Synonymer: Tensjonshodepine, stresshodepine.

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine er den vanligste form for hodepine. Det er en godartet form som har tendens til å komme tilbake. Den karakteriseres av pressende, trykkende smerte, som et stramt bånd rundt hodet. Smerteintensiteten er mild til moderat i styrke og forverres ikke av fysisk aktivitet.

Det er viktig å skille spenningshodepine fra for eksempel migrene, Klasehodepine (hortons hodepine), eller hodepine som et symptom på annen sykdom i kroppen f.eks. ved feber, forkjølelse, bihulebetennelse eller ved annen sykdom i hjernen.

De fleste har bare enkelte anfall pr. år uten større plage, da de går over av seg selv eller kan behandles med Paracet eller Ibux.

Christine, Ragnar og Vibeke forteller: - Få forstår hvor hardt migrene rammer

Hos noen personer blir anfallene hyppigere i forekomst, og over en tid utvikles en kronisk hodepine. Denne kroniske hodepinen er vanskelig å behandle og krever en tverrfaglig tilnærming.

Hvem rammes?

Ofte starter hodepinen i ungdomsårene, og kan tilta i hyppighet fra 30-årsalderen. Vanligvis kommer spenningshodepine i anfall, og denne typen har ca. 75 % av befolkningen.

De enkelte hodepineanfallene rammer nesten like mange menn og kvinner, men det er litt over dobbelt så mange kvinner som menn som har den kroniske formen. Det er en arvelig tendens, og risikoen for å få den kroniske formen er tre ganger så høy hvis helt nære slektninger har denne typen hodepine.

les også

Hodepine eller migrene?

Sterk sammenheng med stress

Spenningshodepine oppstår ofte i krevende livssituasjoner og i perioder med stress. Tidspress, gjerne kombinert med lite søvn, er en vanlig årsak.

Noen mennesker får raskt hodepine under press, andre har andre reaksjonsmønstre og "psykiske ventiler".

Det er en overhyppighet av muskelømhet i musklene i hodet og halsen enn i andre muskler, og deres smerteterskel er nedsatt. Ensidige og dårlige arbeidsstillinger er også en viktig årsak.

Et stort forbruk av smertestillende medisin over tid kan også fremprovosere en kronisk hodepine.

Symptomer

Hodepinen kan komme og gå, eller den kan være kronisk med daglige smerter over en lengre periode. Typisk er at hodepinen føles som et press jevnt over hodet eller som et "trangt bånd" rundt hodet.

Smertene forverres ikke av fysisk aktivitet, tvert imot kan de av og til lindres av en spasertur i frisk luft.

Kvalme eller brekninger som ved f.eks. migrene er lite forekommende.

Undersøkelser

Grundig utspørring og en legeundersøkelse er tilstrekkelig i langt de fleste tilfeller til å stille diagnosen spenningshodepine. Hvis forløpet er uvanlig, eller hvis det er andre symptomer fra nervesystemet, kan blodprøver og en CT/MR undersøkelse være ønskelig

Behandling

Det viktigste er å forebygge hodepineanfall. Regelmessig trening, redusere stress, fokus på sittestilling. God søvn. Noen ganger kan fysioterapi være gunstig.

Kommer hodepinen oftere, må man spørre seg hva årsaken er. Er det noe som plager meg? Har jeg for mye å gjøre? Er det noe jeg er redd for? Og ikke minst: Kan jeg forandre på noe i livssituasjonen min?

I travle og pressede perioder er det lurt å leve så sunt som mulig – sove mye, få frisk luft, mosjonere litt, drikke lite alkohol og unngå å røyke. Gode fysiske betingelser for kroppen kan redusere kroppslige stressreaksjoner. Gode relasjoner til nære personer er kanskje det som forebygger hodepine og muskelsmerter aller best, men slike relasjoner er ikke alltid til stede når man trenger dem som mest.

Ved smerteanfall kan man ta paracetamol eller Ibux, Voltaren. Unngå Paralgin forte.

Smertestillende medisin har bare en beskjeden effekt på den kroniske formen, og kan være med på å vedlikeholde hodepinen. Det finnes ennå ingen tilfredsstillende behandling av kronisk spenningshodepine, men antidepressive midler, som amitriptylin, mirtazapin og venlafaksin kan ha en effekt.

Kilder

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 25.09.2003 Denne artikkelen ble da skrevet i samarbeid med allmennlege Tine Poole.

Denne artikkelen ble revidert 08.11.18 Alf Kristoffer Ødegaard, nevro.legehandboka.no,
og 06.11.2020 av Elisabeth Lofthus, sykepleier