Trykkstigning i hodet

Trykkstigning i hodet kan blant annet gi hodepine, svimmelhet og sløvhet. Lege skal kontaktes øyeblikkelig.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

leger
Publisert
Sist oppdatert

Trykkstigning i hodet har den medisinsk betegnelsen intrakraniell trykkstigning.

Hva betyr det at trykket stiger i hodet?

Trykkstigning i hodet er en alvorlig tilstand og skyldes en ekspanderende prosess som går på bekostning av hjernevevets plassbehov. Trykkstigningen kan komme forholdsvis akutt eller gradvis.

Hva skyldes trykkstigningen?

Trykkstigningen kan skyldes:

  • Hjernesvulst
  • Hjerneslag
  • Blodansamling inne i hodet etter en hodeskade
  • Infeksjoner: Hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller hjernebyll.
  • Vannhode (hydrocefalus), som vil si at det er for mye hjernevæske rundt hjernen eller i hjernens hulrom. Tilstanden kan være medfødt eller har kommet senere i livet. Trykket i hodet kan være normalt eller for høyt. Noen er operert med en shunt som drenerer overflødig hjernevæske. Trykkstigning kan skyldes at shunten svikter, eller en forverring av tilstanden hos ikke-opererte.
  • Ødem utvikling pga skadet hjernevev.

Symptomer

Symptomene avhenger av om trykket stiger langsomt eller fort:

Hvis trykket stiger fort:

  • Hodepine, kvalme og oppkast
  • Sløvhet som etter hvert kan utvikle seg til bevisstløshet
  • Høy kroppstemperatur
  • Langsom puls
  • Lammelse i musklene som beveger øynene En slik tilstand er livstruende. Hvis trykket stiger langsomt:
  • Hodepine og kvalme, særlig om morgenen
  • Personlighetsforandringer
  • Manglende styring på vannlatingen
  • Dårlig balanse.

Behandling:

Kontakt lege. Alle med tegn på hurtig trykkøkning i hodet blir lagt inn på sykehus umiddelbart. Behandlingen retter seg etter årsaken. Ved mistanke om langsom trykkøkning vil legen få tatt et computerbilde (CT) eller magnetbilde (MR) av hjernen.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard Kilde ved oppdatering: Nevro.legehåndboka Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen ,01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer