Hva er ulnaris nevropati?

Når ulnarisnerve kommer i klem oppstår flere symptomer i arm og hånd.

NUMMEN OG NEDSATT FØLELSE: Hvis man har slike symptomer i det området som er markert rødt på bildet, kan det stamme fra ulnarisnerven. Foto: siam.pukkato / Shutterstock / NTB
NUMMEN OG NEDSATT FØLELSE: Hvis man har slike symptomer i det området som er markert rødt på bildet, kan det stamme fra ulnarisnerven. Foto: siam.pukkato / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I armen og hånden din har du tre store nerver. En av dem er ulnarisnerven, også kalt albuebensnerven. Den strekker seg fra nakken, gjennom skulderen, og på undersiden av overarmen, via en grop på undersiden av albuen, og deretter til underarm og hånden.

Hvis du noen gang har slått albuen din, har du opplevd fenomenet «enkemannsstøt». Det gir utstrålende fenomener fra albuen til lillefinger og ringfinger på grunn av trykk på ulnarisnerven. Da kjenner du tydelig hvilken del av armen som ulnarisnerven påvirker.

Noen ganger kommer nerven i klem og da vil flere plager oppstå. Dette kalles ulnaris nevropati, ulnar entrapment eller unarisskade.

Årsaker

Ulnaris nevropati kan oppstå på grunn av en akutt skade, eller etter en skade på grunn av arrvev.

Det kan også oppstå uten kjent skade, men som for eksempel på grunn av uheldig arbeidsbelastning over tid.

Den tredje årsaken kan være leddforandringer som kan skje ved leddgikt eller andre sykdommer.

Det er noen steder langs ulnarisnerven som er ekstra utsatt for klem. De vanligste stedene er på baksiden av albuen og på lillefingersiden i håndleddet.

ULNARIS NERVEN: Strekker seg fra nakke til lillefinger og har stor betydning for håndfunksjon. Illustrasjon: Chu KyungMin / Shutterstock / NTB
ULNARIS NERVEN: Strekker seg fra nakke til lillefinger og har stor betydning for håndfunksjon. Illustrasjon: Chu KyungMin / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer ved albueskade

En skade på ulnarisnerven ved albuen er karakterisert med nummenhetsfølelse og prikking i fjerde og femte finger, det vil si lillefinger og ringfinger. Ulnarisnerven passerer på baksiden av albuleddet.

Ved en ulnarisskade er det vanlig med albuesmerter, nummenhet om natten og forverring av symptomer når albue og/eller håndleddet bøyes, for eksempel når man snakker i telefon eller ligger på siden med albuen bøyd.

Symptomene kan trigges ved å lene seg på albuen. Det er nummenhet langs ulnarisnervens forsyningsområde som er den vanligste plagen i starten, ofte på håndflatesiden av armen over fjerde og femte finger og lillefingersiden av hånden.

LES OGSÅ: Tennisalbue

NERVE I KLEM: Gir symptomer i lillefinger og utsiden av hånd. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB
NERVE I KLEM: Gir symptomer i lillefinger og utsiden av hånd. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB Vis mer

Albuesmerter er vanlig og mange pasienter rapporterer spesielle (såkalt refererte) smerter langs underarmen, smerten henføres («refereres») til underarm og omfatter bare selve albuen der den kommer fra.

Motoriske plager, det vil si problemer med å utføre muskelstyrte bevegelser, er mindre vanlige enn de ovennevnte plagene, men noen ganger kan det oppstå håndsvakhet og svinn av muskler, og i sjeldne tilfeller en såkalt klofingerstilling. Pasienter kan da oppleve vansker med å kneppe knapper, skrive på tastatur, vansker med å løfte eller bære.

LES OGSÅ: Bruddskader i albuen

Symptomer ved håndleddsskade

En skade på ulnaris nerve ved håndleddet er karakterisert med håndsvakhet og reduksjon av muskelvolum i hånden, samt tap av fingerferdigheter.

KLEM PÅ HÅNDLEDDET: Både ulnarisnerven (ulnar nerve) og medialnerven (median nerve) kan klemmes ved håndleddet. Illustrasjon: pathdoc / Shutterstock / NTB
KLEM PÅ HÅNDLEDDET: Både ulnarisnerven (ulnar nerve) og medialnerven (median nerve) kan klemmes ved håndleddet. Illustrasjon: pathdoc / Shutterstock / NTB Vis mer

Klofinger-feilstilling kan være mer uttalt ved ulnaris nerve skade ved håndleddet enn ved albuen. Denne stilling ser vi også ved påvirkning av nerven i den såkalte Guyons kanalen i hånden der ulnarisnerven kan klemmes av på lillefingersiden av hånden.

Årsaker til dette er mekanisk trykk over håndleddet, tidligere håndskader, diabetes og leddgikt. Aktiviteter som for eksempel sykling i nedoverbakke kan gi symptomer på Guyons kanalsyndrom.

LES OGSÅ: Karpatunnelsyndrom

KLOFINGER-FEILSTILLING: Til høyre. Det er vanskelig å rette ut fingrene. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB
KLOFINGER-FEILSTILLING: Til høyre. Det er vanskelig å rette ut fingrene. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB Vis mer

Diagnose

Diagnosen bekreftes med en undersøkelse som heter nevrografi med måling av funksjon i ulnarisnerven og med EMG (elektromyografi) som undersøker elektrisk aktivitet i muskler. Denne undersøkelsen vil påvise at nerveledningshastigheten er redusert. MR eller ultralyd kan også brukes for å visualisere ulnarisnerven.

Noen ganger kan avklemming av nerven sitte nederst i nakken og legen vil avgjøre om det er nødvendig med MR av nakke.

Hvis man kun har plager med muskelstyrte aktiviteter, og ikke har sensoriske symptomene (sensoriske nervefunksjoner har med følesans å gjøre) bør mulighet for motornevronsykdom vurderes. Motornevronsydkom er en sykdom som rammer motoriske nerver mens øvrige deler av nervesystemet blir ikke særlig påvirket. Disse prosesser fører til ødeleggelse av motoriske nerveceller, muskellammelser og så muskelsvinn, i den rekkefølgen. Den vanligste motornevronsykdommen er amyotrofisk lateral sklerose (ALS).

LES OGSÅ: Slik er albueleddet

Behandling

Det anbefales å bruke skinne på natten slik at man unngår press mot nerven. Det kan ta uker og måneder før man blir bedre dersom man velger konservative tiltak som en nattskinne.

Hvis man har smerter kan legemidler mot nevrogene smerter som Neurontin, men også betennelsesdempende/NSAID hjelpe.

Noen pasienter må opereres der kirurgen gjør avlastning av nerven.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer