Vannhode

Hvis hjernevæsken hindres på en eller annen måte, kan den hope seg opp. Hodet hos barn kan da vokse og bli unormalt stort.

VANNHODE: Vannhode oppstår når hulrommene i hjernen fylles med for mye hjernevæske. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANNHODE: Vannhode oppstår når hulrommene i hjernen fylles med for mye hjernevæske. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vannhode har den medisinske betegnelsen hydrocephalus eller hydrocefalus.

Hjernevæske

Hulrommene i hjernen (hjerneventrikler, ventriculi cerebri) lager hele tiden hjernevæske. Hver dag lages det cirka en halv liter hjernevæske. Hvis væsken hindres på en eller annen måte, kan det hope seg opp. Hos små barn er ikke hodeskallen vokst helt sammen, og hodet kan da bli kjempestort.

Hjernevæsken flyter rundt hjernen, og ned langs ryggmargen. Oppe på toppen av hjernen, blir hjernevæsken sugd opp av små blodårer. På den måten forsvinner hjernevæsken inn i blodet og blander seg med det. Noe av hjernevæsken forsvinner inn i blodårer langs ryggraden.

Hjernevæsken beskytter hjernen og ryggmargen mot slag og støt. Hjernen flyter i hjernevæsken og presses derfor ikke mot hjerneskallen av sin egen tyngde. Hver dag lages det rundt en halv liter med hjernevæske. Det er stor trafikk med hjernevæske som lages, væske som flyter rundt i systemet og væske som tas opp av blodårene.

Ryggmargsbrokk og vannhode er to tilstander som ofte forekommer samtidig.

SKAPER TRYKK PÅ HJERNEN: Vannhode kan skyldes hjernesvulst, arr etter blødning, hjernhinnebetennelse, eller en medfødt feil. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SKAPER TRYKK PÅ HJERNEN: Vannhode kan skyldes hjernesvulst, arr etter blødning, hjernhinnebetennelse, eller en medfødt feil. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er vannhode?

Vannhode oppstår når hulrommene i hjernen fylles med for mye hjernevæske. Det skyldes enten at væsken ikke flyter fritt mellom hulrommene på grunn av en hindring, eller at den ikke suges opp som den skal.

Det kan skyldes hjernesvulst, arr etter blødning (særlig hos babyer som er født premature) eller hjernhinnebetennelse, eller en medfødt feil. Dette kan oppstå både hos barn og voksne.

Når vi blir født, er ikke hodeskallen grodd sammen. Det tar omtrent halvannet år før den er helt sammengrodd. Hvis trykket i hodet stiger hos et barn der hodeskallen ikke er grodd helt sammen, vil hodet utvide seg. Med tiden kan det bli kjempestort. Hos voksne kan ikke hodet utvide seg, så hvis hjernevæsken ikke flyter fritt eller ikke tømmes i de små blodårene øverst, vil trykket i hulrommene presse på hjernen.

Økt trykk i hodet kan gi vondt i hodet og kvalme. Ofte er plagene verst om morgenen, i motsetning til andre typer hodepine. Man kan også få synsforstyrrelser, bli sliten, få krampeanfall og nedsatt bevissthet. Andre symptomer vil avhenge av hva som er årsaken til at vannhodet. Dersom for eksempel det er en svulst, vil man også kunne få symptomer ut fra områder som svulsten trykker på, slik som taleevne, personlighet, funksjon av ben og armer med mere.

Barn kan vise mistrivsel, dårlig matlyst og de kan få kramper.

Behandling

Vannhode må opereres, ellers blir hjernen ødelagt av trykket. Dersom det er en svulst som stenger for passasjen av hjernevæske, kan man kanskje operere bort svulsten. Dersom det ikke er noe man kan operere bort som er årsaken, kan man operere inn et tynt rør som går fra hulrommet i hjernen ned til hjertet eller magen. Den hjernevæsken som er til overs renner gjennom røret og ut i blodet i hjertet, eller ned i bukhulen. Pasienten må ha røret i kroppen resten av livet. Med jevne mellomrom kontrollerer legen at røret fungerer som det skal. Dette kalles shuntoperasjon. En annen type operasjon som kan gjøres er såkalt tredjeventrikulostomi, der man på en måte lager en vei for hjernevæsken inne i hjernen uten å få slange ned i magen.

Hvis små barn med vannhodet får behandling i tide, slutter hodet å vokse unormalt. Hvordan det går videre, både med voksne og barn med vannhode, er avhengig av årsaken til vannhode.

Denne saken er i sin helhet oppdatert 10.05.2017 av Katharina Eimind, lege . Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, lege, år 2000. Kilder ved oppdatering 09.05.17: SML, Helsebiblioteket

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer