Trykkstigning i hodet

Trykkstigning i hodet kan blant annet gi hodepine, svimmelhet og sløvhet. Lege skal kontaktes øyeblikkelig.

Trykkstigning i hodet har den medisinsk betegnelsen intrakraniell trykkstigning.

Hva betyr det at trykket stiger i hodet?

Trykkstigning i hodet er en alvorlig tilstand og skyldes en ekspanderende prosess som går på bekostning av hjernevevets plassbehov. Trykkstigningen kan komme forholdsvis akutt eller gradvis.

Hva skyldes trykkstigningen?

Trykkstigningen kan skyldes:

  • Hjernesvulst
  • Hjerneslag
  • Blodansamling inne i hodet etter en hodeskade
  • Infeksjoner: Hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller hjernebyll.
  • Vannhode (hydrocefalus), som vil si at det er for mye hjernevæske rundt hjernen eller i hjernens hulrom. Tilstanden kan være medfødt eller har kommet senere i livet. Trykket i hodet kan være normalt eller for høyt. Noen er operert med en shunt som drenerer overflødig hjernevæske. Trykkstigning kan skyldes at shunten svikter, eller en forverring av tilstanden hos ikke-opererte.
  • Ødem utvikling pga skadet hjernevev.

Symptomer

Symptomene avhenger av om trykket stiger langsomt eller fort:

Hvis trykket stiger fort:

  • Hodepine, kvalme og oppkast
  • Sløvhet som etter hvert kan utvikle seg til bevisstløshet
  • Høy kroppstemperatur
  • Langsom puls
  • Lammelse i musklene som beveger øynene En slik tilstand er livstruende. Hvis trykket stiger langsomt:
  • Hodepine og kvalme, særlig om morgenen
  • Personlighetsforandringer
  • Manglende styring på vannlatingen
  • Dårlig balanse.

Behandling:

Kontakt lege. Alle med tegn på hurtig trykkøkning i hodet blir lagt inn på sykehus umiddelbart. Behandlingen retter seg etter årsaken. Ved mistanke om langsom trykkøkning vil legen få tatt et computerbilde (CT) eller magnetbilde (MR) av hjernen.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Mirza Jusufovic NEVROLOGI
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard Kilde ved oppdatering: Nevro.legehåndboka Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen ,01.01.2000