Frontallappen

Frontallappen er den største av hjernelappene, og er den hjernelappen som i aller størst grad gjør at vi er som vi er. Skader eller sykdom i frontallappen kan gjøre at vår personlighet endres til det ugjenkjennelige.

PANNELAPPEN: Frontallappen kalles også pannelappen, og er den hjernelappen som ligger lengst frem i hodet. Foto: Shutterstock/NTB
PANNELAPPEN: Frontallappen kalles også pannelappen, og er den hjernelappen som ligger lengst frem i hodet. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjernen kan grovt sett deles inn i tre hoveddeler. Disse delene er storhjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen (truncus cerebri). Storhjernen består av to deler, en venstre og en høyre hjernehalvdel, som har litt ulike hovedansvarsområder, selv om de samarbeider tett.

Storhjernen kan deles inn i fire ulike deler, eller hjernelapper. Disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.

I denne saken skal vi spesielt se på frontallappen, også kalt pannelappen, som ligger fremst av hjernelappene, slik som navnet tilsier. De andre lappene er parietallappen (isselappen), temporallappen (tinninglappen), og oksipitallappen (bakhodelappen). (1)

Anatomi

Frontallappen ligger fremst av hjernelappene, og er også den klart største av dem. Frontallappen strekker seg omtrent halvveis bak i hjernens lengde, og grenser i forkant til pannebeinet, og i bakkant til parietallappen.

Frontallappen har flere spesialiserte folder og områder som spesielt bidrar til enkelte funksjoner. Noen av disse navngitte områdene er motorisk og premotorisk cortex, prefrontal cortex, Brocas språkområde, og det frontale blikksenteret. (1)

HJERNELAPPENE: Illustrasjonen viser de ulike hjernelappene, med deres hovedfunksjoner (på engelsk). Foto: Shutterstock/NTB.
HJERNELAPPENE: Illustrasjonen viser de ulike hjernelappene, med deres hovedfunksjoner (på engelsk). Foto: Shutterstock/NTB. Vis mer


Funksjon

Hjernelappenes funksjoner er mangfoldige og komplekse - og mange oppgaver er overlappende og deles mellom de ulike lappene. Likevel er enkelte oppgaver og funksjoner spesielt assosiert med enkelte områder i ulike hjernelapper.

Frontallappen er den største hjernelappen, og dens funksjoner er av stor betydning for vår personlighet, og det som gjør at vi er som vi er. Frontallappen spiller en rolle med tanke på det aller meste, fra generell intelligens, til de aller fleste «aktive handlinger», som bevegelse og språk. Frontallappen er blant annet viktig for empati, planlegging av handlinger, oppmerksomhet, impulskontroll og forståelse av konsekvenser av en handling, koordinering av bevegelser, språk, hukommelse - generellt sett kan vi si at frontallappen spiller en hovedrolle med tanke på vår personlighet, og skade eller sykdom i frontallappen kan faktisk gjøre at man endrer sin personlighet til det ugjenkjennelige. (1)

Sykdommer og skader i frontallappen

Når frontallappen rammes av skader eller sykdom, kommer dens funksjoner ofte godt fram. Mange sykdommer kan ramme frontallappen og øvrige deler av hjernen. Videre nevnes et par eksempler på sykdommer som spesielt påvirker frontallappen.

LES OGSÅ: Hodeskader: Ulike typer og symptomer.

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens er en gruppe demensformer som rammer frontallappen og/eller temporallappen. Frontotemporal demens rammer ofte tidligere i livet enn den vanligste og mest kjente demensformen, Alzheimers sykdom, ofte hos de mellom 40-65 år. Ved frontotemporal demens svinner deler av disse hjernelappene hen, og dette gir symptomer etter hvert som hjernelappene mister sin funksjon. Symptomene blir verre med tiden, og kan inkludere dramatiske endringer i personligheten (som økende sosial uakseptabel oppførsel, manglende selvinnsikt og tap av dømmekraft, tap av tidligere interesser, og endrede matvaner), problemer med både språkforståelse og språkbruk, og noen ganger også bevegelsesforstyrrelser. (2)

LES OGSÅ: Demens: Ulike typer og symptomer.

DEMENS: Demens er en samlebetegnelse for sykdommer som gir en gradvis økende intellektuell svikt, redusert hukommelse, desorientering og sviktende dømmekraft. Illustrasjonen viser en frisk hjernehalvdel til venstre, og en hjernehalvdel rammet av Alzheimers sykdom til høyre, der man kan se en redusert mengde hjernevev i ulike deler av hjernen. Foto: Shutterstock/NTB
DEMENS: Demens er en samlebetegnelse for sykdommer som gir en gradvis økende intellektuell svikt, redusert hukommelse, desorientering og sviktende dømmekraft. Illustrasjonen viser en frisk hjernehalvdel til venstre, og en hjernehalvdel rammet av Alzheimers sykdom til høyre, der man kan se en redusert mengde hjernevev i ulike deler av hjernen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)

Personer med ADHD har en tilstand der de sliter med oppmerksomhet og konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet. Dette er egenskaper der frontallappen spiller en viktig rolle. Man vet i dag ikke helt hva ADHD skyldes, men forskere tror at flere av symptomene ved ADHD kan tilskrives endringer i hjernen, og da først og fremst i frontallappen, med redusert mengde hjernevev, og påvirkede nervebaner og mengde av såkalte nevrotransmittere (nervecellenes signalstoffer, som er nødvendige for at to nerveceller kan kommunisere med hverandre). (3)

LES OGSÅ: Hvilke symptomer har en person med ADHD?

Lobotomi var en kirurgisk prosedyre utført på frontallappene

Lobotomi var en prosedyre som innebar at man skar over visse nerveforbindelser i frontallappene. Fra 1940-årene og fram til 60-tallet ble det utført rundt 3000 lobotomier i Norge - og Norge var faktisk et av landene med høyest andel lobotomerte i verden. Operasjonen ble i all hovedsak gjort på personer med ulike alvorlige psykiske lidelser - på tross av de etter hvert godt kjente komplikasjonene og bivirkningene. En del av pasientene ble riktig nok kvitt plagsomme og voldsomme psykiatriske symptomer, men dødeligheten av prosedyren var høy, og inngrepene resulterte ofte i nedsatt intelligens og en følelsesmessig sløvhet.

PHINEAS: Phineas Gage poserer med jernstangen som gikk gjennom hans venstre frontallapp - og endret ham for resten av sitt liv. Foto: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain
PHINEAS: Phineas Gage poserer med jernstangen som gikk gjennom hans venstre frontallapp - og endret ham for resten av sitt liv. Foto: unknown/Wikimedia Commons/Public Domain Vis mer

Etter hvert fikk man mer forståelse over skadene som inngrepet kunne gjøre, samt bedre behandlingsmuligheter i psykiatrien med medisiner - den siste lobotomien i Norge ble gjort i 1974. Inngrepet ansees retrospektivt i dag av de fleste som barbarisk malpraksis. (4)

Kilder

1) NCBI, Neuroanatomy, Frontal Cortex 2) Mayo Clinic, Frontotemporal dementia 3) Lommelegen, ADHD: Symptomer, årsaker og behandling 4) Norgeshistorie, Lobotomi i psykiatrien 5) BBC, Phineas Gage: The man with a hole in his head

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer