Alzheimers sykdom er en sykdom som helst rammer eldre mennesker, og gjør dem stadig dårligere fungerende og sosialt dårlig tilpasset som følge av progredierende forandringer i hjernen. Demens er en tilstand hvor det foregår en svekkelse av hukommelse, oppmerksomhet, oppfatningsevne, tenkeevne, forståelse, språk, innsikt, planlegging og praktisk evne. Det folkelige ordet for dette er senilitet.

Det finnes flere ulike typer demens, men de kroniske demenssykdommene domineres av Alzheimers sykdom. Andre vanlige typer er vaskulær demens og demens ved Parkinsons sykdom.

LES OGSÅ: Demens: Ulike typer og symptomer.

Hva skjer i hjernen?

Ved Alzheimers sykdom sees forandringer kjent som senile plakk og proteinavleiringer i dype strukturer i hjernen. Disse forandringene begynner å oppstå mange år før man ser symptomer på tilstanden. Det finnes flere teorier vedrørende årsaken til Alzheimers sykdom og hvorfor disse avleiringene oppstår, og de viktigste dreier seg om proteinene amyloid beta og tau, og at det skjer en proteinavleiring og flokedannelse som blant annet er tenkt føre til skade og død av nerveceller i hjernen, med assosiert betennelse.

Tidlige tegn på demens

Sykdommen går langsomt sin gang, med gradvis større og større henfall av nerveceller og koblinger mellom disse. Det skjer også flere andre biokjemiske prosesser, blant annet ser man en reduksjon av signalstoffet acetylkolin, som er et av angrepspunktene ved den medikamentelle behandlingen som tilbys, der man forsøker øke konsentrasjonen av dette viktige signalstoffet.

Det er først og fremst panne- (frontal-), tinning- (temporal-) og isselappene (parietallappene) som rammes ved Alzheimers sykdom.

Hva kan man gjøre?

Det forskes mye på demens, og vi lærer hele tiden mer om Alzheimers sykdom. Tilstanden kan per i dag ikke kureres, og sykdommens progresjon kan ikke stoppes, men det finnes likevel visse medikamentelle behandlingstiltak som til en viss grad kan påvirke symptomene.

Vaskulær demens

Demenssykdommene krever store ressurser av samfunnet og vi er tjent med å behandle dem så optimalt som mulig. Mange pasienter kan bli hjulpet med ulike tiltak som kan lette deres daglige tilværelse med de problemer og begrensninger som den progredierende sykdommen medfører.

Dette inkluderer aktivitetstilbud og en rekke offentlige omsorgstilbud, og etter hvert også opphold på sykehjem eller lignende institusjoner. Videre omtales medikamentelle behandlingsalternativer ved Alzheimers sykdom.

Medisiner

Flere medikamenter under utvikling og utprøving, men det finnes per nå fire preparater på markedet i Norge til behandling av Alzheimers sykdom:

De tre første av disse medikamentene er såkalte kolinesterasehemmere, og reduserer effekten av et enzym kalt acetylkolinesterase, som bryter ned signalstoffet acetylkolin i hjernen. Dette signalstoffet er et nøkkelstoff vedrørende hjernens funksjoner, og symptomene ved Alzheimers sykdom skyldes blant annet en reduksjon av dette signalstoffet.

Donezepil, Rivastigmin og Galantamin øker konsentrasjonen av acetylkolin i nervecelleendene der signaloverføringer skjer, og kan således redusere symptomene noe. Selv om det er forskjeller i de tre legemidlenes virkningsmekanismer, er det ikke sikre holdepunkter for at dette har betydning for effekten. Effekten er svak til moderat, og preparatene er hovedsakelig indisert i de første fasene av sykdommen.

Memantin er en såkalt partiell NMDA-hemmer og har en annen virkningsmekanisme, og er først og fremst indisert ved behandling av mer alvorlig demens. Preparatet tolereres godt, og kan brukes alene eller i kombinasjon med en kolinesterasehemmer. Effekten av Memantin er også svak til moderat.

Hva er målet med behandlingen?

Når man behandler Alzheimers sykdom med disse medikamentene ønsker man å oppnå en bedring av symptomene, men også at funksjonsnivået stabiliserer seg. Medikamentene kan bidra til økt initiativ, sosial tilstedeværelse og oppmerksomhet - medikamentene kan bidra til at en pasient kan klare seg lengre hjemme, men de bremser ikke utviklingen av sykdommen. Likevel kan det på tross av at det ikke endrer prognosen bety mye for den enkelte pasienten og pårørende at man kan fungere lengre i dagliglivet. Effekten av medikamentene kan man måle med tester som vurderer mental funksjon.

Hvilke tester kan avdekke Alzheimers og demens?

Som nevnt er effekten av samtlige medikamenter mild til moderat, og de virker heller ikke likt hos alle - hos noen vil bivirkninger kunne utveie begrensede positive effekter. Av alle pasientene med Alzheimers sykdom som får medikamentell behandling, vil rundt 70% ha uforandrede eller bedre kognitive testresultater etter 6 måneder, i forhold til rundt 50% i kontrollgruppen som ikke fikk medikamentet.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene opptrer noen dager etter oppstart av behandling og etter doseøkninger. Kvalme, brekninger, diaré, magesmerter og fordøyelsesbesvær er de vanligste. Andre bivirkninger kan også forekomme, som vekttap, dårlig appetitt, svimmelhet, hodepine, skjelvinger, søvnløshet og tretthet.

Overdoser av antikolinerge medikamenter kan resultere i alt for høye konsentrasjoner av acetylkolin, og kan gi en alvorlig tilstand kjent som en kolinerg krise. Symptomene er anstrengt pust, svette, spyttsekresjon, lav puls og lavt blodtrykk, kramper og nedsatt muskelkraft kan også forekomme. Tilstanden behandles med atropin. (4)

Man vet ikke på forhånd hvilke pasienter som vil ha nytte av medikamentene, men de bør på forhånd ha blitt utredet grundig og diagnosen skal være stilt med stor sannsynlighet.

Behandlingsplan

Det bør legges en behandlingsplan, med opplysninger om hvem som har hovedansvar for behandlingen og hvem som skal gjøre hvilke omsorgsoppgaver, kontaktrutiner, overordnede mål med den medikamentelle behandlingen, og så videre. Behandlingen bør følges tett opp, spesielt til å begynne med, og pasientens funksjon bør vurderes regelmessig.

Endring i medisinering bør ikke skje samtidig med andre brå eller store omfattende forandringer i livet, for eksempel flytting til en institusjon. Dersom bivirkningene av medikamentene utveier de positive effektene, om de foreligger, bør man vurdere å bytte eller seponere dem.

Å være pårørende til en med demens er krevende

Andre medisiner ved demens

Andre medikamenter kan bli nødvendige ved demens, blant annet for å behandle vrangforestillinger, angst, depresjon, uro og søvnvansker, apati og aggressivitet.

Videre er det viktig å huske på at eldre og demente mennesker er spesielt utsatte for bivirkninger og interaksjoner som følge av behandling med multiple medikamenter samtidig - dette inkluderer medikamenter til behandling av demens. Slike pasienter er utsatte for å få en akutt, reversibel forvirringstilstand kjent som delir.

Forskere kan ha funnet en ny behandling mot Alzheimers sykdom

Norske forskere tilknyttet Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus har i samarbeid med forskere fra flere andre land nylig publisert en studie der de ser på en potensielt helt ny retning med tanke på behandling av Alzheimers sykdom.

Forskerne mener at det ved Alzheimers sykdom skjer en opphopning av avfallsstoffer i hjernen som medfører celleskade og -død, og at det i denne prosessen også skjer en opphopning av skadede mitokondrier. Mitokondrier er organeller (strukturer som utfører oppgaver i celler), som kan sees på som cellenes energikraftverk, som er viktige for svært mange av cellenes funksjoner. Skadede mitokondrier gir økt stress i cellene, og en opphopning av disse kan medføre celledød.

Den aktuelle behandlingen går ut på å stimulere cellene til å selv rense opp i skadede mitokondrier, og dette har i studiet vist seg å ha en betydelig positiv effekt, blant annet på mus. Man går nå videre til kliniske forsøk av denne behandlingen på mennesker, som skal gjøres i Danmark.

Kilder:

1) BMJ Best Practice, Alzheimer’s dementia 2) Felleskatalogen, Midler mot demens 3) 3) UiO: Institutt for klinisk medisin, Kan ha funnet kur mot Alzheimer 4) SML - Kolinerg krise.
Artikkelen er delvis basert på eldre artikkel på Lommelegen, opprinnelig skrevet av: Roar Pedersen, lege, 2004.