- For det første, målet med undersøkelsen er å skille mellom tre typer ryggsmerter, sier professor ved NTNU, nevrokirurg og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer, Øystein Petter Nygaard.
Man skiller mellom:
- Uspesifikke ryggsmerter: - Den absolutt vanligste typen. Man er ikke sikker på hva årsaken er.
- Nerverotaffeksjon (kalles også radikulopati): - Trykk på nerver i ryggen som kan gi utstrålende smerter i beinet.
- Mistanke om alvorlig sykdom: - dette er sjelden, men man må alltid ha det i bakhodet. Det kan blant annet være brudd, svulst eller infeksjoner.
- Dette er en internasjonal klassifisering som vi også bruker i Norge, sier Nygaard.
LES OGSÅ: Akutte smerter i korsryggen
Kartlegge sykehistorie
For å finne ut av årsaken til ryggsmertene, er det en rekke undersøkelser som gjøres. Men ifølge Nygaard er det å prate med pasienten det aller viktigste.
- Det som er viktigst er å få kartlagt sykehistorien. Da kartlegger man hvordan smerten har utviklet seg, lokalisering, betydning i hverdagen og intensitet, sier Nygaard.
I tillegg forklarer han at man forsøker å finne ut om det foreligger andre nevrologiske symptomer:
- Nummenhet
- Prikkinger
- Dette kan tyde på nerverotaffeksjon.
- Lammelse av muskulatur
- Dette kan tyde på nerverotaffeksjon.
- Problemer med vannlating eller avføring.
-Dette kan tyde på at nervene som forsyner blære og endetarm kan være påvirket.
- Alt dette får du svar på hvis du snakker med pasienten. Undersøkelsene er ikke like viktige, vi bruker disse mere til å bekrefte eller avkrefte våre mistanker om årsak til smertene etter at vi har snakket med pasienten, sier Nygaard.
LES OGSÅ: Kroniske korsryggsmerter
Undersøkelser av ryggen
Videre vil antakelig legen undersøke ryggen din, dette ifølge Nygaard for å bekrefte eller avkrefte diagnose.
- Når man da går videre skal man følge en viss systematikk, sier Nygaard, og forklarer veien videre:
- Inspisere ryggen. – Ser etter skjevheter, om det er asymmetri i muskulatur og/eller bekkenhelning.
- Funksjon. – Vi ser på bevegelse i ryggen. Bøyer og strekker. Ber pasienten om å gå, ser på balanse, gå på tær og hæler, og ber pasienten sette seg på huk og reise seg uten å klatre med hendene på lårene.
- Kjenne på ryggtaggene og muskulatur. – Er det noen områder som er ømme eller smertefulle.
- Nevrologisk undersøkelse. – kan undersøke kraften i bena igjen hvis man er usikker. Denne gangen ligger pasienten på benk. Man tester tempo på hvordan pasienten beveger ankler og tær. Tester reflekser i kne og ankel, og plantarrefleksen – stryke under fotsålen. Dårlig refleks på en side eller unormalt sterke reflekser kan tyde på sykdom i nervesystemet.
- Sjekk av følsomhet i huden
- Lasegues prøve. – Dette er en provokasjonstest. Pasienten ligger på en benk, man løfter en fot og så en annen fot. Dette for å sjekke om nerverotaffeksjon er til stede.
LES OGSÅ: Prolaps i ryggen
Hva annet kan det være?
Når alt dette er gjort kan man i noen tilfeller ha mistanke om annen sykdom.
- Hvis man mistenker at det er noe galt med hofteleddet, må man undersøke hoftefunksjonen. Hvis man mistenker at det kan være dårlig blodsirkulasjon i beina, vil man undersøke pulsen i foten, sier Nygaard.
Han legger til at legen også bør ha diabetes i bakhodet.
- Hvis man har nummenhet og smerter i beina, bør man tenke på diabetes. Diabetes kan gi påvirkning av nervene i beina, sier Nygaard.
MR, CT eller røntgen?
- Det er nå gjort en relativt omfattende ryggundersøkelse, sier Nygaard.
- Kan det være aktuelt med bildediagnostikk?
- MR gjøres litt for ofte. Hvis det ikke er mistanke alvorlig sykdom, nevrologisk skade og smertene ikke er veldig sterke bør man avvente noen uker for observasjon, sier Nygaard.
Han legger til at hvis man ønsker bildediagnostikk er MR førstevalg.
- Røntgen og CT gir ikke god nok fremstilling av nerver og nervekanaler. Vanlig røntgen har nesten ingen verdi. Den gir best fremstilling av bein, pluss at pasienten får stråling, sier Nygaard.
Hva nå?
Etter legen har undersøkt deg vil du bli fulgt opp ulikt etter hvilke av de tre kategoriene (uspesifikke ryggsmerter, nerverotaffeksjon eller mistanke om alvorlig sykdom sykdom) dine ryggsmerter faller inn under.
- Legen vil gjerne få et inntrykk av hvor betydelig smertene er og hvilke konsekvenser det har for pasienten. Klarer pasienten å stå/gå, sitte eller være i jobb? Oppfølgingen og eventuelle tilleggsundersøkelser vil bestemmes ut ifra dette, sier Nygaard.