Hjernerystelse - symptomer og behandling

Ved hjernerystelse skal man være observant, særlig ved de første 12 timene.

TYPISKE TEGN PÅ HJERNERYSTELSE: Hodepine, kvalme og tretthet er vanlige symptomer på hjernerystelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TYPISKE TEGN PÅ HJERNERYSTELSE: Hodepine, kvalme og tretthet er vanlige symptomer på hjernerystelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse (commotio cerebri) er den vanligste type hodeskade. Skaden skjer ved at hode, ansikt, nakke blir skadet ved et ytre støt som utsetter hjernen for en akselerasjonskraft.

– Skaden fører til en umiddelbar, men forbigående, forstyrrelse av hjernefunksjonen. Selv om hjernens funksjon er påvirket, er det ingen synlige skader på hjernevevet dersom man tar CT eller MR, har Ola-Lars Hammer, som er seksjonsoverlege ved Skadekirurgisk legevakt, Akershus universitetssykehus, tidligere forklart til Lommelegen.

Røde flagg - ring 113

Hvis noen av disse symptomene oppstår, bør den skadede undersøkes av lege raskt. Dette kan være symptomer på en mer alvorlige hodeskade enn en hjernerystelse. Ring 113!

  • Smertefull eller øm nakke
  • Dobbeltsyn
  • Svakhet eller prikking / brennende følelse i armer eller bein
  • Kraftig eller forverret hodepine
  • Anfall ev. med kramper
  • Tap av bevissthet
  • Fallende bevissthetsnivå
  • Oppkast
  • Stadig mer rastløs, urolig eller voldsom
    (2)
SÅ LENGE VARER HJERNERYSTELSE: Symptomene gir seg spontant, men gradvis. Det vanlige forløpet er at man blir bra i løpet av 2–7 dager. Foto: Scanpix
SÅ LENGE VARER HJERNERYSTELSE: Symptomene gir seg spontant, men gradvis. Det vanlige forløpet er at man blir bra i løpet av 2–7 dager. Foto: Scanpix Vis mer

Symptomer på hjernerystelse

Symptomene hos barn og voksne er ganske like.

  • Kortvarig bevissthetstap (inntil 10–15 minutter)
  • Kort periode med hukommelsestap før og etter skadeøyeblikket
  • Forvirring (desorientert)
  • Kvalme, eventuelt med brekninger og oppkast
  • Hodepine
  • Døsighet, tretthet
  • Svimmelhet
  • Nedsatt oppmerksomhet eller konsentrasjonsevne
    (1)

– Inntrykket er imidlertid at for eksempel tretthet kan være uttalt hos barn, og kan være vanskelig å skille fra redusert bevissthet grunnet en mulig alvorligere hodeskade, påpeker Hammer.

Symptomene gir seg spontant, men gradvis, ifølge ortopeden. Det vanlige forløpet er at man blir bra i løpet av 2–7 dager.

– Kontroller ikke nødvendig, men det er viktig å gi tydelig beskjed til pasienter med minimale hodeskader, som sendes hjem fra lege, at de skal ta kontakt direkte med lege/sykehuset ved forverring. Særlig de første 12 timene skal man være observant, sier Hammer.

ORTOPED: Ola-Lars Hammer er seksjonsoverlege ved Skadekirurgisk legevakt, Akershus universitetssykehus. Foto: Privat
ORTOPED: Ola-Lars Hammer er seksjonsoverlege ved Skadekirurgisk legevakt, Akershus universitetssykehus. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Fire vanlige forgiftninger

Nødvendig å kontakte lege ved hjernerystelse?

I utgangspunktet er hjernerystelse en lite alvorlig tilstand med god prognose.

– Fokuset er derfor å utelukke alvorlig hodeskade som krever videre utredning og evtentuelt observasjon og behandling, sier ortopeden.

– Bør man alltid oppsøke lege ved hjernerystelse?

– Nei. Hodetraumer med lav energi, uten bevissthetstap og med kun beskjeden hodepine/kvalme etterpå kan trygt observeres av foreldre og familie, opplyser Hammer.

Hvor mange får hjernerystelse?

Forekomsten av hjernerystelse varierer stort.

– I befolkningen generelt rammes rundt 0,5 prosent av befolkningen årlig av hjernerystelse. I kontaktsport (fotball/hockey og lignende) kan det forekommer hos 5-10 prosent og igjen svært mye høyere i idretter som boksing, sier Hammer.

Siden mange pasienter aldri oppsøker lege, er mørketallene trolig store.

Unngå dette ved hjernerystelse

Ved hjernerystelse er det vanlig at pasienter blir anbefalt et par dagers hvile og deretter en gradvis mobilisering. Men du trenger nødvendigvis ikke være helt passiv.

– Hard fysisk aktivitet bør unngås, samtidig som strengt sengeleie også er feil medisin. Aktiviteten, fysisk og psykisk (se TV, lese bok og så videre) bør økes gradvis i forhold til hodepine og trettbarhet, råder Hammer.

a

FØLG GODT MED PÅ BARNET: Barn som slår hodet kan lett få hjernerystelse. Foto: Scanpix
FØLG GODT MED PÅ BARNET: Barn som slår hodet kan lett få hjernerystelse. Foto: Scanpix Vis mer

Når barn får hjernerystelse

Barn som har vært utsatt for hodeskade bør ligge og hvile med lett hevet hode til hodepine og kvalme er forsvunnet og de føler seg bedre, ifølge Helsenorge. Barnet bør helst bli båret i liggende stilling.

Kontakt alltid lege ved mistanke om at barnet har fått hjernerystelse. Legen vil kunne gi råd om videre observasjon og om legebesøk eller innleggelse er nødvendig.

  • Det er viktig at du blir hos barnet, og kontrollerer pust og bevissthet. Prat rolig med barnet.
  • Hvis barnet blir søvnig og vil sove, må du vekke barnet hvert kvarter ved lettere hjernerystelse for å sjekke at det bare er naturlig søvn.
  • Unngå å gi barnet drikke, da det kan øke risikoen for brekninger.
  • Hvis barnet ikke kommer til seg selv, legger du barnet på siden (sideleie) for å sikre frie luftveier og ring 113 øyeblikkelig.

Kilder:

Opprinnelig skrevet av Silje Ulveseth, journalist, 26.08.2015. Kilder 1) Helsenorge: Hjernerystelse hos barn
Revisjon ved Elisabeth Lofthus, sykepleier, 19.05.2022. Kilder: 2) Skadefri.no: Hjernerystelse 3) Skadefri: CRT5

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer