Hva betyr å være hjernedød?

Hvordan kan noen være død, når man fortsatt puster? Her får du svar.

DØD: Det er vanskelig å skjønne at noen er virkelig død, som er varm i huden og puster med hjelp. Foto: Zetar Infinity / Shutterstock / NTB
DØD: Det er vanskelig å skjønne at noen er virkelig død, som er varm i huden og puster med hjelp. Foto: Zetar Infinity / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvis et menneske er dødt, men kroppen holdes kunstig i live, sier man at personen er hjernedød. Hjernen er død og mennesket kan ikke tenke eller føle. All aktivitet og alt blodomløp i hjernen har stanset. Den hjernedøde puster ikke selv, men hjertet slår. (1)

Å være hjernedød vil si at man ikke vil kunne få tilbake bevissthet og våkne. Man er død.

Holdes i live av pustemaskin

Den døde er tilkoblet en pustemaskin. Ved hjernedød er ikke personen i stand til å puste på egen hånd uten hjelp fra maskinen.

Det er en veldig spesiell situasjon. Legene holder liv i en kropp som skulle vært død. Det ble slik fordi pustingen ble holdt kunstig i gang da personen døde.

For pårørende kan det være vanskelig å forstå at noen som puster likevel er død. Er det virkelig ikke mulig at han eller hun kan høre det som skjer i rommet, eller våkner opp likevel? Kanskje det skjer noe hvis man bare venter noen dager til? Svaret på alle spørsmålene er dessverre nei. Når noen får diagnosen hjernedød, er man død.

Årsaker til hjernedød

Hjernen dør når den ikke får nok oksygen via blodet. Det kan for eksempel skje ved at hjertet stopper slå på grunn av et stort hjerteinfarkt eller andre hjertesykdommer, ved hjerneslag, alvorlige infeksjoner som for eksempel hjernebetennelse (encefalitt), hjernesvulst og ved ulykker med alvorlige hodeskader og nakkeskader.

Hvordan skille hjernedød fra koma eller bevisstløshet?

Å være hjernedød er ikke det samme som å være i koma eller i en tilstand der man har redusert bevissthet.

Koma kan inndeles i forskjellige grader. Det er flere sykdommer som kan ramme hjernen og føre til koma.

Ved koma eller bevisstløshet er ikke hjernen død, og man kan våkne, i motsetning til når man har fått diagnosen hjernedød.

Kan hjernedød være feil diagnose?

Det er ekstremt sjeldent at hjernedød er feil diagnose, fordi legene må gjøre grundige undersøkelser før man kan fastslår hjernedød.

Det finnes noen få, sjeldne årsaker som kan gjøre at noen tilsynelatende fremstår som hjernedød, når det ikke er tilfelle. Det kan skje ved overdoser (spesielt når det er barbiturater som er inntatt) og alvorlig nedkjøling (hypotermi) med kroppstemperatur under 32 grader. (2)

Flere tester og tiltak må gjøres for å avdekke og være helt sikker på at hjernedød er riktig diagnose når overdose og nedkjøling er årsak.

Hvordan undersøker og fastslår legene hjernedød?

Døden stadfestes i Norge av en lege, basert på noen undersøkelser. Men å fastslå at noen er hjernedød, er en mer komplisert prosess. Det må gjøres flere, grundige undersøkelser.

Før legene fastslår at noen er døde, må de sjekke refleksene. Er det reflekser, så lever noe av hjernen og personen er ikke død. Å lyse inn i øynene er eksempel på en enkel test på refleks i øyet. Et annet eksempel er å helle kaldt vann i ørene på personen og se om øynene beveger seg. På et levende menneske vil de gjøre det. (1, 2)

Men disse enkle, kliniske testene er ikke nok for å fastslå at noen tilkoblet pustehjelp er hjernedød. Det må gjøres flere undersøkelser.

Hjerneaktiviteten måles med en prøve som kalles EEG.

Til slutt sprøytes kontrastvæske inn i blodårene. Deretter fotograferes hodet med røntgen for å se om det går blod opp i hjernen. Kontrastvæsken gjør at blodet blir synlig på røntgen.

Ved organdonasjon gjelder særlig detaljerte regler for å stadfeste død. Det er en egen forskrift til transplantasjonsloven om dette. (3)

Juridisk død

En person som er hjernedød er juridisk bekreftet død. Det vil si at selv om kroppen holdes kunstig i live, og personen derfor puster, sier loven at en person er død når det ikke er noe hjerneaktivitet.

Organdonor

Hvis en person er hjernedød, slås pustemaskinen av. Da dør også resten av kroppen. Men før dette skjer må det tas et viktig valg.

Ved hjernedød er det mulig å bruke organer til den døde for å redde andres liv.

Kanskje har den som er død allerede fortalt og gjort klart at han eller hun ønsker å være organdonor. Hvis ikke må pårørende ta et valg som for kan kjennes veldig vanskelig.

Det er mange alvorlig syke mennesker som venter på organer som kan redde livet deres. Når noen er hjernedøde og det er gitt klarsignal for transplantasjon, går det som regel kort tid til transplantasjonen kan gjennomføres.

Tøft for pårørende

Pårørende kan noen ganger oppleve å sitte igjen med både sorg og følelser som ikke er så lett å håndtere. I tillegg til å måtte gjøre noen vanskelige valg, kan man også ha opplevd at omstendighetene rundt dødsfallet var dramatisk og kanskje det skjedde veldig plutselig og uventet.

For pårørende som opplever å miste sine kjære på denne måten, kan det være godt å snakke med noen, enten venner og familie, eller oppsøke en profesjonell hjelper for å komme videre i sorgen, hvis spørsmålene og tankene man sitter igjen med blir vanskelige å håndtere.

Hvis man tenker mye på det som skjedde på sykehuset i etterkant, og har spørsmål man ønsker svar på, går det også an å avtale tid for en samtale med de som behandlet din pårørende på sykehuset.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer