Karpaltunnelsyndromet er også kjent som canalis carpi syndrom.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelen ligger i håndleddet. Det er en trang passasje hvor en av håndens store nerver, som heter medianusnerven, passerer under et stramt bindevevsbånd (leddbånd). Karpaltunnelsyndromet skyldes at den store nerven i hånden har vært utsatt for langvarig trykk.

LES OGSÅ: Nevropati

Hvor vanlig er tilstanden?

Tilstanden er hyppig. I henhold til nasjonale retningslinjer anslås det at omtrent 1 ut av 20 vil få sykdommen i løpet av livet. Kvinner får sykdommen hyppigere sammenlignet med menn. Ofte vil begge hendene rammes over tid. (2)

Årsaker

Trykket kan skyldes at vevet rundt nerven (medianusnerven) er hovent. Oftest finner en ikke årsaken til dette, men noen tilstander gir økt risiko:

• Graviditet
• Lavt stoffskifte
• Diabetes
• Overvekt
• Mye arbeid med hendene med mye vridning, bøying eller vibrasjon
• Revmatiske sykdommer som gir forandring av knoklene i håndleddet (Kan gi økt trykk), for eksempel i forbindelse med leddgikt.
• Skader som et brudd i underarmen eller skader i knoklene i selve håndroten kan også føre til økt trykk på nerven.

Hvilke symptomer gir karpaltunnelsyndrom?

Typisk er en følelse av nummenhet eller prikking at hånden særlig i tommel, pekefinger, langfinger og noen ganger halve ringfingeren. Det kan oppleves som iling, stikking eller brenning. I tillegg kan man oppleve smerter i hånden, igjen særlig i tommel, pekefinger, langfinger og noen ganger halve ringfingeren siden det er dette området medianusnerven forsyner.

Noen kan ha smerter i hele armen. Smertene er verst om natten, og de blir bedre hvis du rister på hånden. Noen ganger kan nerven klemmes så hardt at noen av håndmusklene lammes. Da kan du bli klønete, særlig når du skal bruke tommelen.

Kan det være noe annet?

Noen andre sykdommer kan ha lignende symptomer som karpaltunelsyndromet. Slike sykdommer omfatter ofte nervesystemet der de mest vanlige sykdommer er :

• Prolaps i nakken
• Polynevropati (en sykdom som omfatter mange nerver ut i kroppen).
• I mer sjeldne tilfeller kan også infeksjon med bakterium Borrelia, revmatiske sykdommer og generelle muskelsmerter være noe man bør utelukke som bakenforliggende årsak for symptomene.

Når bør man oppsøke lege?

Ved tegn på karpaltunnelsyndrom bør du gå til lege. Hvis nerven blir liggende i klem for lenge, kan den skades for alltid.

Legen undersøker muskelkraft og hudfølelse i armen og hånden.

LES OGSÅ:

Leddbåndskader i fingrene

Hvilken behandling hjelper?

Det er viktig å få behandling for karpaltunnelsyndrom så tidlig som mulig for å unngå varig skade. (4)

Ved beskjedne plager kan du bruke en skinne om natten (håndleddsortose) som skal holde håndleddet i rett stilling være nok til å bli kvitt plagene. Forskning viser at 7 av 10 personer opplever bedring når de bruker en skinne om natten. (4)

For noen kan injeksjon av kortison hjelpe. Andre blir henvist videre til en kirurg.

Eventuelt milde vanndrivende tabletter er også en mulighet dersom væskeansamling i kroppen viser seg å være den bakenforliggende årsaken for symptomene.

Operasjon

Før en operasjon undersøkes ofte nervene og musklene i hånden med små elektroder og veldig svak strøm. Legen din, eller kirurgen, henviser deg til et nevrofysiologisk laboratorium hvor de gjør denne undersøkelsen (EMG og nerveledningshastighet).

Operasjonen går ut på å spalte det stramme leddbåndet i to, noe som vanligvis gjøres som dagskirurgisk inngrep. Det finnes to typer operasjoner:

• Kirurgen kan operere gjennom et snitt på omtrent fem centimeter ved håndleddet.
• Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite snitt og bruker et lite kamera. (4)

Prognose

Det normale forløpet ved karpaltunnelsyndrom er varierende (1), men hos mange forverrer sykdommen seg snikende over flere år. Ifølge de nasjonale retningslinjer for karpaltunnelsyndrom gir kirurgisk behandling tydelig bedre resultater enn behandling med skinne, selv om det anses som rimelig å prøve skinnen dersom plagene er beskjedne. Man bør huske på at man ikke nødvendigvis er kvitt alle plagene rett etter operasjonen: Det første som vanligvis kommer tilbake etter operasjonen er følelsen i hånden, mens det kan ta opptil 20 uker etter operasjonen til kraften er tilbake. (1).

Det er mulig å få karpaltunnelsyndrom tilbake også etter gjennomgått operasjon. Dette kan skyldes for eksempel at arrvev har dannet seg, men kan også opptre ved kjent revmatisk sykdom og hos dialysepasienter (2).

Kilder og revisjon:

Revisjon november 2018 v. Friederike Rieger, lege. Referanser ved revisjon: 1) Tidsskriftet for den Norske Legeforening - Symptomer og kliniske forløp ved karpaltunnelsyndrom (2) AWMF.org: Diagnostik und Therapie des Karpaltunnelsyndrom 3) Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, Muskel og skjelettplager Karpaltunnelsyndrom (CTS) 4) Helsebiblioteket.no - Pasientinformasjon karpaltunnelsyndrom
Opprinnelig skrevet, i kortere notat: 25.05.2005.Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger