Mystisk hjernesykdom i Canada

I 2019 ble det meldt om flere tilfeller der pasienter hadde symptomer på alvorlig hjernesykdom i provinsen New Brunswick i Canada. Ni pasienter døde. En intens jakt på årsaken startet.

HJERNEN: ET MR bilde kan fortelle om sykdom i hjernen. Foto: springsky / NTB
HJERNEN: ET MR bilde kan fortelle om sykdom i hjernen. Foto: springsky / NTB Vis mer
Publisert

I 2019 ble det meldt om flere tilfeller der pasientene hadde symptomer på alvorlig hjernesykdom i provinsen New Brunswick i Canada. Tilstanden kalles "New Brunswick neurological syndrom of unkown cause", som oversatt til norsk blir nevrologisk syndrom av ukjent årsak fra New Brunswick

Symptomene var både alvorlige og uttalte, men det var ukjent for legene hva som var årsaken bak. Både kvinner og menn ble rammet likt, og det rammet en stor aldersgruppe. Det var ikke bare eldre personer som fikk symptomer fra og forandringer i hjernen, men også unge mennesker helt ned i 18 års alderen.

Totalt er det rapportert om 48 caser, spredt i aldersgruppen 18 til 85 år, der 9 er døde.

Alvorlige symptomer

Symptomene var av alvorlig karakter og ga blant annet hukommelsessvikt, endringer i oppførsel, påvirkning av gange og balanse, smerter og kramper i muskler, synshallusinasjoner og vekttap.

HJERNEATROFI: MR bilde av hjernen som viser hjerneatrofi, også kalt hjernesvinn. Foto: Atthapon Raksthaput / NTB
HJERNEATROFI: MR bilde av hjernen som viser hjerneatrofi, også kalt hjernesvinn. Foto: Atthapon Raksthaput / NTB Vis mer

På bildeundersøkelser av hjernen kunne man se såkalt hjerneatrofi, også kalt hjernesvinn på norsk. Hjernesvinn kommer av at hjerneceller dør, så når hjernesvinn først oppstår er det en permanent skade. Med andre ord var det svært alvorlige symptomer som gjorde pasienten meget syke, som man veldig gjerne ville finne årsaken til. Man fryktet blant annet at det var noe smittsomt som gjorde folk syk, og at dette kunne spre seg i befolkningen.

Intens leting etter årsak

Ut fra symptomene var det mye som kunne tyde på at det dreide seg om en fryktet hjernesykdom, såkalt prionsykdom. Prionsykdom er en gruppe svært alvorlige hjernesykdommer der blant annet Creutzfeldt-Jakob sykdom og BSE, også kjent som kugalskap, inngår. Prionsykdom angriper hjernen og resten av sentralnervesystemet og er dødelige sykdommer. Mange av symptomene som hadde oppstått i den kanadiske provinsen kunne passe med dette, og minte på flere måter om Creutzfeldt-Jakob sykdom og hadde flere likhetstrekk. Men etter nøye undersøkelser og vurdering av eksperter ble det gjort klart at tilfellene ikke dreide seg om prionsykdom.

Søken etter hva som var årsaken til de alvorlige sykdomstilfellene fortsatte. I de fleste casene startet symptomene i tidsrommet 2018-2020, men i ett av tilfellene er symptomene rapportert helt tilbake til 2013.

Siden det ikke var påvist tilfeller utenfor New Brunswick provinsen gjorde dette at man mistenkte at det kunne være noe i miljøet som gjorde innbyggerne syke. Det ble gjort nøye søk og undersøkelser av miljøet i området, samt tatt prøver av flere lokale dyrearter for å se om det var inntak av disse som forårsaket sykdom. Men man har så langt ikke funnet holdepunkter for at det var noe i nærmiljøet som har forårsaket tilstandene.

Fortsatt et mysterium

Man vet dessverre enda ikke hva som har forårsaket tilstandene i de 48 tilfellene. Ifølge myndighetene i New Brunswick vil det komme en ny rapport tidlig i dette året som kanskje kan gi mer klarhet i hva som har forårsaket den mystiske hjernesykdommen.

Kilder

1) New Nouveau Brunswick Canada, Office of the chief medical officer of health (Public helath), New Brunswick cluster of neurological syndrom of uknown cause.

2) Folkehelseinstituttet, Creutzfeldt-Jakobs sykdom og andre prionsykdommer – veileder for helsepersonell

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer