Reisesyke: Medisiner og råd

Reisesyke, kvalme og oppkast kan ødelegge ferien for mange. Her er rådene du trenger for å unngå reisesyke.

REISESYKE: Mange opplever å bli reisesyke. Heldigvis finnes det gode råd. Foto: NTB Scanpix
REISESYKE: Mange opplever å bli reisesyke. Heldigvis finnes det gode råd. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Reisesyke kalles også bevegelsessyke, og utløses av et misforhold mellom synsstimuli og balansenerver. Når det du ser, ikke er det samme som bevegelsen du gjør, kan det lett utløse reisesyke. Det kan forklare hvorfor du lettere blir bilsyk når du leser en bok i baksetet, enn om du kjører selv og følger med på bilens bevegelser.

Bedre oversikt er derfor det første tiltaket mot reisesyke. Dersom du blir sjøsyk, gjelder det å komme seg ut av lugaren og opp på dekk.

Tegn på reisesyke

I ferien er de fleste på reise, enten det er i bil, båt, tog eller fly. Reisesyke kan oppstå når gjentatte, kraftige bevegelser man selv ikke har kontroll over, irriterer balanseorganet i det indre øret.

Mange som blir reisesyke blir først stille og tilbaketrukket, de kan få hodepine, føle seg triste og blir trette. Folk kan bli bleke og svette, og de føler at det går rundt i hodet. Deretter er det vanlig at man blir kvalm, får brekninger og kaster opp.

Gode råd for å forebygge

Reisesyke kan unngås eller reduseres ved å følge noen alminnelige råd: Det er viktig å huske at det er bedre å forebygge enn å behandle.

  • Unngå å spise for mye før reisen, men reis heller ikke på tom mage.
  • Unngå søtsaker før avreisen.
  • Følg med på veien (se fremover, ikke ut på sidene) og ikke sitt og les. Dette gjelder også nettbrett, laptop og telefon.
  • Det kan hjelpe å fiksere blikket mot et punkt, å se opp mot horisonten eller mot en klar himmel.
  • Frisk luft og ledige klær (løsne gjerne i kraven og bukselinningen!).
  • Unngå tobakksrøyk og ubehagelige lukter. Det kan være lurt å holde seg i aktivitet, slik at du får noe annet å tenke på.
  • Det er en fordel å ligge, hvis du først er blitt kvalm.
  • Det er best å oppholde seg på stedet med minst bevegelse, som foran i bussen eller bilen, midt i båten eller over vingene på fly.

Medisiner

Dersom faren for reisesyke er stor, bør du ta en reisesyketablett forebyggende. Tabletten skal tas en time eller to før reisen.

Det finnes et par gode og effektive medisiner mot reisesyke. Du får kjøpt egne reisesyketabletter på apoteket uten resept. De heter Marzine og Postafen. Begge virker ved å stabilisere balansenerven i øret. Det er denne som lett kan komme i "ulage" når du er ute og reiser. Reisesyketabletter inneholder antihistaminer som kan gi døsighet.

De ulike typene har forskjellig virketid. Apotekene hjelper deg å finne den som passer best til ditt behov. Husk at nyere antihistaminer som ikke gir trøtthet og som brukes ved allergi, ikke virker mot reisesyke.

LES OGSÅ: Kvalme og oppkast - hva kan årsaken være?

Tablettene forebygger reisesyke

Reisesyketablettene virker klart best når du tar de forebyggende. Ta derfor tablettene 1-2 timer før du skal reise. Postafen virker i cirka 12 timer, men dette vil variere noe fra person til person. Marzine har en kortere virketid, cirka 6 timer. Dette kan være nyttig å huske på dersom turen ikke varer så lenge.

Bivirkninger

Bivirkningene av reisesyketablettene er stort sett de samme; tretthet og munntørrhet. Gravide og ammende kan også bruke reisesyketabletter. Men du bør begrense bruken til det helt nødvendige.

Barn og reisesyketabletter

Barn er kanskje mer plaget med reisesyke enn voksne. Postafen kan brukes av barn ned til 1 år, mens Marzine kan brukes av barn ned til 2 år. Dersom barnet ditt er yngre, bør du kontakte lege før du bruker noen medisin. For å unngå at barnet ditt får for mye reisesykemedisin, er det viktig at du følger doseringen som er oppgitt på esken eller i pakningsvedlegget nøye.

REISESYKE: Det kan virke som at barn oftere opplever reisesyke i forhold til voksne. Foto: NTB Scanpix
REISESYKE: Det kan virke som at barn oftere opplever reisesyke i forhold til voksne. Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Er du frisk nok til å reise med fly?

Et plaster bak øret kan hjelpe deg

Det finnes et middel mot reisesyke som du må ha resept for å kjøpe. Det er et plaster som du fester bak øret. Virkestoffet heter skopolamin. Dette plasteret er imidlertid på resept, og er derfor mest aktuelt for de som ikke har effekt av de reseptfrie medisinene. Kan brukes av voksne og barn over 10 år, ifølge legemiddelhandboka.

Plasteret har den fordelen at virketiden er lengre, minst 72 timer, men kan fjernes tidligere ved kortere reiser. Effekten er også muligens noe bedre.

Bivirkningene er stort sett de samme som for reisesyketablettene, tretthet og munntørrhet, men plasteret kan hos noen forårsake forvirring og/eller synshallusinasjoner.

Denne medisinen skal ikke brukes av personer som har grønn stær eller personer som har passasjehindringer i tarm eller urinveier.

Reisesykemedisiner er trafikkfarlige

Dersom du skal kjøre bil, for eksempel etter en lang fergetur, må du være forsiktig med å bruke reisesyketabletter. Reisesyketablettene er klassifisert som særlig trafikkfarlige fordi de kan gjøre deg trett. Det blir opptil deg selv å vurdere om du er i stand til å kjøre bil.

Kan jeg drikke alkohol?

Dersom du bruker reisesyketabletter, må du være forsiktig med mengden alkohol. Reisesyketabletter gjør deg trett og denne effekten forsterkes av alkohol. For mye av en eller begge deler kan i enkelte tilfeller være en farlig kombinasjon.

Kilder:

Opprinnelig skrevet av Kåre Moen, lege 25.06.2007. Revisjon av Nina Bryhn, lege, januar 2019. Revisjon av Elisabeth Lofthus, sykepleier, 27.06.22

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer