Hva er årsaken til skjelving?

For noen kan skjelving være så plagsomt at det påvirker evnen til å utføre dagligdagse oppgaver. Men hva kan skjelving komme av?

SKJELVING PÅ HÅNDEN: Det er helt normalt å skjelve på hendene om man er nervøs. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB
SKJELVING PÅ HÅNDEN: Det er helt normalt å skjelve på hendene om man er nervøs. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Skjelving er ufrivillige, rytmiske bevegelser i én eller flere kroppsdeler som oppstår når muskler med motsatt funksjon trekker seg sammen (2). Det medisinske ordet for skjelving er tremor. Skjelving er mest vanlig i hendene, men man kan også ha skjelvinger i hodet, beina, overkroppen eller i stemmen når man snakker.

To hovedtyper skjelving

Man deler gjerne skjelving inn i to hovedtyper, hviletremor og aksjonstremor.

  • Hviletremor betyr at man skjelver når kroppsdelen er helt avslappet, for eksempel hender som skjelver når de ligger hvilende i et fang.
  • Aksjonstremor betyr at man skjelver mens kroppsdelen er i aktivitet, for eksempel om man holder en arm rett ut fra kroppen, eller når en hånd skjelver på vei til å nå kaffekoppen på bordet (2).

Hva kommer skjelving av?

Skjelving kan oppstå alene eller på grunn av nevrologisk sykdom . I noen tilfeller kan skjelving være arvelig, men ofte vet man ikke hvorfor skjelvingen oppstår (5). Nedenfor ser vi på nærmere på noen former for skjelving og hva som kan være årsaken til disse.

Normal skjelving

Normal skjelving kalles fysiologisk skjelving, er til stede hos alle friske mennesker og er altså helt normalt. Skjelvingen er sjelden synlig for det blotte øye, men er til stede på hender og fingre uten at vi tenker noe særlig over det. Skjelvingen oppstår på grunn av normal aktivitet i kroppen, slik som fra den rytmiske aktiviteten til hjertet vårt som slår (5).

Forsterket normal skjelving

Normal, fysiologisk skjelving kan i noen situasjoner bli mer synlig. Eksempler på dette er ved lite søvn, stress og nervøsitet, inntak av mye kaffe (koffein), visse rusmidler, eller ved alkoholabstinens. Noen medisinske tilstander kan også forsterke fysiologisk skjelving slik som lavt blodsukker og høyt stoffskifte (1). Skjelvingen går som regel tilbake av seg selv når man fjerner årsaken (5).

Skjelving uten kjent årsak (essensiell tremor)

Essensiell tremor er en form for skjelving i aktivitet og rammer 1-2 % av befolkningen (6). Årsaken er ikke kjent, men i halvparten av tilfellene finner man andre i familien som har det samme (5). Essensiell tremor innebærer skjelving på hendene og noen ganger hodet. Den kan bli verre ved stress og om man er sliten (4). Legemidler som propranolol (betablokker) kan hjelpe på skjelvingen.

Skjelving på grunn av sykdom i lillehjernen

Dette kalles cerebellar tremor, og er skjelving i armer eller bein som typisk skjer mot slutten av viljestyrte bevegelser, som for eksempel å treffe nesetippen med langfingeren. Skjelvingen er ofte tydelig, men ikke veldig rask. Årsaker kan være sykdommer i lillehjernen som hjerneslag, multippel sklerose eller tumor (1,5). Langvarig, høyt inntak av alkohol kan også skade lillehjernen og føre til cerebellar tremor (5).

LES OGSÅ: Alkoholavhengighet

Kraftige muskelsammentrekninger

Dyston tremor er skjelving i forbindelse med dystoni. Dystoni er et problem i muskulaturens spenning med kraftige muskelsammentrekninger.

Skjelving som lar seg avlede

Funksjonell (psykogen) tremor oppstår ofte plutselig, og skjelvingen kan skje i hvilken som helst kroppsdel. Den kan identifiseres ved at den ofte blir svakere eller forsvinner helt om vedkommende distraheres til å gjøre en annen oppgave. Den kan være til stede i både hvile og i aktivitet. Typisk for skjelvingen er at den blir verre ved stress, og noen med funksjonell skjelving en har underliggende psykisk sykdom (1, 5).

PARKINSONS SYKDOM: Et tidlig tegn på Parkinsons sykdom er skjelving på hendene i hvile. Andre symptomer er stive muskler, sakte bevegelser og dårlig balanse. Foto: Ocskay Mark / Shutterstock / NTB
PARKINSONS SYKDOM: Et tidlig tegn på Parkinsons sykdom er skjelving på hendene i hvile. Andre symptomer er stive muskler, sakte bevegelser og dårlig balanse. Foto: Ocskay Mark / Shutterstock / NTB Vis mer

Skjelving ved Parkinsons sykdom

Den vanligste årsaken til skjelving i hvile (hviletremor) er parkinsonisme eller Parkinsons sykdom (1). Typisk for skjelvingen ved Parkinsons sykdom er det man kaller en «pille-trille-bevegelse», der tommelen og pekefingeren skjelver mot hverandre som om man triller en liten pille mellom disse to fingertuppene. Skjelvingen blir ofte verre under stress og sterke følelsesopplevelser (5). Les mer om Parkinsons sykdom her.

Kilder:

  1. BMJ Best Practice, Tremor
  2. Store medisinske leksikon, Tremor
  3. Helsenorge, Parkinsons sykdom
  4. Helsebiblioteket, Essensiell tremor- skjelvinger
  5. National Institute of Neurological Disorders and Stroke, Tremor fact sheet
  6. Helse Stavanger, Tremor

Alle kilder er sist hentet 14.09.21

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer