Skjelving er ufrivillige, rytmiske bevegelser i én eller flere kroppsdeler som oppstår når muskler med motsatt funksjon trekker seg sammen (2). Det medisinske ordet for skjelving er tremor. Skjelving er mest vanlig i hendene, men man kan også ha skjelvinger i hodet, beina, overkroppen eller i stemmen når man snakker.

To hovedtyper skjelving

Man deler gjerne skjelving inn i to hovedtyper, hviletremor og aksjonstremor.

• Hviletremor betyr at man skjelver når kroppsdelen er helt avslappet, for eksempel hender som skjelver når de ligger hvilende i et fang.
• Aksjonstremor betyr at man skjelver mens kroppsdelen er i aktivitet, for eksempel om man holder en arm rett ut fra kroppen, eller når en hånd skjelver på vei til å nå kaffekoppen på bordet (2).

Tidlige symptomer på Parkinsons sykdom

Hva kommer skjelving av?

Skjelving kan oppstå alene eller på grunn av nevrologisk sykdom . I noen tilfeller kan skjelving være arvelig, men ofte vet man ikke hvorfor skjelvingen oppstår (5). Nedenfor ser vi på nærmere på noen former for skjelving og hva som kan være årsaken til disse.

Normal skjelving

Normal skjelving kalles fysiologisk skjelving, er til stede hos alle friske mennesker og er altså helt normalt. Skjelvingen er sjelden synlig for det blotte øye, men er til stede på hender og fingre uten at vi tenker noe særlig over det. Skjelvingen oppstår på grunn av normal aktivitet i kroppen, slik som fra den rytmiske aktiviteten til hjertet vårt som slår (5).

For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

Forsterket normal skjelving

Normal, fysiologisk skjelving kan i noen situasjoner bli mer synlig. Eksempler på dette er ved lite søvn, stress og nervøsitet, inntak av mye kaffe (koffein), visse rusmidler, eller ved alkoholabstinens. Noen medisinske tilstander kan også forsterke fysiologisk skjelving slik som lavt blodsukker og høyt stoffskifte (1). Skjelvingen går som regel tilbake av seg selv når man fjerner årsaken (5).

Skjelving uten kjent årsak (essensiell tremor)

Essensiell tremor er en form for skjelving i aktivitet og rammer 1-2 % av befolkningen (6). Årsaken er ikke kjent, men i halvparten av tilfellene finner man andre i familien som har det samme (5). Essensiell tremor innebærer skjelving på hendene og noen ganger hodet. Den kan bli verre ved stress og om man er sliten (4). Legemidler som propranolol (betablokker) kan hjelpe på skjelvingen.

Essensiell tremor: Ufrivillig skjelving

Skjelving på grunn av sykdom i lillehjernen

Dette kalles cerebellar tremor, og er skjelving i armer eller bein som typisk skjer mot slutten av viljestyrte bevegelser, som for eksempel å treffe nesetippen med langfingeren. Skjelvingen er ofte tydelig, men ikke veldig rask. Årsaker kan være sykdommer i lillehjernen som hjerneslag, multippel sklerose eller tumor (1,5). Langvarig, høyt inntak av alkohol kan også skade lillehjernen og føre til cerebellar tremor (5).

LES OGSÅ: Alkoholavhengighet

Kraftige muskelsammentrekninger

Dyston tremor er skjelving i forbindelse med dystoni. Dystoni er et problem i muskulaturens spenning med kraftige muskelsammentrekninger.

Skjelving som lar seg avlede

Funksjonell (psykogen) tremor oppstår ofte plutselig, og skjelvingen kan skje i hvilken som helst kroppsdel. Den kan identifiseres ved at den ofte blir svakere eller forsvinner helt om vedkommende distraheres til å gjøre en annen oppgave. Den kan være til stede i både hvile og i aktivitet. Typisk for skjelvingen er at den blir verre ved stress, og noen med funksjonell skjelving en har underliggende psykisk sykdom (1, 5).

Skjelving ved Parkinsons sykdom

Den vanligste årsaken til skjelving i hvile (hviletremor) er parkinsonisme eller Parkinsons sykdom (1). Typisk for skjelvingen ved Parkinsons sykdom er det man kaller en «pille-trille-bevegelse», der tommelen og pekefingeren skjelver mot hverandre som om man triller en liten pille mellom disse to fingertuppene. Skjelvingen blir ofte verre under stress og sterke følelsesopplevelser (5). Les mer om Parkinsons sykdom her.

Kilder:

1. BMJ Best Practice, Tremor
2. Store medisinske leksikon, Tremor
3. Helsenorge, Parkinsons sykdom
4. Helsebiblioteket, Essensiell tremor- skjelvinger
5. National Institute of Neurological Disorders and Stroke, Tremor fact sheet
6. Helse Stavanger, Tremor

Alle kilder er sist hentet 14.09.21