Kan smerter måles?

Smerte er en subjektiv opplevelse. Å få en så nøyaktig beskrive som mulig, kan være viktig når legen skal stille en diagnose.

SMERTER: Smerter kan oppstå på ulike steder i kroppen, på forskjellige tidspunkt og i ulike sammenhenger. Prøv å fortell legen din så nøyektig som mulig om hvor det gjør vondt og om noe utløser smertene. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER: Smerter kan oppstå på ulike steder i kroppen, på forskjellige tidspunkt og i ulike sammenhenger. Prøv å fortell legen din så nøyektig som mulig om hvor det gjør vondt og om noe utløser smertene. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Helsepersonell er ofte opptatt av hvordan smerter arter seg – en sykehuslege vil ofte be en pasienten beskrive smerten i grundig detalj, med fokus på dens styrke, karakter, og hva som lindrer eller bedrer. Dette kan kanskje virke unødvendig grundig når man har mye vondt, men det har en viktig grunn, da smertens karakteristikker kan bidra til å finne den underliggende årsaken til smerten, og er også viktig for å kunne gi den rette smertebehandlingen.

Smerter kan ha svært ulik styrke og karakter. De kan være lette, nesten bare som en murring eller et lite ubehag, eller gradvis stigende til de blir svært intense, nesten uutholdelige smerter.

Smerter har også ulik varighet, fra helt kortvarige "tak" (ilinger, "lynglimt" av smerte), til gradvis økende til kroniske, varige smerter.

Ved registrering av smerter er det viktig å definere tidsrommet som smertene registreres i, og også hvor smertene kommer fra. Smerter kan lokaliseres til nesten alle deler av kroppen. Noen ganger er smerten klart lokalisert til et skarpt avgrenset område, mens andre ganger vil det være vanskeligere å kjenne akkurat hvor smerten sitter og den føles mer diffus.

LES OGSÅ: Muskelsmerter - vanlige årsaker

Generaliserte smerter

Av og til er det mer eller mindre vondt i nesten hele kroppen, og man snakker da om utbredte eller generaliserte smerter. Smerter kan dessuten føles på ulike måter, og det finnes ulike smertekvaliteter. Det er for eksempel ikke uvanlig at samme person har flere forskjellige typer hodepine. Smerter kan beskrives på mange måter, for eksempel som stikkende, brennende, murrende, pulserende eller jevne. Måten smerter beskrives på varierer mye fra kultur til kultur, og det er ingen systematisk, internasjonalt anerkjent standardmetode for registrering av ulike smertekvaliteter. Det er et kjent problem at dette kan skape en del misforståelser om en lege og en pasient har ulike kulturelle bakgrunner.

Smertens styrke, varighet, lokalisasjon og kvalitet danner til sammen et mønster som kan gi en god pekepinn på hva smerten skyldes. En mest mulig korrekt måling av hvor sterke smerter pasienten opplever er viktig med tanke på hvilken behandling man skal gi.

LES OGSÅ: Smerter i foten, hva kan årsaken være?

Smerteskala

Fortsatt blir smerte i all hovedsak “målt” via pasientens egen rapportering, for eksempel ved å angi smertestyrken på en skala fra 0 til 10, enten verbalt eller på en visuell skala – denne styrken tas i betraktning sammen med smertekarakteren, pasientens oppførsel og mimikk, samt forventede smerter ved den gitte lidelsen. Viktige kliniske beslutninger kan bli tatt på bakgrunn av denne informasjonen, og derfor er et mest mulig korrekt mål såpass viktig – dette er likevel vanskelig, fordi mange pasienter med sterke smerter kan over- eller underdrive hvor vondt de egentlig har.

Smerter er et komplekst problem og er i bunn og grunn en subjektiv følelse – kanskje vil smerte derfor aldri la seg måle helt objektivt, men det forskes i dag på ulike metoder, og trolig vil vi i framtiden ha bedre verktøy til å ytterligere kunne objektivisere en subjektiv smertefølelse.

Kilder

Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen, lege 15.11.2018
https://www.npcnow.org/system/files/research/download/Pain-Current-Understanding-of-Assessment-Management-and-Treatments.pdf

Denne artikkelen er basert på et kortere notat av en ukjent forfatter på lommelegen.no 01.01.2000, men er betydelig utvidet og revidert.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer