Else lever med CRPS. - Jeg har aldri opplevd smerte på dette nivået tidligere

Smertesykdommen startet etter operasjoner i ankelen.

STERKE SMERTER: Else har en diagnose som gir ekstreme smerter. Foto: Privat
STERKE SMERTER: Else har en diagnose som gir ekstreme smerter. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Else Jorunn Solberg (75) skulle bare operere ankelen på grunn av en skade, men det skulle vise seg å bli et vedvarende smertemareritt.

Først etter tredje operasjon kunne legen fortelle Else at operasjonen hadde vært vellykket. Else ble derfor veldig overrasket over at de sterke smertene i foten vedvarte, og ikke ble bedre med tiden. Det ble tvert imot kun verre, og hudfargen på den opererte foten endret seg, i tillegg til at hun ble svært hoven.

- Under et halvt år etter siste operasjon havnet jeg på legevakten, fordi jeg hadde så ekstreme smerter. Jeg trodde at jeg hadde fått blodpropp i foten, fordi det var så vondt.

HOVNET OPP: Slik så foten til Else ut. Foto: Privat
HOVNET OPP: Slik så foten til Else ut. Foto: Privat Vis mer

Smertesykdommen CRPS

En lege kunne fortelle Else at hun ikke hadde blodpropp, men at hun sannsynligvis hadde fått en nerveskade. Hun ble henvist til en smerteklinikk, hvor det ble konstatert at hun hadde fått smertesykdommen CRPS.

Det dukker opp mellom 1000 og 1500 nye tilfeller av CRPS i Norge hvert år. CRPS er vanligst blant kvinner på 60-70 år, ofte utløst av at man faller og får et brudd, ifølge Audun Stubhaug.

SMERTEOVERLEGE: Audun Stubhaug. Foto: OUS
SMERTEOVERLEGE: Audun Stubhaug. Foto: OUS Vis mer

Stubhaug er smerteoverlege ved Oslo universitetssykehus, professor ved universitetet i Oslo, og leder for Norsk smerteforening.

- Hos cirka én av seks med CRPS skyldes dette en nerveskade. Nerveskader etter bedøvelse ved operasjon er veldig sjeldent.

Store smerter

I dag lever Else med store smerter, som er der konstant.

- Kan du beskrive smerten?

- Det er vanskelig å beskrive. Det er noe helt annet enn hva jeg har vært borti før – jeg har aldri opplevd smerte på dette nivået tidligere. Og selv om smerten er der konstant, hender det at jeg får smerteanfall hvor det blir helt ekstremt. Da kan smertene sprer seg fra foten og opp til hofta, forteller hun.

Lite effekt

Mange ulike smertestillende preparater har blitt forsøkt, men ingenting har god effekt. Else får behandling med Lyrica, en medisin som blant annet brukes til pasienter med epilepsi og nevropatisk smerte.

- Det har hjulpet litt, men det har ikke hatt særlig stor effekt.

75-åringen forteller at hun kanskje skal få operert inn en nervestimulator. Hun venter på å bli undersøkt ved smerteklinikken på Rikshospitalet, for å se om hun er kandidat for den typen behandling.

- Jeg blir jo desperat etter noe som fungerer, så nå går jeg bare og venter på svar.

Noen uker senere får Else svar fra Rikshospitalet:

- På grunn av at jeg har hatt blodpropp to ganger, og står på blodtynnende medisin, våger de ikke å operere inn nervestimulator på meg, forteller hun til Lommelegen.

- Viktig med tidlig diagnose og behandling

Stubhaug forklarer at behandling av CRPS går ut på å komme i gang med bevegelse og belastning av den smertefulle kroppsdelen, med individuelt tilpassede tilleggsbehandlinger. Det arbeides ut fra en bred bio-psyko-sosial-modell.

Pasienter med CRPS kan bli friske, og at det er mange som blir det. Det er derimot én ting som er svært viktig for så god prognose som mulig:

- Det er viktig med tidlig diagnostisering. Får man det, vil de fleste bli friske eller merkbart bedre etter noen måneder og opptil et år med riktig behandling. Likevel vil noen få langvarige plager, sier han.

Et annet liv

Else lever et helt annet liv i dag, enn hun gjorde før den siste operasjonen.

- Jeg har fått betydelig redusert livskvalitet. Før var jeg veldig aktiv, men det klarer jeg ikke å være lenger. Før gikk jeg mye hver dag, men nå klarer jeg ikke mer enn maks 6000 skritt om dagen.

Else har en samboer som kan hjelpe henne med praktiske ting, men hun gjør så mye hun kan selv.

- Jeg er veldig sta, og fryktelig bestemt på å gjennomføre uansett hvor vondt det gjør. Men det er ikke alt jeg får gjort lenger, og det er vanskelig for samboeren min å sette seg inn i min situasjon. Jeg hadde selv aldri hørt om tilstanden før jeg fikk diagnosen.

STA: Else er veldig sta, og prøver å gjøre så mye hun kan uten hjelp. Foto: Privat
STA: Else er veldig sta, og prøver å gjøre så mye hun kan uten hjelp. Foto: Privat Vis mer

Fikk avslag på pasientskadeerstatning

Else har sendt en søknad til pasientskadeerstatning, men hun fikk avslag. Hun har anket saken.

- Jeg har fått mange nye utgifter på grunn av sykdommen, på grunn av behovet for medisiner, legebesøk, fysioterapi og lignende. Jeg må også få tilpassede sko og såler, samt utgifter til fotpleie da jeg ikke klarer å klippe negler på den skadde foten.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer