Koma

Koma er en tilstand av dyp bevisstløshet, der personen ikke er vekkbar.

ALVORLIG: Koma er en alvorlig medisinsk tilstand, og sjansen for at en person i koma våkner igjen blir lavere jo mer tid som går. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ALVORLIG: Koma er en alvorlig medisinsk tilstand, og sjansen for at en person i koma våkner igjen blir lavere jo mer tid som går. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er koma?

Koma stammer fra gresk, og betyr “dyp søvn”. Koma er nettopp det - en tilstand med varig bevisstløshet - men som sjelden varer i mer enn uker. En person i koma er ikke vekkbar, og responderer ikke normalt på smerte eller andre stimuli. Personer som befinner seg i en slik tilstand i mer enn ett år, har en ekstremt lav sjanse for å våkne igjen. Personer som ligger i koma i lang tid, kan gå over i en såkalt vegetativ status, der personen er "våken", men uten påvisbar bevissthet.

Det er mange mulige grunner til at noen havner i koma, men felles for disse er at hjernen er skadet eller påvirket på en eller annen måte.

Koma kan skyldes en hel rekke ting som påvirker hjernen, fra fysiske skader av hodet og av hjernen, til hjerneslag, infeksjoner, forgiftninger eller påvirkning av medikamenter eller rusmidler. Når en person mister bevisstheten, så er det en medisinsk nødsituasjon, og umiddelbar helsehjelp er nødvendig for å bevare kroppens og hjernens funksjon. Videre utredning er også nødvendig for å raskt kunne finne årsaken til hvorfor personen er i koma, slik at man kan igangsette en virksom behandling.

Symptomer og tegn

Tegn på koma inkluderer lukkede øyne, pupillene reagerer ikke normalt på lys, andre såkalte hjernestammereflekser er utslukkede, det er ingen bevegelse i armer og ben, det er ingen respons på smerte, og det er uregelmessig pusting.


Årsaker

Koma kan som nevnt skyldes mange årsaker, som direkte eller indirekte påvirker hjernen. Hjernen er spesielt følsom for visse ting, som mangel på oksygen og næring, og trykkstigning. Siden hjernen er fysisk begrenset av skallen rundt den, vil ting som hevelser og blødninger raskt kunne føre til en stor økning i trykket. Videre nevnes noen mulige årsaker til koma.

Hodeskade
Fysiske skader av hodet og hjernen, for eksempel på grunn av trafikkulykker, fall eller vold, kan skade hjernen på flere måter, og dette er en relativt vanlig årsak til koma.

Oksygenmangel
Hjernen tar raskt skade ved oksygenmangel, og cellene begynner å dø allerede etter få minutter ved total mangel på oksygen. Oksygenmangel kan oppstå på flere måter - drukning og former for kvelning, men også hjerneslag og hjertestans, er måter som direkte eller indirekte gjør at områder i hjernen får for lite oksygen.

LES OGSÅ: Heimlichs manøver - førstehjelp ved kvelning.

Hjerneslag
Ved hjerneslag får hjernen redusert blodtilførselen til et område, noe som medfører at hjerneceller dør. Dette kan skyldes at blodkar har gått tett, eller at et kar har sprukket som medfører en blødning i hjernen.

FØLSOM: Hjernen er på mange måter et følsomt organ, og er blant annet avhengig av normale trykkforhold, og en kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Bildet viser en MR-undersøkelse av en normal hjerne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FØLSOM: Hjernen er på mange måter et følsomt organ, og er blant annet avhengig av normale trykkforhold, og en kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Bildet viser en MR-undersøkelse av en normal hjerne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Infeksjoner og betennelser
Infeksjoner eller betennelsestilstander i hjernen og assosierte strukturer, som encephalitt (hjernebetennelse), eller meningitt (hjernehinnebetennelse), kan gi betennelse og hevelse i disse strukturene, som i alvorlige tilfeller kan føre til hjerneskade eller koma. Uttalte infeksjoner i kroppen (blodforgiftning), kan også gi koma som følge av at kroppens organer svikter.

Diabetes
Koma kan også skyldes for lite, eller for mye sukker i blodet, som er situasjoner som kan oppstå i forbindelse med diabetes. Hjernen er avhengig av et stabilt nivå av sukker i blodet for å fungere normalt.

Svulster
Svulster i hjernen, spesielt om de trykker på viktige strukturer som hjernestammen, kan føre til påvirkning av bevisstheten og koma.

Epileptiske anfall
Langvarige epileptiske anfall kan føre til påvirkning av bevisstheten og koma.

LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser et menneske med epileptisk anfall?

Medisiner, rusmidler og giftstoffer
Overdoser med medisiner, alkohol og andre rusmidler, eller inntak av ulike giftstoffer, kan være årsaker til koma. Forgiftninger kan også forekomme ved at kroppens organer ikke fungerer, som lever eller nyrer, og blodet ikke renses for giftige stoffer som normalt.


Diagnostikk

Personer i koma kan ikke fortelle om hva som har hendt, og derfor må man få slik informasjon fra pårørende, samt ulike former for undersøkelser. Informasjon fra pårørende som kan være relevant, kan inkludere:

  • Hendelser i forkant av bevissthetstapet. Hadde personen hodepine, eller kastet han/hun opp?
  • Oppstod tilstanden gradvis, eller helt plutselig? Var det andre symptomer eller tegn i denne forbindelse?
  • Informasjon om personens tidligere sykehistorie, bruk av medisiner, rusmidler, og nylige endringer i helse eller oppførsel.


En rekke undersøkelser vil være aktuelle for å komme nærmere årsaken til hvorfor personen er i koma, som kan inkludere:

  • Fysiske undersøkelser for å vurdere bevissthetsnivå og reflekser, samt se etter eventuelle skader på kroppen.
  • En rekke ulike blodprøver, spesielt med tanke på nivået av elektrolytter (salter i blodet), blodsukker, funksjoner av ulike organer, samt testing for medikamenter, rus- og giftstoffer.
  • Bildediagnostikk av hodet (CT eller MR), som kan påvise hjerneslag, svulster, samt andre flere andre ting.
  • EEG (elektroencephalografi), en undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i hjernen, som kan fortelle om epileptisk aktivitet.
  • Urinprøver, ryggmargsprøve (spinalpunksjon), samt flere andre undersøkelser.


Behandling

Koma er en nødsituasjon, og til den nødvendige akutte helsehjelpen hører blant annet sikring av pasientens luftveier og blodsirkulasjon, og assistanse av disse funksjonene. Behandlingen av koma vil naturlig nok variere, avhengig av hva som er den bakenforliggende årsaken.

SIKRING AV LUFTVEIER: Dersom en person er i koma og ikke klarer å puste selv, er man nødt til å sikre luftveiene og tilførsel av oksygen for å holde vedkommende i live. NTB Scanpix / Shutterstock
SIKRING AV LUFTVEIER: Dersom en person er i koma og ikke klarer å puste selv, er man nødt til å sikre luftveiene og tilførsel av oksygen for å holde vedkommende i live. NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Ved et hjerneslag som følge av en blodpropp, vil man for eksempel kunne forsøke å løse denne opp med å gi såkalt trombolysebehandling (blodproppløsende middel). Ved overdose av medikamenter, rusmidler eller en forgiftning, vil man kunne gi motgifter for å motvirke disse. Hos en diabetiker med for lite eller for mye sukker i blodet, vil man forsøke å korrigere dette. Koma som følge av et epileptisk anfall, kan behandles med medikamenter.


Prognose

Koma vil noen ganger kunne være helt reversibelt, og personen får sin normale funksjon tilbake. Men - dersom hjernen har tatt mer alvorlig skade, vil den rammede personen kunne få varige mén i form av nedsatte funksjoner, eller hvis skaden er omfattende nok, aldri våkne igjen. Personen kan gå inn i en såkalt vegetativ status, eller få et varig bortfall av hjernens funksjoner (hjernedød). Prognosen er generelt dårligere jo lengre man blir liggende i koma.


Kilder til revisjon

1) Mayo Clinic, Coma

2) UpToDate, Stupor and coma in adults

3) Eldre artikkel på Lommelegen av Cecilie Arentz-Hansen, lege, år 2000. Oppdatert 21.03.20. av Rune Erlandsen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer