Lillehjernens anatomi

Lillehjernen ligger i skallen sammen med resten av hjernen. Lillehjernen er lokalisert i bakre del av skallen, delvis under storhjernen, i den såkalte skallegropen.

Akkurat som storhjernen er lillehjernen delt i to på midten og har to halvdeler – såkalte hemisfærer. I lillehjernen er disse delene forbundet med en midtre del som kalles vermis. Hver hemisfære er igjen videre inndelt i tre lapper.

Lillehjernen er, i likhet med storhjernen, kledd med såkalt grå- og hvit substans. Grå substans utgjør hjernebarken og er nerveceller. Mens hvit substans er nervefiber fra nerveceller som er kledd med et stoff som heter myelin.

Vet du navnet på organet og hva det gjør?

Lillehjernen er koblet til hjernestammen – også kalt medulla spinalis.

Hjernestammen har mange viktige funksjoner, en av de mange viktige funksjonen er at den forbinder lillehjernen til både storhjernen og ryggmargen. På denne måten har lillehjernen en forbindelse til storhjernen, som er der bevegelsene våre blir igangsatt ifra, og har en forbindelse til resten av kroppen som utfører bevegelsene. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Hypofysen

Lillehjernens funksjoner

Lillehjernen kan verken starte eller utfører en bevegelse. Det er storhjernen som starter en bevegelse og resten av kroppen – særlig i form av armene og beina, som utfører bevegelsen. Men lillehjernen koordinerer bevegelsen og gjør slik at bevegelsen blir både nøyaktige og skjer til rett tidspunkt. Lillehjernen beregner også hvor lenge bevegelsen skal finne sted og hvor kraftig bevegelsen skal være.

Hjernen - en enkel innføring

Lillehjernen beregner på forhånd blant annet hvor lang og kraftig en bevegelse skal være, før bevegelsen settes i gang. På den måten utfører kroppen vår mest mulige korrekte bevegelser hver gang. I tillegg vil lillehjernen også hele tiden vurdere bevegelsen underveis, og kan derfor korrigere bevegelsen hvis den blir for kraftig, for langvarig eller for unøyaktig.

Lillehjernen mottar informasjon fra andre deler i kroppen, slik som fra storhjernen og fra nervene som er ute i kroppen, slik som i armene og beina. Lillehjernen prosesserer informasjonen den får, og gir så ut tilbakemelding om hvordan en bevegelse skal finjusteres og korrigeres. (1, 2)

Dette undersøker man med EEG

Visste du at...

Lillehjernen er faktisk det område i hjernen som har flest hjerneceller, selv om lillehjernen bare utgjør 10 % av det totale hjernevolumet.

I motsetning til storhjernen kontrollerer hver halvdel (hemisfære) i lillehjernen samme side på kroppen. Derfor vil en skade i høyre del av lillehjernen gi utslag på høyre side av kroppen. Dette er motsatt av storhjernen, der en skade i høyre del av storhjernen gir utslag på venstre side av kroppen. (1, 3, 4)

LES OGSÅ: Nevropati

Sykdom i lillehjernen

Sykdom i lillehjernen kan gi flere symptomer. Blant annet vil bevegelsene kunne bli svært upresis og opphakket. Bevegelsene vil ikke tilpasses handlingen man ønsker å utføre – eksempelvis kan et steg bli altfor kort eller altfor langt. I tillegg kan man få skjelvinger, og særlig raske bevegelser blir vanskeligere å utføre. Skader i lillehjernen vil også kunne påvirke bevegelser av øyene og påvirke talen.

Drypp - TIA

En av de vanligste tilstandene som rammer lillehjernen er hjerneslag. Ved slag i lillehjernen vil bevegelsene kunne bli dårlig koordinert. Det kan eksempelvis bli vanskelig å styre armen slik man ønsker for å plukke opp en gjenstand. Det er ikke bare bevegelsen i armer og bein som kan bli påvirket, lillehjernen er også viktig for øyebevegelsen. Slag i lillehjernen kan derfor føre til ufrivillige øyebevegelser som kalles nystagmus.

Balansen og holdningen kan også bli påvirket, noe som kan føre til at man får problemer med å holde kroppen oppe. Øvrig kan slag i lillehjernen gi mer uspesifikke symptomer, slik som hodepine, kvalme og svimmelhet.

Øvrige sykdommer som kan ramme lillehjernen er multippel sklerose – MS, hjernesvulst og skader i forbindelser med ulykker.

Alkohol og lillehjernen

Det er godt kjent at et inntak av alkohol med økende promille kan påvirker både kroppens koordinasjon og balanse. Men også et kronisk høyt forbruk av alkohol – altså alkoholisme, kan gi dysfunksjon av lillehjernen også når personen ikke er under påvirkning av alkohol. Alkoholisme kan altså medføre mer persisterende problemer med blant annet upresise og urytmiske bevegelser, balanse og nedsatt hastighet på utføring av enkelte bevegelser. Barn som er født med føtalt alkoholsyndrom kan også vise symptomer på dysfunksjon av lillehjernen. (1, 2, 4, 5)

LES OGSÅ: Hjernehinneblødning

Kilder

1) Gjerstad L, Helseth E, Rootwelt T (2010) Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. Oslo: Vett og viten. 2) Dahl H.A, Rinvik E (2012). Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Damm AS 3) Jimsheleishvili S, Dididze M. Neuroanatomy, Cerebellum. [Updated 2020 Jul 31]. In: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538167/ 4) LHL, Hjerneslag 5) Luo J. (2015). Effects of Ethanol on the Cerebellum: Advances and Prospects. Cerebellum (London, England), 14(4), 383–385. https://doi.org/10.1007/s12311-015-0674-8