Hvorfor får man demens med Lewy-legemer?

Årsaken til demens med Lewy-legemer er enda ukjent. Det er ingen kjente risikofaktorer, og utviklingen av sykdommen kan se ut til å være tilfeldig.

Symptomer ved DLL

Demens med Lewy-legemer har både kognitive, psykiske og motoriske symptomer. Symptomene er svingende, og en person som er syk kan plutselig bli fjern og uoppmerksom. Dette kan så gå over like plutselig som det kom, og personen virker da mer våken og oppmerksom igjen.

Typiske symptomer er:

  • Svingende oppmerksomhet.
  • Redusert evne til å planlegge, iverksette og gjennomføre sammensatte mentale problemstillinger.
  • Periodevise synshallusinasjoner, hvor personen ser ting som ikke finnes. Hallusinasjonene kan dukke opp ved dårlig belysning eller i skumringen. For eksempel kan en gardin oppfattes som en kvinne i en lang kjole, eller en pute i sofaen kan se ut som en sovende katt.
  • Vrangforestillinger, for eksempel mistenksomhet mot familiemedlemmer, eller følelsen av at det er andre i rommet.
  • Stivhet i armer og ben
  • Treghet i bevegelsene
  • Rystelser i armer og ben ved hvile, såkalt hviletremor.
  • Endret søvnmønster med økt søvn i dagtiden, skremmende drømmer og kraftige bevegelser ved nattesøvn, og forvirring ved oppvåkning.
  • Depresjoner
  • Tidlig i forløpet er ikke hukommelsesproblemer et dominerende symptom.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer. I tillegg kan det være nødvendig med blodprøver, og spesialundersøkelser av hjernen med bildediagnostikk for å skille mellom andre sykdommer i hjernen.

Noen ganger er det nødvendig å henvise pasienten til en spesialist i nevrologi, geriatri eller psykiatri.

Andre liknende diagnoser

Noen av de vanligste differensialdiagnoser er:

  • Delirium. Delirium kan ofte forveksles med DLL, da man ved delirium også har svingende symptomer som forvirring, kognitiv påvirkning og psykiske symptomer.
  • Andre demenssykdommer som Alzheimers sykdom eller vaskulær demens. Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som påvirker atferd, evnen til å huske og tenke, og til å utføre dagligdagse aktiviteter. Det er derfor flere andre demenssykdommer som deler fellestrekk med DLL.
  • Parkinson sykdom. DLL og parkinsons sykdom deler blant annet symptomer som hviletremor, treghet i bevegelser og stivhet i armer og ben. Personer med parkinsons sykdom utvikler ofte kognitiv svikt og demens.
  • Depresjon. Kan mistolkes som demens. Depresjon kan i likhet med demens påvirke blant annet hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet.
  • Bivirkninger fra medisin kan gi symptomer som påvirker både hukommelse, konsentrasjon, motorikk og psyke, og dermed ligner demens. Dette er relativt vanlig, spesielt hos eldre som får mange ulike medikamenter.

Behandling

Det finnes ingen medisiner som kan kurere demens med Lewy-legemer. Behandlingen består derfor i å skape best mulig livskvalitet for pasient og pårørende med en rekke støttetiltak, som fallalarm, hjemmehjelp, avlastningsopphold eller ulike botilbud.

Det er en god idé, både for pasient og pårørende, å ta kontakt med en interesseorganisasjon, for støtte og informasjon.

Medisinsk behandling er rettet mot symptomene. For eksempel kan man få medisiner mot parkinson som kan hjelpe mot treghet i bevegelser, stivhet i armer og bein, og hviletremor. En del har nytte av medisiner som også blir brukt ved Alzheimers sykdom. Depresjon blir behandlet etter vanlige retningslinjer.

Det er viktig å vite at antipsykotiske medisiner kan være direkte farlig for personer med demens med Lewy-legemer. Disse medisinene kan medføre kraftig motorisk og mental forverring av tilstanden.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer