Hjernen er et viktig, komplisert og fasinerende organ. Det er nervesystemet som er ansvarlig for styringen av funksjoner i den menneskelige kroppen, og hjernen er selve kommandosentralen.
Nervesystemet består av to deler: Det sentrale nervesystemet og det såkalte perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet setter seg sammen av hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystemer grovt sett omfatter alle andre nerver i kroppen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hjernen, dens oppbygning og funksjon samt sykdommer som kan påvirke hjernen.
Grå og hvit substans
Hjernen ligger beskyttet bak hjerneskallen (cranium) og består av både grå substans (substantia grisea), som også er kalt hjernebarken og hvit substans (substansia alba). Den grå substansen består av selve nervecellene, mens den hvite substansen representerer utløperne av nervecellene som på fagspråket kalles aksoner.
Hjernehinner
Hjernehinnene er hinner som omgir hjernen. Den harde hjernehinnen (dura mater) ligger ytterst og er – slik som navnet tilsier – hardere i strukturen enn de andre to hjernehinner. Edderkopphinnen (arachnoidea) er den midterste av hjernehinnene. Det innerste hinnen kalles på fagspråket pia mater.
Rommet mellom den harde hjernehinnen (dura mater) og edderkopphinnen (arachnoidea) kalles subduralrom. Dersom man pådrar seg en hodeskade er det ofte her blod fra blødninger kan samle seg og kan føre til akutt livstruende situasjoner.
Rommet mellom arachnoieda og den innerste hjernehinnen kalles subarachnoidalrom. Også her kan blødninger føre til symptomer.
Hjernestrukturer
Grovt sett kan man inndele hjernen i tre deler:
- Storhjernen (cerebrum)
- Lillehjernen (cerebellum)
- Hjernestammen (truncus cerebri).
Storhjernen (cerebrum)
Storhjernen representerer den største delen av hjernen. Den er tilsynelatende delt i midten i to halvdeler, men disse halvdelene er forbundet med hjernebjelken.
Venstre og høyre hjernehalvdeler har hver sitt hovedansvarsområde selv om de samarbeider:
- Den venstre halvdelen er vanligvis delen der logikken og rasjonalitet sitter. I venstre hjernehalvdel ligger altså både vår tallforståelse, språksenteret og tidssansen.
- Høyre hjernehalvdelen er ansvarlig for følelser, emosjoner og kreativitet. Det er her vi kan visualisere bilder, har rytmefølelse og musikk, intuisjon og sansen for rom og retning.
Hjernehinneblødning
Hjernebjelken (corpus callosum)
De to hjernehalvdelene er forbundet med hjernebjelken.
I bjelken kan nervecellene krysse over til andre siden slik at høyre hjernehalvdel styrer venstre kroppshalvdel, mens venstre hjernehalvdel styrer høyre kroppshalvdel. Det faktumet at nervecellene krysser side er av stor betydning ved noen sykdommer som for eksempel hjerneslag.
Lillehjernen (cerebellum)
Lillehjernen ligger i det bakre skallegropet. Lillehjernen er hovedsakelig ansvarlig for vår mulighet til å bevege oss. Den styrer både bevegelser, koordinasjon og balansen. Skader i lillehjernen kan derfor slå ut på for eksempel gangfunksjon.
Hjernestammen
Hjernestammen består av tre deler:
- Den forlengende margen (medulla oblongata)
- Hjernebroen (pons)
- Mellomhjernen (mesencephalon).
Det er i hjernestammen de livsviktige kroppsfunksjoner sitter. Dette dreier seg om funksjoner som vi ikke behøver å tenke på i hverdagen vår, men som kroppen likevel utfører som for eksempel at vi puster og at hjertet slår.
Denne kjertelen har stor betydning for søvnen din
12 hjernenerver
Det finnes 12 hjernenerver som besifres med romerske tall. Det dreier seg om nerver som danner forbindelsen mellom sanseorganer med hjernen og som formidler blant annet inntrykk fra sanseorganene til hjernen.
- Den første hjernenerven kalles Nervus olfactorius og er ansvarlig for at vi kan lukte.
- Den andre hjernenerven kalles Nervus opticus og er ansvarlig for synssansen vår.
- Den tredje, fjerde og sjette hjernenerven styrer musklene som styrer øyebevegelsene.
- Den femte hjernenerven er ofte omtalt i medisinen. Det er Nervus trigeminus som er en trillingsnerv som heter slik fordi den har tre grener som går ut til ansiktet. Får man for eksempel helvetesild på denne nerven kan det i verste fall i etterkant oppstår trigeminusnevralgi, altså til dels sterke smerter i området nerven forsyner.
- Den syvende hjernenerven kalles Nervus facialis og er blant annet viktig for at vi skal kunne bevege musklene i ansiktet.
- Den åttende hjernenerven (Nervus vestibulocochlearis) forsyner hørsels- og balanseorganen, mens den niende hjernenerven (Nervus glossopharyngeus) forsyner blant annet gommen og svelg.
- Den tiende hjernenerven (N. vagus) har flere funksjoner og går helt ned på organnivået, blant annet tarmen.
- Den ellevte hjernenerven (N. accessorius) er ansvarlig for bevegelse av noen muskler i halsen og skulderen
- Den tolvte hjernenerven (Nervus hypoglossus) er ansvarlig for tungebevegelser.
Transmittere
Transmittere er budstoffer som hjernecellene bruker for å kommunisere med hverandre.
Andre strukturer i hjernen
Hypothalamus, hypofysen og epifysen er viktige kjertler som sitter i hjernen og som er hovedansvarlig for produksjonen av hormoner.
Det finnes også andre viktig nervekjerner i hjernen som kan føre til alvorlig sykdom dersom disse kjernene er skadet. Et eksempel for dette er Parkinsons sykdom.
Phineas Gages grusomme ulykke ga legene ny kunnskap
Hjerneområder
Hjernen kan også deles inn i hjerneområder ut fra funksjoner.
hjernebarken (cortex cerebri) ligger nervecellene lag på lag hvor nervecellene seg imellom er i kontakt med hverandre ved hjelp av utløpere (aksoner). Hjernebarken har man delt opp i ulike felter der hver felt er benevnt etter lokalisasjon. Samtidig ble det oppdaget at hjernebarkens felter også kan ha ulike oppgaver i forhold til funksjonen de har.
Språk- og hørselssenteret
En del av språksenteret (Broca) ligger i pannelappen - også kalt frontallappen, mens en annen del av språksenteret (Wernicke) ligger i tinninglappen.
Også hørselssenteret ligger i tinninglappen. Hørselsinntrykkene kommer fra sanseorganet i sneglehuset (cochlea) i det indre øret. Signalene formidles via hørenerven (nervus cochlearis).
Innlæring og hukommelse
Hippocampus er en del av hjernen som ligger innerst i tinninglappene. Hippocampus er det latinske ordet for sjøhest og området i hjernen kalles slik fordi den er formet som halen til en sjøhest. I hippocampus samles trådene fra flere områder på hjernebarken: både fra hørsels-, syns- og luktbarken, men også fra området i hjernen som er ansvarlig for våre følelser. Derfor sitter hippocampus med mye informasjon. Dette er viktig for å kunne lage minner. Dersom vi er utsatt for kronisk stress kan hippocampus ta skade og vi kan oppleve vansker med å huske og innlæring.
Sykdommer i hjernen
Det er mange sykdommer som kan oppstå i hjernen, her nevner vi de vanligste.
Den kalles «mesterkjertelen». Dette gjør den i kroppen din
Hjerneslag
Hjerneslag er en potensiell livstruende tilstand som oppstår som følge av manglende blodforsyning (for eksempel på grunn av at det har dannet seg en blodpropp) til deler av hjernen. Symptomene er avhengig av området hjerneslaget ødelegger.
Mulige symptomer på hjerneslag er akutt innsettende lammelser på en kroppshalvdel, vansker med å prate, balansevansker, hukommelsesvansker, men også kvalme eller dobbeltsyn kan forekommer.
Økt hjernetrykk
Økt trykk på hjernen kan oppstå av ulike årsaker og er alltid en potensiell livstruende tilstand. Dersom man pådrar seg et skallebrudd ved en ulykke kan dette føre til en hjerneblødning. Siden hjerneskallen vår ikke har ubegrenset med plass vil blodet kunne samle seg opp og kan skape trykk på hjernen. For å avlaste trykket må hjerneskallen opereres. Også svulster i hjernen – uavhengig om de er godartet eller ondartet – kan skape trykk på hjernen og føre til symptomer.
Symptomer på økt trykk i hjernen er blant annet kvalme, oppkast, hodepine, men kan også arte seg i funksjonssvikt av det området i hjernen som mest utsatt for økt trykk.
Betennelser
Infeksjoner kan oppstå både i hjernen (encefalitt) og hjernehinnene (meningitt). Vanligvis er sentrale symptomer ved infeksjoner i skallen høy feber og nakkestivhet samt endret bevissthet som for eksempel forvirring eller redusert bevissthet. Kramper kan forekomme.
Degenerative sykdommer i hjernen
Det finnes mange ulike sykdommer som er preget av at deler av hjernen ødelegges. Avhengig av hvilke deler av hjernen som er omfattet kan dette gi ulike symptomer.
Noen eksempler på degenerative hjernesykdommer er for eksempel:
Referanser/Kilder:
– Sobotta – Atlas der Anatomie des Menschen, Bd. 1; Urban & Schwarzenberg Verlag, 20. utgave
– K.J. Moll, M. Moll, „Anatomie – Kurzlehrbuch zum Gegenstandskatalog“, Jungjohann Verlagsgesellschaft, 13. utgave, s. 479, 510, 511
– Schiebler, Schmidet (Hrsg), „Anatomi“, Springer Forlaget, 5. utgave, s. 777,778
LHL: Fakta om hjerneslag
. (1) Kaja Nordengen, „Hjernen er stjernen“, Kagge Forlag, 7. utgave, 2018, s. 25, 51