Hva er koma?
Koma stammer fra gresk, og betyr “dyp søvn”. Koma er nettopp det - en tilstand med varig bevisstløshet - men som sjelden varer i mer enn uker. En person i koma er ikke vekkbar, og responderer ikke normalt på smerte eller andre stimuli. Personer som befinner seg i en slik tilstand i mer enn ett år, har en ekstremt lav sjanse for å våkne igjen. Personer som ligger i koma i lang tid, kan gå over i en såkalt vegetativ status, der personen er "våken", men uten påvisbar bevissthet.
Det er mange mulige grunner til at noen havner i koma, men felles for disse er at hjernen er skadet eller påvirket på en eller annen måte.
Koma kan skyldes en hel rekke ting som påvirker hjernen, fra fysiske skader av hodet og av hjernen, til hjerneslag, infeksjoner, forgiftninger eller påvirkning av medikamenter eller rusmidler. Når en person mister bevisstheten, så er det en medisinsk nødsituasjon, og umiddelbar helsehjelp er nødvendig for å bevare kroppens og hjernens funksjon. Videre utredning er også nødvendig for å raskt kunne finne årsaken til hvorfor personen er i koma, slik at man kan igangsette en virksom behandling.
Glasgow Coma Scale (GCS)
Symptomer og tegn
Tegn på koma inkluderer lukkede øyne, pupillene reagerer ikke normalt på lys, andre såkalte hjernestammereflekser er utslukkede, det er ingen bevegelse i armer og ben, det er ingen respons på smerte, og det er uregelmessig pusting.
Årsaker
Koma kan som nevnt skyldes mange årsaker, som direkte eller indirekte påvirker hjernen. Hjernen er spesielt følsom for visse ting, som mangel på oksygen og næring, og trykkstigning. Siden hjernen er fysisk begrenset av skallen rundt den, vil ting som hevelser og blødninger raskt kunne føre til en stor økning i trykket. Videre nevnes noen mulige årsaker til koma.
Hodeskade
Fysiske skader av hodet og hjernen, for eksempel på grunn av trafikkulykker, fall eller vold, kan skade hjernen på flere måter, og dette er en relativt vanlig årsak til koma.
Oksygenmangel
Hjernen tar raskt skade ved oksygenmangel, og cellene begynner å dø allerede etter få minutter ved total mangel på oksygen. Oksygenmangel kan oppstå på flere måter - drukning og former for kvelning, men også hjerneslag og hjertestans, er måter som direkte eller indirekte gjør at områder i hjernen får for lite oksygen.
LES OGSÅ: Heimlichs manøver - førstehjelp ved kvelning.
Hjerneslag
Ved hjerneslag får hjernen redusert blodtilførselen til et område, noe som medfører at hjerneceller dør. Dette kan skyldes at blodkar har gått tett, eller at et kar har sprukket som medfører en blødning i hjernen.
Infeksjoner og betennelser
Infeksjoner eller betennelsestilstander i hjernen og assosierte strukturer, som encephalitt (hjernebetennelse), eller meningitt (hjernehinnebetennelse), kan gi betennelse og hevelse i disse strukturene, som i alvorlige tilfeller kan føre til hjerneskade eller koma. Uttalte infeksjoner i kroppen (blodforgiftning), kan også gi koma som følge av at kroppens organer svikter.
Diabetes
Koma kan også skyldes for lite, eller for mye sukker i blodet, som er situasjoner som kan oppstå i forbindelse med diabetes. Hjernen er avhengig av et stabilt nivå av sukker i blodet for å fungere normalt.
Svulster
Svulster i hjernen, spesielt om de trykker på viktige strukturer som hjernestammen, kan føre til påvirkning av bevisstheten og koma.
Epileptiske anfall
Langvarige epileptiske anfall kan føre til påvirkning av bevisstheten og koma.
LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser et menneske med epileptisk anfall?
Medisiner, rusmidler og giftstoffer
Overdoser med medisiner, alkohol og andre rusmidler, eller inntak av ulike giftstoffer, kan være årsaker til koma. Forgiftninger kan også forekomme ved at kroppens organer ikke fungerer, som lever eller nyrer, og blodet ikke renses for giftige stoffer som normalt.
Diagnostikk
Personer i koma kan ikke fortelle om hva som har hendt, og derfor må man få slik informasjon fra pårørende, samt ulike former for undersøkelser. Informasjon fra pårørende som kan være relevant, kan inkludere:
- Hendelser i forkant av bevissthetstapet. Hadde personen hodepine, eller kastet han/hun opp?
- Oppstod tilstanden gradvis, eller helt plutselig? Var det andre symptomer eller tegn i denne forbindelse?
- Informasjon om personens tidligere sykehistorie, bruk av medisiner, rusmidler, og nylige endringer i helse eller oppførsel.
Ville du kjenne igjen et akutt delirium? Mange helsepersonell gjør ikke det...
En rekke undersøkelser vil være aktuelle for å komme nærmere årsaken til hvorfor personen er i koma, som kan inkludere:
- Fysiske undersøkelser for å vurdere bevissthetsnivå og reflekser, samt se etter eventuelle skader på kroppen.
- En rekke ulike blodprøver, spesielt med tanke på nivået av elektrolytter (salter i blodet), blodsukker, funksjoner av ulike organer, samt testing for medikamenter, rus- og giftstoffer.
- Bildediagnostikk av hodet (CT eller MR), som kan påvise hjerneslag, svulster, samt andre flere andre ting.
- EEG (elektroencephalografi), en undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i hjernen, som kan fortelle om epileptisk aktivitet.
- Urinprøver, ryggmargsprøve (spinalpunksjon), samt flere andre undersøkelser.
Behandling
Koma er en nødsituasjon, og til den nødvendige akutte helsehjelpen hører blant annet sikring av pasientens luftveier og blodsirkulasjon, og assistanse av disse funksjonene. Behandlingen av koma vil naturlig nok variere, avhengig av hva som er den bakenforliggende årsaken.
Ved et hjerneslag som følge av en blodpropp, vil man for eksempel kunne forsøke å løse denne opp med å gi såkalt trombolysebehandling (blodproppløsende middel). Ved overdose av medikamenter, rusmidler eller en forgiftning, vil man kunne gi motgifter for å motvirke disse. Hos en diabetiker med for lite eller for mye sukker i blodet, vil man forsøke å korrigere dette. Koma som følge av et epileptisk anfall, kan behandles med medikamenter.
Prognose
Koma vil noen ganger kunne være helt reversibelt, og personen får sin normale funksjon tilbake. Men - dersom hjernen har tatt mer alvorlig skade, vil den rammede personen kunne få varige mén i form av nedsatte funksjoner, eller hvis skaden er omfattende nok, aldri våkne igjen. Personen kan gå inn i en såkalt vegetativ status, eller få et varig bortfall av hjernens funksjoner (hjernedød). Prognosen er generelt dårligere jo lengre man blir liggende i koma.
Kilder til revisjon
2) UpToDate, Stupor and coma in adults
3) Eldre artikkel på Lommelegen av Cecilie Arentz-Hansen, lege, år 2000. Oppdatert 21.03.20. av Rune Erlandsen, lege.
