Hjernen kan grovt sett deles inn i tre hoveddeler. Disse delene er storhjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen (truncus cerebri). Storhjernen består av to deler, en venstre og en høyre hjernehalvdel, som har litt ulike hovedansvarsområder, selv om de samarbeider tett.
Storhjernen kan deles inn i fire ulike deler, eller hjernelapper. Disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.
I denne saken skal vi spesielt se på frontallappen, også kalt pannelappen, som ligger fremst av hjernelappene, slik som navnet tilsier. De andre lappene er parietallappen (isselappen), temporallappen (tinninglappen), og oksipitallappen (bakhodelappen). (1)
Phineas Gages grusomme ulykke ga legene ny kunnskap om frontallappen
Anatomi
Frontallappen ligger fremst av hjernelappene, og er også den klart største av dem. Frontallappen strekker seg omtrent halvveis bak i hjernens lengde, og grenser i forkant til pannebeinet, og i bakkant til parietallappen.
Frontallappen har flere spesialiserte folder og områder som spesielt bidrar til enkelte funksjoner. Noen av disse navngitte områdene er motorisk og premotorisk cortex, prefrontal cortex, Brocas språkområde, og det frontale blikksenteret. (1)
Funksjon
Hjernelappenes funksjoner er mangfoldige og komplekse - og mange oppgaver er overlappende og deles mellom de ulike lappene. Likevel er enkelte oppgaver og funksjoner spesielt assosiert med enkelte områder i ulike hjernelapper.
Frontallappen er den største hjernelappen, og dens funksjoner er av stor betydning for vår personlighet, og det som gjør at vi er som vi er. Frontallappen spiller en rolle med tanke på det aller meste, fra generell intelligens, til de aller fleste «aktive handlinger», som bevegelse og språk. Frontallappen er blant annet viktig for empati, planlegging av handlinger, oppmerksomhet, impulskontroll og forståelse av konsekvenser av en handling, koordinering av bevegelser, språk, hukommelse - generellt sett kan vi si at frontallappen spiller en hovedrolle med tanke på vår personlighet, og skade eller sykdom i frontallappen kan faktisk gjøre at man endrer sin personlighet til det ugjenkjennelige. (1)
Hjernens anatomi
Sykdommer og skader i frontallappen
Når frontallappen rammes av skader eller sykdom, kommer dens funksjoner ofte godt fram. Mange sykdommer kan ramme frontallappen og øvrige deler av hjernen. Videre nevnes et par eksempler på sykdommer som spesielt påvirker frontallappen.
LES OGSÅ: Hodeskader: Ulike typer og symptomer.
Frontotemporal demens
Frontotemporal demens er en gruppe demensformer som rammer frontallappen og/eller temporallappen. Frontotemporal demens rammer ofte tidligere i livet enn den vanligste og mest kjente demensformen, Alzheimers sykdom, ofte hos de mellom 40-65 år. Ved frontotemporal demens svinner deler av disse hjernelappene hen, og dette gir symptomer etter hvert som hjernelappene mister sin funksjon. Symptomene blir verre med tiden, og kan inkludere dramatiske endringer i personligheten (som økende sosial uakseptabel oppførsel, manglende selvinnsikt og tap av dømmekraft, tap av tidligere interesser, og endrede matvaner), problemer med både språkforståelse og språkbruk, og noen ganger også bevegelsesforstyrrelser. (2)
LES OGSÅ: Demens: Ulike typer og symptomer.
ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)
Personer med ADHD har en tilstand der de sliter med oppmerksomhet og konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet. Dette er egenskaper der frontallappen spiller en viktig rolle. Man vet i dag ikke helt hva ADHD skyldes, men forskere tror at flere av symptomene ved ADHD kan tilskrives endringer i hjernen, og da først og fremst i frontallappen, med redusert mengde hjernevev, og påvirkede nervebaner og mengde av såkalte nevrotransmittere (nervecellenes signalstoffer, som er nødvendige for at to nerveceller kan kommunisere med hverandre). (3)
LES OGSÅ: Hvilke symptomer har en person med ADHD?
Lobotomi var en kirurgisk prosedyre utført på frontallappene
Lobotomi var en prosedyre som innebar at man skar over visse nerveforbindelser i frontallappene. Fra 1940-årene og fram til 60-tallet ble det utført rundt 3000 lobotomier i Norge - og Norge var faktisk et av landene med høyest andel lobotomerte i verden. Operasjonen ble i all hovedsak gjort på personer med ulike alvorlige psykiske lidelser - på tross av de etter hvert godt kjente komplikasjonene og bivirkningene. En del av pasientene ble riktig nok kvitt plagsomme og voldsomme psykiatriske symptomer, men dødeligheten av prosedyren var høy, og inngrepene resulterte ofte i nedsatt intelligens og en følelsesmessig sløvhet.
Etter hvert fikk man mer forståelse over skadene som inngrepet kunne gjøre, samt bedre behandlingsmuligheter i psykiatrien med medisiner - den siste lobotomien i Norge ble gjort i 1974. Inngrepet ansees retrospektivt i dag av de fleste som barbarisk malpraksis. (4)
Kilder
1) NCBI, Neuroanatomy, Frontal Cortex 2) Mayo Clinic, Frontotemporal dementia 3) Lommelegen, ADHD: Symptomer, årsaker og behandling 4) Norgeshistorie, Lobotomi i psykiatrien 5) BBC, Phineas Gage: The man with a hole in his head
