Alois Alzheimer - mannen bak sykdommen

Sykdommen som senere har blitt oppkalt etter Alois Alzheimer, ble første gang beskrevet i 1906. I tillegg til symptomene beskrev han helt spesielle funn i hjernen.

ALOIS ALZHEIMER: Den tyske legen og nevropatologen Alois Alzheimer (1864-1915). Alzheimer var professor i psykiatri og nevrologi i universiteten i Wroclaw, Polen. Foto: NTB Scanpix/Science Photo
ALOIS ALZHEIMER: Den tyske legen og nevropatologen Alois Alzheimer (1864-1915). Alzheimer var professor i psykiatri og nevrologi i universiteten i Wroclaw, Polen. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ekspert på ørevoks!

Alois Alzheimer ble født i Bavaria i 1864. Han utdannet seg til lege og tok doktorgraden på de små kjertlene i øregangen som produserer ørevoks.

Imidlertid var det nevropatologi som ble hans store lidenskap - en gren av medisinen hvor man undersøker hjernen og nervevev etter at pasienten er død.

Han arbeidet dessuten på et asyl i Frankfurt og München, og det var i München han først beskrev sykdommen som senere skulle få hans navn.

1. gang beskrevet i 1906

I 1906 la han frem resultatene fra en kvinne som døde på asylet i en alder av 51 år. Kvinnen hadde hatt symptomer i ca. 5 år, hun ble gradvis mindre og mindre i stand til å ta vare på seg selv hjemme, hun var desorientert, hadde dårlig hukommelse, problemer med å lese og skrive.

Symptomene økte gravis inntil hun fikk hallusinasjoner, vrangforestillinger og store mentale funksjonsproblemer.

Spesielle funn i hjernevevet

Dr. Alzheimer undersøkte kvinnens hjerne og fant at hjernebarken var tynnere enn normalt. Dessuten påviste han helt spesielle celleforandringer i hjernens grå substans, og senere undersøkelser bekreftet at disse forandringene forekommer ved et spesielt sykdomsbilde, lidelsen som senere har blitt oppkalt etter Alois Alzheimer.

Diagnosen Alzheimers sykdom stilles i dag på nesten samme måte nå som på Alzheimers tid. Alois Alzheimer døde selv av hjertesvikt i 1915, kun 51 år gammel.

Revisjon 13.11.2018

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer