Tre spørsmål nevrologen ofte får

Dette lurer vi mest på når det gjelder symptomer og sykdommer innen nervesystemet. Nevrolog avslører hvilke spørsmål han får oftest på Lommelegen.

SVARER PÅ HELSESPØRSMÅL: Mirza Jusufovic gir råd til mennesker som har plager som stammer fra nervesystemet. Foto: SciePro / Shutterstock / NTB Innfelt: Privat
SVARER PÅ HELSESPØRSMÅL: Mirza Jusufovic gir råd til mennesker som har plager som stammer fra nervesystemet. Foto: SciePro / Shutterstock / NTB Innfelt: Privat Vis mer

Mirza Jusufovic er spesialist i nevrologi. Han har jobbet som svarlege på Lommelegen siden 2010, og svart på flere hundre spørsmål om sykdommer i hjernen, ryggmargen og nervene.

Når Jusufovic får spørsmål på Lommelegen kan det handle om ulike nevrologiske plager, symptomer og sykdommer som for eksempel prikking, nummenhet, smerter, epilepsi, Parkinsons sykdom, hjerneslag, nerveskader, multippel sklerose (MS) eller migrene.

- Det kan være vanskelig å skille mellom godartede, ufarlige plager og sykdom. Det er viktig å prøve skille mellom disse og berolige pasient, selv om det ikke er lett uten å ha undersøkt pasienten, understreker nevrologen som noen ganger må råde de som stiller spørsmål om å oppsøke lege for videre undersøkelse, forteller Jusufovic.

1. Jeg er nummen i en kroppsdel. Hva kan det være?

Jusufovic får ofte spørsmål om nummenhet, og nedsatt følelse. Oftest er problemet i armer, hender, fingre, bein, fot eller tå.

- Nummenhet er et noe diffust symptom. Hvis du har et slikt symptom må man utelukke skade i nervesystemet. MR og ryggmargsprøver er da til god hjelp. En skadet nerve kan vi også kartlegge med en vanlig klinisk undersøkelse.

Men det er ikke alltid nerveskade er årsaken.

- Nummenhet kan også oppstå i forbindelse med stramme muskler eller endrede forhold i bindevev som legger press på nerver. For eksempel når man krysser bena, sovner på en arm og så videre. Om du har plager på et helt bestemt sted, og på en side, bør du utredes med tanke på betennelsessykdommer som for eksempel MS eller perifere nerveskader, forteller Jusufovic.

image: Nummenhet, prikking og smerter i hånd og fingre?

Nummenhet, prikking og smerter i hånd og fingre?

2. Jeg har mye leamus, betyr det at jeg får den alvorlige sykdommen ALS?

- Vi får spørsmål om leamus relativt ofte på Lommelegen, røper Jusufovic .

Leamus er små, ufrivillige muskelsammentrekninger rundt for eksempel øyet, eller andre muskler i kroppen.

- Personer leser om leamus på Internett og finner ofte lenker til sykdommen ALS. De blir da redde for at de utvikler denne sykdommen, og ønsker svar på om dette er sannsynlig årsak til at de har leamus, forteller Jusufovic.

Virkeligheten er at ALS er en veldig sjelden sykdom, mens leamus er veldig vanlig.

«Leamus vil bare være et av flere symptomer ved ALS, og de andre symptomene vil være mer dominerende.» Mirza Jusufovic, nevrolog

- ALS rammer nerver i kroppen som har ansvar for muskelfunksjoner og det er utelukkende disse nervene som svinner hen i nervesystemet uten at vi vet hvorfor. Typisk ved ALS vil en muskel svikte, og symptomene er svakhet i en muskel, som for eksempel en dropfot eller håndsvakhet. Andre tegn er høy spenning i rammet skjelettmuskulatur eller tap av muskelvolum. Det finnes en rask variant der utvikling skjer fort og det finnes andre mer langsomme varianter. Noen pasienter får også påvirkning av tale og svelgmuskler. Leamus eller rykninger i muskler forekommer i vev preget av muskelsvinn og er da gjerne et av flere symptomer på ALS. Ved ALS vil de andre symptomene være dominerende, forteller han.

At leamus i store deler av kroppen er et tegn på ALS er uvanlig.

image: Dette er helseangst

Dette er helseangst

- Såkalt godartet leamus er det mange som har, men det er ikke farlig og ikke tegn på ALS. Slik leamus forekommer relativt hyppig, og vi vet heller ikke nøyaktig årsak til leamus, men trolig skyldes det en forbigående funksjonsforstyrrelse i kontaktflaten mellom en frisk muskel og en frisk nerve.

Han forteller om godartet forløp fra flere langtidsstudier på pasienter med leamus, som ikke har utslag på andre nevrolgiske undersøkelser, og at det støtter opp om at dette er en godartet tilstand uten økt risiko for utvikling av ALS.

3. Jeg sliter med migrene. Hvordan kan jeg få det bedre?

Jusufovic får også mange spørsmål om hvordan man kan få mindre migreneplager, og om det finnes behandling som kan gjøre livet bedre. Han er opptatt av at migrenepasienter må få god medisinsk behandling, men også hvordan livsstilsendring og andre tiltak som kan hjelpe.

- Det finnes god behandling av migrene både ved anfall, men også dersom den er kronisk.

Kronisk migrene defineres over tre måneder 15 hodepinedager per måned, og av disse er minst 8 dager migrenedager.

image: Vibeke, Christine og Ragnar: - Få forstår hvor hardt migrene rammer

Vibeke, Christine og Ragnar: - Få forstår hvor hardt migrene rammer

- Det er svært viktig å behandle hvert enkelt migreneanfall. Forskning viser at dette er effektivt på sikt, det vil si det reduserer risiko for tilbakefall. Ved anfall er det lurt å ta migrenemedisin som for eksempel migrenespray sammen med kvalmestillende (ettersom mange blir uttalt kvalme) og dessuten sammen med legemidler som hører til NSAIDs klassen.

- Vi har flere typer tabletter for å forebygge migrenetilbakefall over tid, vi kan sette botulinumtoksin-injeksjoner i panne, tinninger og nakke og det finnes ulike migrenesprøyter.

Han påpeker at hvis man har migrene må man ta hensyn og unngå triggere.

- Ved migrene er det viktig å ha regelmessig livsstil, nok søvn, trening og du må passe på kostholdet ditt. Å skrive hodepinedagbok kan gi deg oversikt over hva som kan hjelpe og hva som kan forverre tilstanden. Hodepinenorge har en anfallskalender for dette, avslutter Jusufovic.

image: Tre spørsmål gynekologen ofte får  på Lommelegen

Tre spørsmål gynekologen ofte får  på Lommelegen