Trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi gir anfall med intense smerter i ansikt. Anfallet kan vare sekunder eller minutter og er svært smertefullt.

RYKNINGER: Plutselig smerte og rykninger i ansiktet er symptomer ved trigeminusneuralgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RYKNINGER: Plutselig smerte og rykninger i ansiktet er symptomer ved trigeminusneuralgi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Trigeminusnevralgi kalles også trigeminusneuralgi. Trigeminusnerven er den femte hjernenerven. Nerveforgreningene starter i en stor nerveknute som ligger i bunnen av hodeskallen. På hver side av hodet går tre grener av trigeminusnerven fra hjernen og ut til ansiktshuden og kjevemusklene.

Ved trigeminusnevralgi oppstår heftige smerter langs en eller to greiner av den ene trigeminusnerven.

Hva er årsaken?

I de fleste tilfellene er årsaken uklar. En teori er at pulsåren som går til hjernen, kan svulme opp og trykke på nerveknuten.

Trigeminusnevralgi kan også noen ganger forekomme ved sykdommene MS, helvetesild, hjernesvulst eller etter en hodeskade (traume). (1)

LES OGSÅ: Hodepine – hva kan årsaken være?

TRIGEMINUS: Trigeminus kalles også den femte hjernenerve. Her ser du hvordan den forgrener seg i ansikt.
TRIGEMINUS: Trigeminus kalles også den femte hjernenerve. Her ser du hvordan den forgrener seg i ansikt. Vis mer

Hvem rammes?

Det er vanligvis middelaldrende og eldre personer som får trigeminusnevralgi, den er også mer vanlig hos personer over 50 år og rammer kvinner oftere enn menn. (3)

LES OGSÅ: TMD – Smerter i kjeven

Symptomer

Skjærende, lynende eller elektriske smerter som varer i noen sekunder eller minutter. De sitter i et avgrenset område på en side av ansiktet. De utløses ofte av en spesiell bevegelse i kjeven, av kald vind mot kinnet eller av spising og drikking. Under smerteanfallet trekker ansiktsmusklene seg ufrivillig sammen og gir rykninger. For andre kan det se ut som om du skjærer grimaser.

Anfallene kan komme rett etter hverandre, eller de kan komme og gå. Noen har en serie av smertefulle anfall som varer i flere uker, men smertene kan også være fraværende i lang tid. (3)

LES OGSÅ: Nevropatiske smerter

HVOR SITTER SMERTEN: Forskjellige deler av ansiktets ene side kan rammes. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
HVOR SITTER SMERTEN: Forskjellige deler av ansiktets ene side kan rammes. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Behandling

Kontakt lege. Hvis du har ansiktssmerter som kan skyldes trigeminusnevralgi, er det vanlig å bli undersøkt med MR (magnetbilde) av hjernen. Årsaken er at man vil undersøke om noe trykker på nerveknuten til den ene trigeminusnerven.

Til å begynne med kommer smerteanfallene i episoder. Det kommer noen smerteanfall etter hverandre, og deretter kan det gå lang tid før smertene kommer tilbake. Vanlige smertestillende midler (selv morfin) virker ofte dårlig. Best virkning har epilepsimedisiner, som hjelper mange. Trilaptal er førstevalg. Disse må tas hver dag, slik at smerteanfallene forebygges. En mulig bivirkning er at du blir trett av disse medisinene i begynnelsen.

Injeksjoner med botulinumtoksin er en annen aktuell behandlingsmetode.

LES OGSÅ: Rykninger i ansiktet – tics

Operasjon

Hvis smerteepisodene kommer stadig oftere, og medisinene virker dårlig, er det en utvei å ødelegge nerveknuten i bunnen av hjerneskallen. Operasjonen er ubehagelig, men er ofte det minste av to onder for personer som er plaget av trigeminusnevralgi. .

Mikrovaskulær dekompresjon for trigeminusnevralgi og hemifaciale spasmer er en operasjon der kirurgen går inn via en åpning bak øret på samme side som smerten sitter. Les mer om operasjonen hos Oslo Universitetsykehus.

Hva kan jeg gjøre selv?

Det viktigste er å forsøke å unngå de utløsende faktorene.

Kilder:

Revisjon om perasjon, Elisabeth Lofthus, sykepleier mars 2021.Kiulde: OUS.
Revisjon ved Brynjulf Barexstein, lege og Elisabeth Lofthus, sykepleier, februar 2019.

Kilder ved revisjon: 1) Legevakthåndboken – trigeminusneurologi 2) Store Medisinske Leksikon – trigeminusneuralgi 3) Helsebiblioteket/BMJ

Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, 14.07.2006.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer