Hva er Guillain-Barré syndrom?
Guillain-Barré syndrom er en sjelden tilstand som oppstår akutt og fører til lammelser av musklene i kroppen, av varierende grad. Det er trolig en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem angriper nervesystemet ved en feiltagelse.
Tilstanden forekommer i alle aldre. I Europa er det hvert år en til to personer per hundretusen som blir rammet. Guillain-Barré syndrom smitter ikke, og er ikke en arvelig sykdom.
Hos omkring 75 prosent opptrer Guillain-Barré syndrom to til fire uker etter en infeksjon, for eksempel en luftveisinfeksjon eller omgangssyke.
Tidlige tegn på MS
Tilstanden gir nummenhet og prikking
Hva er symptomene?
De første symptomene er ofte prikkende eller brennende følelse i føttene. Deretter oppstår det lammelse av musklene. Ofte starter lammelsene i føttene, og sprer seg oppover kroppen; til lårene, magen, ryggen og brystet. Symptomene kommer raskt, og lammelsene sprer seg typisk over få uker.
Det er veldig forskjellig hvor utbredte lammelsene blir. Hos noen kan alle kroppens muskler kan bli rammet, også de musklene man bruker for å puste. Hvis pustemusklene påvirkes kan det være pasienten har bruk for hjelp til å puste med en respirator i en periode.
Omkring halvdelen kan oppleve smerter og muskelkramper i tillegg til lammelsene. Ofte er smertene lokalisert til skulderområdet, ryggen eller baksiden av lår og mage. Det kan også være symptomer som uregelmessig hjerterytme, svingende blodtrykk og manglende kontroll av vannlating og avføring.
Etter tre til fire uker hvor symptomene utvikler seg, er symptomene uforandret i noen uker. Heretter skjer det en langsom bedring av symptomene.
Halvsidig lammelse i ansiktet
Tre spørsmål nevrologen ofte får
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen baserer seg på sykehistorien og typiske funn når legen undersøker deg. Disse typiske funnene er opphevet muskelkraft, svekkede senereflekser og eventuelt påvirket følesans.
Hvis legen mistenker Guillain-Barré syndrom blir du lagt inn på sykehuset akutt. Forskjellige undersøkelser kan støtte diagnosen. Vanlige undersøkelser er nevrografi, EMG og lumbalpunksjon.
Nevrografi og EMG er to undersøkelser som måler hvor godt musklene reagerer når tilhørende nerver blir stimulert med svake elektriske signaler.
Lumbalpunksjon er en prøve av ryggmargsvæsken. Prøven blir tatt med en nål i den nederste delen av ryggen.
Slik foregår behandlingen
Behandlingen foregår på et sykehus, og varer vanligvis i flere uker, noen ganger måneder. Legene er særlig oppmerksomme på om det oppstår problemer med å puste. Da kan det være nødvendig med behandling i respirator.
Sykdommen behandles med immunterapi. Det finnes to typer immunterapi, som virker like bra:
- Høydosebehandling med immunoglobin (IVIG): Denne behandlingen er laget av filtrert blod og inneholder friske antistoffer som hemmer betennelsen rundt nervene. Behandlingen blir gitt som intravenøst drypp.
- Plasmautskiftning: Ved denne behandlingen blir du koblet til en maskin som filtrerer de skadelige antistoffene ut av blodet.
Ofte er det nødvendig med andre behandlinger i tillegg. Omkring 30 prosent av alle pasienter med Guillain-Barré syndrom trenger respiratorhjelp.
Hvis du ikke kan bevege beina blir det for eksempel gitt blodfortynnende medisin som reduserer risikoen for blodpropp i beina.
Smerter blir behandlet med ulike typer smertestillende, og for å holde tarmfunksjonen i gang kan det være nødvendig med avføringsmiddel.
God pleie og fysioterapi er også viktig for å hindre trykksår og stive ledd, og etter hvert som tilstanden blir bedre er gjenopptrening nødvendig.
Hva er prognosen?
Prognosen er generelt god, men det kan ta tid å bli bedre. Omkring 85 av 100 personer oppnår fullstendig bedring i løpet av seks til tolv måneder. Hos barn er forløpet ofte kortere og de blir nesten alltid helt friske.
Prognosen er dårligere ved høy alder, muskelskader og hvis man får bruk for behandling med respirator. Hos noen ses varige skader som svekket muskelstyrke i hender eller føtter, nedsatt følesans og balanseproblemer.
Noen dør av Guillain-Barré syndrom. Dette er hyppigere hos eldre og personer med alvorligere symptomer.
Hyppig vannlating om natta kan ha flere årsaker
Nummenhet, prikking og smerter i hånd og fingre?
