Dysleksi er gresk og betyr vansker med ord. Dysleksi kalles også ordblindhet.

En betydelig av befolkningen synes det er vanskelig å lese og skrive så bra som samfunnet forventer alle skal klare. Kanskje de ikke greier å lese gateskilt, lese en lang artikkel, eller fylle ut skjemaer på skattekontoret eller helsestasjonen. Man antar at alvorlig dysleksi forekommer hos opptil 5% av befolkningen. (3)

LES OGSÅ: Språkvansker hos barn: Når er det grunn til bekymring?

Hva er årsaken til dysleksi?

Den vanligste årsaken til at voksne mennesker ikke kan lese eller skrive, globalt sett, er at de ikke har lært det, såkalt analfabetisme. Det er mange analfabeter i mange fattige land der det ikke er så vanlig å gå på skole. I Norge har de aller, aller fleste av oss gått på skole, så her er det andre årsaker til at noen leser og skriver dårlig.

Noen kan også ha så dårlig syn eller hørsel at de ikke ser eller hører ordene ordentlig. Psykisk utviklingshemmede har også ofte lesevansker. Barn som har liten tro på seg selv kan ha problemer med å lære å lese og skrive.

Barn som vokser opp i hjem hvor det snakkes lite eller hvor ingen leser for dem eller hjelper dem til å utvikle et godt språk, kan ha høyere risiko for å utvikle lese- og skrivevansker. Barn som er veldig urolige og har vanskelig for å konsentrere seg, og barn som er mye borte fra skolen eller som skifter skole ofte, er også mer utsatte.

Mange av de som ikke har noen av disse problemene eller risikofaktorene har likevel vanskeligheter med å lese, og de har gjerne det vi kaller dysleksi. Dysleksi er gresk og betyr "vansker med ord”, og er en form for lese- og skrivevansker. Dysleksi og lese- og skrivevansker er begreper som ofte brukes om hverandre, selv om dette egentlig kanskje er noe upresist. Dysleksi er en tilstand som innebærer en svekkelse i evnen med å omforme tekst som øynene ser, til et meningsfullt språk som vi forstår - og motsatt. Årsaken til dysleksi er ikke helt forstått, men man vet at det går igjen i familier. (1) (2)

LES OGSÅ: Hva er autisme?

Forekomst av dysleksi

Forskning viser at omtrent 20% av elever i grunnskolen sliter med å lese og skrive. Av disse er det kanskje 3-5% som har dysleksi, mesteparten av de som diagnostiseres er gutter. Lese- og skrivevansker er den hyppigste årsaken til spesialundervisning i skolen. Det er ikke uvanlig å finne dyslektikere blant velfungerende mennesker med høy utdannelse, da dysleksi ikke er forbundet med lav intelligens. (1) (2)

Symptomer og tegn

En person med dysleksi har altså normal intelligens og ser og hører normalt, men har problemer med å sette bokstaver sammen til ord. En dyslektiker skriver også mange feil, leser gjerne langsomt og kan ha vansker med å huske hva som er blitt lest.

Det kan være vanskelig å oppdage tilstanden før skolealderen, men om barnet begynner snakke sent for alderen, er treg å ta til seg nye ord, eller spesielt sliter med riming, kan disse være risikotegn med tanke på utvikling av dysleksi. Når barnet så begynner på skolen blir det adskillig lettere å avdekke tilstanden, med den typiske vanskeligheten for å gjenkjenne skrevne ord og bokstaver. Disse barna kan også ha vansker med å forstå instruksjoner, ha problemer med å snu ord baklengs og har vanskelig for å dele opp eller generelt bearbeide ord på ulike sett. Det er ikke spesielle feil som går igjen - en stil eller et brev kan inneholde mange forskjellige typer feil. Dysleksi kan være av varierende alvorlighetsgrad fra barn til barn, fra mild til mer alvorlig.

Det er heller ikke uvanlig at de med dysleksi også har andre samtidige vansker, som kan inkludere:

• Språkvansker (problemer med språkforståelse, kommunikasjon, ordforråd med mer)
• Hyppigere forekomst av matematikkvansker, også kalt dyskalkuli.
• Vansker med oppmerksomhet, atferd og konsentrasjon (ADD / ADHD)

(1) (2)

Arvelighet og dysleksi

Det finnes trolig en arvelig komponent ved dysleksi, men arv alene er ikke det som avgjør hvor godt en med dysleksi kan klare å fungere. Dyslektikere med god støtte fra familie, utdanningsinstitusjoner og øvrig vil ofte klare seg bedre, mens en dårlig tilrettelegging vil medføre dårligere tilpasning for barnet. Dårlig tilpasning kan påvirke selvbildet negativt og gi skole- og lærevegring samt psykiske problemer hos barn.
(1) (2)

LES OGSÅ: Tourettes syndrom

Diagnostikk og andre diagnoser som ligner

Man vil mistenke at dysleksi er årsaken til plagene dersom flere av kjennetegnene ved tilstanden er til stede. Tidligere sykehistorie, kjennskap til miljø og sykdom i familien er også av relevans for denne utredningen. Det er viktig at eventuelle andre årsaker utelukkes, da det ikke finnes én spesifikk test for å avdekke dysleksi - denne utredningen kan innebære testing av syn og hørsel samt eventuelt nevrologisk eller psykiatrisk undersøkelse. (1) (2)

LES OGSÅ: Er du fargeblind? Test deg selv.

Når bør man oppsøke lege?

Foreldre og lærere er de som først mistenker tilstanden, og kommuniserer som regel med hverandre om dette. Ved mistanke om dysleksi er det ofte aktuelt å henvise barnet til den pedagogisk psykologiske rådgivningstjenesten ved skolen, og noen ganger er det også naturlig å kontakte lege, særlig med tanke på om det kan dreie seg om andre underliggende forklaringer.

Behandling og prognose

Det finnes ingen kjent forebyggende behandling for dysleksi, og tilstanden kan ikke nødvendigvis kureres, men det finnes tiltak som kan redusere problemene og konsekvensene av dysleksi. Et barn som har vansker med å lese, mister naturlig nok lysten til å lese. Det blir en pine å lese høyt i klassen, og derfor kan dyslektiske barn komme inn i en vond sirkel og lærer etter hvert mindre og mindre enn klassekameratene sine. Å oppdage dysleksi tidlig er viktig, slik at man så raskt som mulig kan få tilrettelagt undervisningen etter behov. Ulike tester kan bidra til å kartlegge tilstanden nærmere slik at undervisningen kan tilpasses best mulig det enkelte barnet. Det kan for eksempel dreie seg om læreteknikker som vektlegger andre ting enn det skrevne ord, eller som involverer bruk av flere sanser under læringen. Barnet kan ha god nytte av at foreldre leser for det og hjelper stave og uttale ord, og det er viktig at barnet roses når det gjør riktig, heller enn kritikk ved feil. Avhengig av alvorligheten av tilstanden, kan barnet få et forsinket forløp på skolen og det kan hende at fullverdige lese- og skriveferdigheter aldri oppnås, og i slike tilfeller kan det være en god idé at det siktes mot en yrkesretning med mindre avhengighet av skriftlig opplæring. I mildere tilfeller kan barna lære å lese godt nok til å mestre skolefag uten særlige problemer.

Generelt vil mesteparten av barn med dysleksi oppleve flere hindre i sin skolegang enn de fleste andre barn, og det forklarer viktigheten av tilrettelagt undervisning slik at barnet kan føle mest mulig mestringsgrad til tross for vanskelighetene - det er viktig at barnet også får drive med andre aktiviteter hvor det kan gjøre det godt. Barnet bør forklares hva dysleksi er, og man bør presisere at det ikke er noe uoverkommelig, og at det ikke er barnet sin feil i det hele tatt. Alle nøkkelpersoner som er involvert i barnets skolegang og utvikling bør informeres om problemet slik at alle kan være med å hjelpe best mulig. Det finnes støtteforeninger, spesialpedagoger og andre personer med særlig kompetanse på dysleksi som kan bidra med kunnskap og erfaring, noe som kan være til betydelig hjelp. (1) (2)

LES OGSÅ: Aspergers syndrom

Historie

Tidligere visste man lite om dysleksi. De som hadde tilstanden ble tatt for å være mindre begavede, og noen ble faktisk plassert på institusjon for psykisk utviklingshemmede. I de siste årene har vi fått adskillig mer kunnskap om tilstanden. Det er ikke lenger et tegn på dumhet å ha lese- eller skrivevansker, og det er mye vanligere enn man trodde.

Det har vært til stor hjelp at berømte personer også har fortalt om sine lese- og skrivevansker, og noen av disse er til og med forfattere! De gjør kanskje fremdeles feil når de skriver, men det hindrer ikke at historiene deres er morsomme eller spennende, og at de skriver med stor språklig fantasi. For eksempel hadde Kong Olav dysleksi og snakket åpent om det, og noen mener også at Albert Einstein, et av våre største genier gjennom tidene, også hadde dysleksi.

Denne saken er i sin helhet oppdatert og utvidet 28.12.2017 av Rune Erlandsen, lege. Kilder ved oppdatering: 1) Uptodate.com 2) statped.no 3) Dysleksinorge. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, Lørdag 1. januar 2000