«Røde flagg» ved hodepine

Hvis du har et av disse varselstegnene ved hodepine bør du reagere!

HODEPINE: Som regel ufarlig, men kan noen ganger være tegn på alvorlig og akutt sykdom. Bilde: VGstockstudio / Shutterstock / NTB
HODEPINE: Som regel ufarlig, men kan noen ganger være tegn på alvorlig og akutt sykdom. Bilde: VGstockstudio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

De fleste av oss opplever hodepine av og til, og som regel er det en ufarlig tilstand som går over av seg selv. Noen ganger er hodepine et symptom på alvorlig eller akutt sykdom. Alle bør kjenne til disse tegnene.

«Røde flagg»

Vi kaller det «røde flagg». Det gjør vi fordi det burde blinke en «varsellampe», eller et «rødt flagg», hvis en pasient forteller legen om symptomer som burde vekke mistanke om mer alvorlig, eller akutt sykdom.

Det er viktig å påpeke at du ikke nødvendigvis er alvorlig syk selv om du har et av disse tegnene. Det er for eksempel vanlig å ha hodepine ved febersykdom, og som regel er ikke dette tegn på alvorlig sykdom.

Disse tegnene skal du være oppmerksom på!

  • Endret hodepinemønster, for eksempel hodepine man ikke har opplevd tidligere, eller gradvis økende hodepine.
  • Nyoppstått hodepine hos personer under 10 år eller over 40 år
  • Høy feber, nakkestivhet og eventuelt lysskyhet.
  • Kramper
  • Personlighetsendring
  • Hodepine når man ligger ned, eller når man våkner om morgenen
  • Hodepine som blir verre ved hoste, nys eller bruk av bukpressen
  • Endret syn, sløret syn eller dobbeltsyn
  • Akutt innsettende hodepine med ekstreme smerter.
  • Nevrologiske symptomer, som for eksempel påvirket kraft, følesans eller styring av armer eller ben.
  • Nedsatt bevissthet
  • Kvalme og oppkast
  • Hodepine som oppstår etter slag mot hodet, for eksempel etter et fall.
  • Vekttap

Hva betyr disse tegnene?

Normalt deler man hodepine inn i primær hodepine og sekundær hodepine. Primær hodepine oppstår uten underliggende sykdom. Dette er for eksempel spenningshodepine, migrene eller klasehodepine.

Sekundær hodepine oppstår på grunn av annen, underliggende sykdom. Når legen spør deg hvilke symptomer du har, og er oppmerksom på «røde flagg», er det denne typen hodepine legen gjerne vil utelukke.

Det at det er en underliggende sykdom som er årsak til sykdommen, behøver ikke bety at det er alvorlig. Det kan for eksempel dreie seg om bihulebetennelse, som selvfølgelig er svært ubehagelig når det står på, men som regel går over etter noen uker.

Hvilke alvorlige sykdommer kan gi hodepine med «røde flagg»?

Her er eksempler på sykdommer legen gjerne vil utelukke:

Hjernesvulst

Ved nyoppstått hodepine, eller hodepine som utvikler seg gradvis og føles annerledes enn tidligere typer hodepine, vil legen utelukke hjernesvulst.

Tidlige symptomer på hjernesvulst kan være kramper, langsomt mindre kraft i den ene siden av kroppen eller språkproblemer.

I starten er det ikke sikkert at hodepinen er til stede, men det blir med tiden et framtredende symptom hos to tredjedeler. Da får man ofte hodepine i liggende stilling, for eksempel når man våkner om morgenen.

I tillegg til hodepinen kan man ha symptomer som kvalme, oppkast, svimmelhet, personlighetsendring eller andre symptomer fra nervesystemet som muskelsvekkelse eller annerledes følesans.

Hjernehinneblødning (SAH)

En hjernehinneblødning, SAH; er en blødning mellom hjernehinnene. Noen mennesker har medfødte misdannelser i blodårene eller utposninger på en eller flere pulsårer i hjernen. Hvis det oppstår en brist på en utposning, er dette en svært akutt situasjon.

Spontan SAH er en potensielt svært alvorlig tilstand med høy dødelighet. Hovedsymptomet er en plutselig innsettende, veldig kraftig hodepine. Ofte forteller pasienten om et «kraftig smell i hodet», etterfulgt av «den verste hodepinen i mitt liv».

Det er vanlig med andre symptomer som kvalme, oppkast eller nevrologiske symptomer. Noen får nedsatt bevissthet.

Arteriell disseksjon

Arteriell disseksjon er når det skjer en sprekkdannelse i blodåreveggen til arteriene i kroppen. Disseksjon av de store halskar er årsak til omkring 15 prosent av alle hjerneinfarkt hos pasienter under 50 år, og kan oppstå spontant eller i forbindelse med en ulykke.

Hodepine er det vanligste symptomet ved disseksjon. Faktisk kan hodepine og nakkesmerter være de eneste tegnene på disseksjon av halskar.

Smerten er ofte annerledes enn hva man har opplevd tidligere, men noen ganger kan den minne om migrenesmerter. Hos noen er smerten lokalisert rundt øyet, kjeven eller øret, mens hos andre oppleves smerten mest i bakhodet eller nakken. En del har også andre symptomer fra nervesystemet.

Hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse oppstår som regel på grunn av infeksjon med virus eller bakterier. De vanligste symptomene er hodepine, høy feber, kvalme, svimmelhet, overfølsomhet for lys og stivhet i nakken. Pasienten kan være forvirret med omtåket bevissthet.

Hvis hjernehinnebetennelsen er forårsaket av meningokokkbakterien kan det oppstå blødninger i huden, kalt petekkier.

BLØDNING? Press hardt et gjennomsiktig og klart glass mot huden. Hvis prikkene er der fortsatt, er det blødning tilstede. Foto: folkrutord /Shutterstock / NTB
BLØDNING? Press hardt et gjennomsiktig og klart glass mot huden. Hvis prikkene er der fortsatt, er det blødning tilstede. Foto: folkrutord /Shutterstock / NTB Vis mer

Petekkier er punktformede blødninger på to til tre millimeter i hud og slimhinner. Det er mulig å teste for petekkier ved å trykke et gjennomsiktig glass eller plast mot huden. Hvis den røde prikken ikke forsvinner, er det en petekkie.

Når skal du søke lege?

Hvis du har hodepine med «røde flagg», som beskrevet ovenfor i artikkelen, bør du søke lege. Hvis hodepinen oppstår plutselig, og er svært voldsom, skal du ringe 113 umiddelbart.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer