Multippel Sklerose

Tidlige tegn på MS

MS er en av de vanligste nervesykdommene i Norge. Symptomene kan variere mye fra person til person.

ANGIRPER NERVENE: Myelinet (det brune) blir angrepet. Illustrasjonsbilde: Lightspring / Shutterstock / NTB
ANGIRPER NERVENE: Myelinet (det brune) blir angrepet. Illustrasjonsbilde: Lightspring / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Multippel Sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom hvor kroppens egne antistoffer og immunceller angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg.

Normalt er nervefibrene i sentralnervesystemet kledd i såkalt myelin. Myelin er fettholdige celler som ligger rundt om nervefibrene i hjernen og ryggmargen, hvor den virker isolerende, og bidrar til at nervesignalene beveger seg raskere.

Ved MS blir myelinlaget angrepet, og det oppstår dermed forstyrrelser i nervesignalene. Nervecellene mister evnen til å overføre signaler raskt, noe som fører til redusert funksjonen av en kroppsdel.

Varierende symptomer

Symptomene ved MS varierer mye fra person til person, avhengig av hvilke nervefibre som blir angrepet. Noen lever nesten symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt.

Hos noen blir de motoriske nervefibrene påvirket først, og man kan da oppleve nedsatt kraft eller manglende styring av armer og bein. Andre opplever først endret følesans i huden, synsforstyrrelser eller uttalt trøtthet.

Tidlige symptomer

Omkring 85 av 100 har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS. Da får man ett eller flere symptomer som forsvinner i løpet av et par uker. Måneder eller år senere kan det oppstå nye symptomer et annet sted i kroppen.

Symptomer som på denne måten kommer spredt i tid, og påvirker forskjellige deler av kroppen, bør lede mistanken mot MS.

Vanlige tidlige symptomer er:

  • Dobbeltsyn eller tåkesyn
  • Mindre kraft i en arm eller et ben
  • Dårligere koordinasjon av armer eller bein
  • Usikker balanse
  • Endret følesans, som prikkende eller nummen hudfølelse
  • Unormal reaksjon på varme og kulde
  • Forstyrrelser i vannlatingen – hyppige vannlatinger, treg vannlating og ufrivillig urinlekkasje
  • Uttalt trøtthet
  • Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden
  • Svimmelhet

De første symptomene er ofte lette og raskt forbigående. De færreste får alle symptomene.

Hos omkring 15 prosent utvikler sykdommen seg uten attakker. Denne form for MS kalles primær progressiv, og her skjer det en gradvis økning av symptomer og funksjonssvikt uten perioder med bedring.

Senere utvikling av MS

Ved gjentatt attakks vil symptomene normalt ikke forsvinne helt mellom forverringene, og med tiden kan det komme økende funksjonstap.

Har man hatt attaks i flere år kan sykdommen gå over til sekundær progressiv MS. Da vil man ikke lenger oppleve forbigående forverringer, men i stedet en gradvis forverring av symptomer og funksjonsnivå.

Ved utviklet sykdom er det vanlig med symptomer som for eksempel smertefulle muskelspasmer, problemer med koordinasjon og problemer med korttidshukommelsen. Omkring to tredjedeler er plaget av betydelig trøtthet, og perioder med depresjon er funnet hos 30–50 prosent.

Det er det ikke ualminnelig med komplikasjoner som trykksår, urinveisinfeksjoner eller lungebetennelse.

Les mer om diagnostisering og behandling av MS.

Hvor vanlig er MS?

Omkring 11 000 mennesker i Norge har MS. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men rammer vanligvis unge mennesker. Gjennomsnittsalderen ved debut er omkring 30 år. MS er noe vanligere hos kvinner enn menn.

Når skal man søke lege?

Hvis man opplever symptomer fra nervesystemet, eller andre symptomer som gjør en bekymret for om det kan være MS, bør man søke lege.

Legen vil snakke med deg om symptomene, og utføre en nevrologisk undersøkelse. Ved mistanke om MS må personen vurderes av en nevrolog, og det vil ofte være nødvendig med en MR-undersøkelse av hjerne og ryggmarg, samt undersøkelse av cerebrospinalvæsken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer