Hikke

Hikke er et normalfenomen som de fleste mennesker opplever av ulike årsaker. Men noen ganger kan hikken bli langvarig og plagsom.

DIAFRAGMA: Når muskelen i mellomgulvet plutselig og hurtig trekker seg sammen, oppstår hikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DIAFRAGMA: Når muskelen i mellomgulvet plutselig og hurtig trekker seg sammen, oppstår hikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hikke, eller singultus fra det latinske singult som betyr et gisp eller et hulk, er en normal og vanligvis kortvarig tilstand nesten alle mennesker opplever i livet.

Hikke kan, i veldig sjeldne tilfeller, bli langvarige og føre til plager.

LES OGSÅ: Halsbrann – dette hjelper

Hva skjer i kroppen ved hikke

Når man hikker skjer det fordi mellomgulvet (diafragma), en kuppelformet muskelplate som skiller bukhulen fra brysthulen, ufrivillig trekker seg sammen. Mellomgulvet har en viktig rolle i pustekontroll, og hver gang denne muskelen trekker seg sammen etterfølges dette av at stemmebåndene lukker seg brått og man får så den karakteristiske hikke lyden.

LES OGSÅ: Behandling av sure oppstøt

DERFOR HIKKER DU: Mellomgulvet (diafragma), en kuppelformet muskelplate som skiller bukhulen fra brysthulen, trekker seg ufrivillig  og hurtig sammen ved hikking.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DERFOR HIKKER DU: Mellomgulvet (diafragma), en kuppelformet muskelplate som skiller bukhulen fra brysthulen, trekker seg ufrivillig og hurtig sammen ved hikking. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er årsaken?

Det er en lang liste med årsaker til hikke. Normal hikke kan skyldes store måltider, alkohol, brus eller andre drikker med kullsyre, og også plutselig opphisselse eller overraskelse.

I de fleste tilfeller går hikke over av seg selv i løpet av noen få minutter, men av og til kan hikke holde på lenge og føre til vekttap og utmattelse.

I noen tilfeller skyldes hikke en underliggende medisinsk sykdom. Vi kan dele dem opp i årsaker i øre, nese og hals, årsaker i nervesystemet og metabolske årsaker.

Årsaker i øre, nese og hals

Langvarig hikke kan skyldes nerveirritasjon enten til vagus nerven eller mellomgulvsnerven (nervus phrenicus). Dette kan skyldes flere ting, blant annet:

Årsaker i nervesystemet

Det kan også skyldes problemer i sentralnervesystemet som

Andre årsaker:

I tillegg kan metabolske sykdommer eller tilstander føre til langvarig hikke:

  • Alkoholisme
  • Anestesi
  • Barbiturater
  • Diabetes
  • Ubalanse i elektrolytter
  • Nyresykdom
  • Steroider
  • Avslappende medisiner

Langvarig hikke

Flere menn enn kvinner er utsatt for langvarig hikke. I tillegg er det en øket risiko hvis man opplever mye angst, stress, eller andre opphisselser.
Kirurgi kan også føre til langvarig hikke, og dette er vanligvis relatert til en bieffekt av anestesimidler.

Når bør man oppsøke lege?

Hikke er et symptom i seg selv, og hvis hikke varer lenger enn 48 timer eller er så kraftig at man ikke får sove, spise eller puste, skal man gå til lege.

Behandling av langvarig hikke

Behandling er vanligvis ikke nødvendig, men hvis man har langvarig hikke er det visse medisiner som kan hjelpe og i helt spesielle tilfeller kan man foreta en injisering inn i mellomgulvsnerven for å stoppe hikke eller implantere et elektrisk apparat som kan gi små støt til vagus nerven og stoppe hikke.

Kilder: Uptodate, SML. Opprinnelig skrevet i juni 2017. Revisjon 02.05.2022

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer