Demens kan deles inn i tre stadier

Demens kan deles inn i tidlig, midt og sent stadium, eller som mild, moderat og alvorlig demens.

DEMENS: Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen og gir ulike funksjonstap, blant annet redusert hukommelse. Foto: LightField Studios / NTB
DEMENS: Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen og gir ulike funksjonstap, blant annet redusert hukommelse. Foto: LightField Studios / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er demens?

Demens er et fellesbegrep for sykdommer som rammer hjernen, og blant annet påvirker hukommelse, atferd og medfører tap av mange funksjoner. Sykdommen er kompleks, utvikler seg gradvis, og kan gi utslag på mange områder av dagligdagse funksjoner.

Det er mange forskjellige demenssykdommer, og ofte kan det foreligge av flere typer hos samme person. Den vanligste typen demens er Alzheimers sykdom, i tillegg finnes det andre demens sykdommer slik som vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, frontallappsdemens og sekundær demens.

Denne artikkelen vil fokusere på Alzheimers sykdom og når det omtales som demens er det basert på Alzheimers demens. (1, 2)

Ulike stadier

Grovt kan man dele utviklingen av demens inn i tre stadier – tidlig, midt og sent stadium. Også omtalt som mild, moderat og alvorlig demens. Demens er en sykdom som ofte utvikler seg gradvis, og blir verre over tid.

Hvor lang tid utviklingen av demens tar vil kunne variere fra person til person, men etter at diagnosen er stilt dør de fleste i løpet av en tiårsperioden, enten av demensen eller andre årsaker. Per dags dato har vi dessverre ingen medisiner som kan stoppe utviklingen. (1, 3, 4)

LES OGSÅ: Hvordan forebygge demens?

Tidlig stadium – mild demens

I et tidlig stadium av demens kan symptomene på sykdommen være små, og det er kanskje bare nærmeste omgangskrets som merker en forskjell. Ofte kan personer som har tidlig demens leve mer eller mindre normalt.

Det kan oppstå endringer i hukommelse og andre kognitive funksjoner, som kan gi utslag i blant annet at man glemmer mer i hverdagen, for eksempel hvor ting er, glemmer avtaler og nylige samtaler. Kjente ord kan bli glemt, og det kan bli vanskelig å uttrykke seg riktig.

Det å løse oppgaver og løse problemer kan være vanskelig å utføre, da både prosessen med gjennomføring og tidsbruk blir vanskelig å vurdere. Personen kan også få problemer med å orientere seg, selv på kjente steder. Og man kan oppleve at personen kan endre personlighet eller fremstå stresset. Mange mister interesse og kan fremstå litt apatisk, eller det kan forekomme andre endringer i humøret, gjerne i negativ forstand. (3, 4, 5)

Moderat demens

Ved moderat demens øker symptomene både i utbredelse og alvorlighetsgrad. Mye av symptomene beskrevet ovenfor er også til stede ved moderat demens, men enda mer uttalte. Personen er enda mer glemsom, og har økende problemer med hukommelsen, det er ikke bare nylige hendelser som blir glemt, men også hendelser tidligere i livet. Man kan glemme egen bostedsadresse, hvor man gikk på skole og lignende. Hvis man er ute og går kan personen gå seg vil da det er vanskelig å finne tilbake til hjemmet.

Det blir stadig mer utfordringer i dagliglivet, både med gjøremål, hygiene, sikkerhet, ta egne medisiner og økonomi.

Endringer i personlighet kan være enda mer tydelig ved moderat demens. Ved moderat demens er det mer åpenbart at en person lider av demens, og det er ikke bare nærmeste omgangskrets som merker endringer, redusert hukommelse og/eller påfallende atferd. Endring i atferd er ikke uvanlig og hallusinasjoner forekommer også. Ved moderat demens kan personen ikke bare glemme hva som har hendt, men også finne på nye historier som egentlig ikke har funnet sted. (3, 4, 5)

STØTTE: Ved økende alvorlighetsgrad av demens vil det også være behov for økende støtte til ulike ting i hverdagen. Foto: pikselstock / NTB
STØTTE: Ved økende alvorlighetsgrad av demens vil det også være behov for økende støtte til ulike ting i hverdagen. Foto: pikselstock / NTB Vis mer

Alvorlig demens

Ved alvorlig demens er tilstanden så langtkommet at personen ikke kan bo hjemme alene lengre. Det er derfor vanlig at personer med alvorlig demens bor på institusjon.

Personer med alvorlig demens klarer ikke gjennomføre dagligdagse gjøremål selv. Uten tilsyn er daglige gjøremål slik som matlaging, hygiene, ta medisiner, gå ut en tur og lignende, ikke bare vanskelig å gjennomføre, men kan også være direkte farlig. Evnen til å gjennomføre handlinger kan også være svært påvirket, og det er ikke uvanlig at man trenger hjelp med spising, forflytting, toalettbesøk og lignende. Kroppens funksjoner kan også svikte, slik at de fysiske utførelsene som bevegelse, svelge mat, ha blærekontroll kan også bli påvirket.

Hukommelsen er svært redusert, ikke bare de nyeste hendelsene er påvirket. Det er dessverre ikke uvanlig at en foreldre ikke klarer å gjenkjenne sine egne voksne barn når demensen er uttalt.

Personlighetsforandringer kan være svært framtredende, blant annet i form av sinne og aggresjon. Andre kognitive funksjoner, slik som språk kan også bli påvirket, og det å føre en samtale kan være svært vanskelig. (3, 4, 5)

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, Demens 2) Øksengård A.R, Engedal K. (2002). Arvelige forhold ved Alzheimers sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2002, 122: 530–1 3) Store medisinske leksikon, demens 4) Mayo Clinic, Alzheimer's stages: How the disease progresses 5) Alzheimer's association, Stages of Alzheimer's

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer