Phineas Gages grusomme ulykke ga viktig innsikt om hjernen

I 1848 fikk jernbanearbeideren en jernstang gjennom hodet. Det ga legene ny kunnskap om hjernen.

JERNSTANG GJENNOM KRANIET: Phineas Gages skade. Foto venstre: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain. Høyre: Van Horn JD, Irimia A, Torgerson CM, Chambers MC, Kikinis R, et al. / CC BY Creativecommons.org
JERNSTANG GJENNOM KRANIET: Phineas Gages skade. Foto venstre: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain. Høyre: Van Horn JD, Irimia A, Torgerson CM, Chambers MC, Kikinis R, et al. / CC BY Creativecommons.org Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I dag vet vi at frontallappen har stor betydning for vår personlighet, og det er det som gjør at vi er som vi er.

LES MER: Frontallappen

Fikk jernstang gjennom kraniet

Et historisk eksempel som ofte brukes for å illustrere frontallappens betydning, er jernbanearbeideren Phileas Gage. På jobb i Cavendish, Vermont, 1848, ble 25 år gamle Gage utsatt for en grusom arbeidsulykke, der en eksplosjon førte til at en jernstang gikk gjennom kraniet – og ødela store deler av hans venstre frontallapp – men lite annet hjernevev.

SLIK RAMMET JERNSTANGEN: Denne litografien, utgitt i 1850, viser hodeskaden til Phineas Gage (1823-1860) Illustrasjon: The American Journal of the Medical Sciences / Science Photo Library / NTB
SLIK RAMMET JERNSTANGEN: Denne litografien, utgitt i 1850, viser hodeskaden til Phineas Gage (1823-1860) Illustrasjon: The American Journal of the Medical Sciences / Science Photo Library / NTB Vis mer

Jernstangen var 1,10 meter lang og veide 6 kilo. Stangen gikk gjennom venstre kinn og ut på toppen av hodeskallen. Gage lå mange uker på sykehus, og tilstanden hans var så dårlig at det ble laget en kiste til ham. Den femte uken kom han til bevissthet. Han var blind på det venstre øyet og hadde problemer med å bevege venstre del av ansiktet. Men den mest påfallende skaden skulle vise seg å være noe annet. (3)

PHINEAS: Phineas Gage poserer med jernstangen som gikk gjennom hans venstre frontallapp - og endret ham for resten av sitt liv. Foto: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain
PHINEAS: Phineas Gage poserer med jernstangen som gikk gjennom hans venstre frontallapp - og endret ham for resten av sitt liv. Foto: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain Vis mer

Endret sin personlighet

Utrolig nok overlevde Gage ulykken, men han var ikke den samme Phineas Gage som før ulykken. Før ulykken ble han beskrevet som den mest effektive og dyktige formannen på jernbanen. Han ble også omtalt som stille og ykdmyk.

Phineas Gage, var ikke lengre Phineas Gage.

Dr. Harlow, som var hans lege på sykehuset, fortalte at Gages hukommelse var normal, han husket hendelser både før og etter ulykken, men hans personlighet var helt forandret. Han mistet fullstendig sine hemninger og oppførte seg vulgært og uakseptabelt i sosiale settinger. Legen fortalte at Gage kunne hengi seg til den groveste banning, og personlighetsendringen medførte at Gage hadde liten respekt for sine medmennesker. (3)

LES OGSÅ: Demens er en sykdom som rammer forlappen

Sirkusartist

Gage var ikke i stand til å gå tilbake til jobben som formann på jernbanen. Men han fant en annen måte å livnære seg på. Han tok med seg jernstangen og ble med et omreisende sirkus i New England, hvor han viste frem seg selv og skadene til et nysgjerrig publikum. Senere jobbet han visstnok i flere staller med hester. (3)

Gage ble bedre med årene, og klarte angivelig seg selv ganske bra mot slutten av de årene som han levde etter ulykken.

Døde 12 år senere

Men Gage fikk ikke noe langt liv. 12 år etter ulykken – 37 år gammel – døde han av et epilepsianfall (Status epilepticus) som kan tilskrives hjerneskaden han pådro seg. (2)

HJERNESKALLEN: DR. Harlow donerte kraniet til Phineas Gage og jernstangen som fortsatt den dag i i dag er utstilt på Warren Anatomical Museum ved Harvard Medical School. Foto: Van Horn JD, Irimia A, Torgerson CM, Chambers MC, Kikinis R, et al. / CC BY Creativecommons.org
HJERNESKALLEN: DR. Harlow donerte kraniet til Phineas Gage og jernstangen som fortsatt den dag i i dag er utstilt på Warren Anatomical Museum ved Harvard Medical School. Foto: Van Horn JD, Irimia A, Torgerson CM, Chambers MC, Kikinis R, et al. / CC BY Creativecommons.org Vis mer

LES OGSÅ: Hodeskader: Ulike typer og symptomer.

Mye forskning på frontallappen

For 150 år siden påpekte Dr. Harlow at Gages skade kunne gi oss viktig kunnskap om sammenhengen mellom hjerne og personlighet, men han møtte mange som var skeptiske til hans teorier. Hvis dr. Harlow hadde levd i dag, ville han sannsynligvis vært fornøyd med at det er lagt ned betydelig forskning på frontallappen, og anerkjennelse av dens betydning for hvem vi er. (3)

I dag vet vi mye mer om årsaken til at Phineas Gage etter skaden ikke lenger var Phineas Gage. Vi vet at frontallappen er blant annet viktig for empati, planlegging av handlinger, oppmerksomhet, impulskontroll og forståelse av konsekvenser av en handling, koordinering av bevegelser, språk, hukommelse – generelt sett kan vi si at frontallappen spiller en hovedrolle med tanke på vår personlighet, og skade eller sykdom i frontallappen kan faktisk gjøre at man endrer sin personlighet til det ugjenkjennelige. (1)

Kilder

1) NCBI, Neuroanatomy, Frontal Cortex 2) BBC, Phineas Gage: The man with a hole in his head 3) NCBI, No longer "gage"

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer