DYSKALKULI ER LÆREVANSKER INNENFOR MATEMATIKK: Dyskalkuli innebærer spesifikke kognitive vansker knyttet til matematikk som ikke skyldes manglende evner eller opplæring.
DYSKALKULI ER LÆREVANSKER INNENFOR MATEMATIKK: Dyskalkuli innebærer spesifikke kognitive vansker knyttet til matematikk som ikke skyldes manglende evner eller opplæring.Vis mer

Dyskalkuli

Dyskalkuli kalles også “matematisk dysleksi” og er en medfødt tilstand som gjør det vanskelig å forstå tall og regne.

På samme måte som den mer kjente lærevansken dysleksi, kan dyskalkuli, også kalt for “matematisk dysleksi” sees hos opptil 5% av befolkningen.

Mange barn (og voksne) sliter med matte, men har ikke dyskalkuli - og trolig er det omvendt en god del med dyskalkuli som ikke vet det selv, eller som får stilt diagnosen sent.

LES OGSÅ: Dette er ADHD

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Karina Flem Barexstein

Karina Flem Barexstein

HELSESØSTER

Send inn spørsmål

Hva er dyskalkuli?

Dyskalkuli (fra gresk og latin for “å telle dårlig”) betegner en spesifikk lærevanske som angår matematikkfaget, der man ser et klart avvik i matematikkprestasjoner sammenlignet med andre fag. Vanskene ved dyskalkuli er per definisjon medfødte.

Hvis matematikkplager har oppstått for eksempel som følge av sykdom, dårlig ernæring eller en skade, betegnes dette som akalkuli.

Mange barn misliker matte, misforstår det eller tror de kan mindre enn de faktisk kan, noen barn har det man kan kalle “matteangst” eller rett og slett dårlige matematikkunnskaper - men disse har ikke dyskalkuli. Dyskalkuli innebærer spesifikke kognitive vansker knyttet til matematikk som ikke skyldes manglende evner eller opplæring. (1)

LES OGSÅ: Stor forskjell på ADHD-symptomer hos jenter og gutter

PROBLEMER MED DET MATEMATISKE SPRÅKET: Problemer med å lese eller forstå tall eller matematiske symboler, at man leser tall baklengs eller feil, vil kunne arte seg som dyskalkuli.
PROBLEMER MED DET MATEMATISKE SPRÅKET: Problemer med å lese eller forstå tall eller matematiske symboler, at man leser tall baklengs eller feil, vil kunne arte seg som dyskalkuli. Vis mer

Hva skyldes dyskalkuli?

Dyskalkuli kan finnes i ulike former og alvorlighetsgrader. Akkurat hvor og hvordan problemet arter seg i hjernen er ikke så godt forstått. Matematikk er en komplisert kognitiv prosess, og for at et barn skal mestre faget er det avhengig av et samspill mellom flere typer kognitive ferdigheter.

Videre følger noen av disse ferdighetene - problemer med én av disse kan komme til uttrykk som dyskalkuli.

  • Tallforståelse:
    Problemer med tallforståelse kan innebære vansker med å forstå størrelse og mengde, irrelevansen av tall- og tegnrekkefølge i noen matematikkproblemer, muligheter for å uttrykke samme tall på flere måter (hele tall, fraksjoner, prosenter, med flere), og tallmønstre (primtall, gangetabeller og andre tallrekker).
  • De fire regneartene:
    Problemer med forståelsen av de fire regneartene (pluss, minus, gange, dele) vil kunne gi store problemer videre i matematikkfaget. Å ikke intuitivt forstå at 2 og 3 blir 5, eller at 10 delt på 5 blir 2, vil kunne medføre vanskeligheter ved mer avanserte oppgaver der enklere utregninger tas for gitt.
  • Forståelse av “mattespråket”:
    Språk er en viktig del av matematikk, og språkvansker er overrepresenterte hos de med matematikkvansker. Problemer med å lese eller forstå tall eller matematiske symboler, at man leser tall baklengs eller feil, vil kunne arte seg som dyskalkuli. Forståelsen av ligninger og regnestykker vil være avhengige av at barnet forstår hva ulike matematiske tegn betyr - om barnet ikke skjønner hva tegnene i en spesifikk ligning betyr, eller hva oppgaven egentlig “ønsker” at barnet skal gjøre med de ulike tallene som ramses opp, blir oppgaven selvfølgelig svært utfordrende.
  • Visuospatielle ferdigheter:
    Manglende visuospatielle ferdigheter kan innebære hukommelsesvansker, problemer med å skrive eller skrive ting i riktig rekkefølge, hoppe over tall, regnetegn eller hele rader, og ha vansker med flertrinnsoppgaver. (2)

Utbredelse

Ca. 5% av Norges befolkning anslås å ha det vi definerer som matematikkspesifikke vansker. Anslagene for prevalensen av ulike fagvansker varierer en del avhengig av forskjellige kriterierer. Mange med en spesifikk fagvanske har også flere andre vansker, for eksempel har kanskje så mange som 50% av de med dysleksi også dyskalkuli. (1)

LES OGSÅ: Anette ble oppgitt da hun leste Facebookinnlegget, det var umulig å lese. Så fikk hun også plutselig problemer med å snakke...

Arvelighet

Familiehistorie har mye å si ved sjansen for å utvikle dyskalkuli, på samme måte som ved flere andre typer lærevansker. (1)

Hvordan arter dyskalkuli seg?

Barn med dyskalkuli har typisk vansker med å forstå matematiske ord og begreper. De har problemer med tabeller og større skjemaer som krever videre bearbeiding. De har ofte vansker med små utregninger og å vite hvilken regnemetode som skal velges ved hvert enkelt problem, de teller på fingrene også i senere skoletrinn når dette blir svært ineffektivt, og har generelt dårlig hukommelse for tall. Den generelle forståelsen for matematikk er svak og har som regel flere hull, og barna stagnerer normalt i utviklingen rundt 3. eller 4. klasse.

Andre måter som dyskalkuli kan arte seg på er vansker med geografi, retningssans og musikknoter. Barna kan bruke lang tid på oppgaver, og har ofte andre vansker, som dysleksi, ADHD eller en annen utviklingsforstyrrelse. (1) (2)

Kan det være en annen diagnose?

Ikke alle som har problemer med tall og regning trenger å ha dyskalkuli. De viktigste differensialdiagnosene til dyskalkuli inkluderer:

LES OGSÅ: Asperger syndrom

Hvordan stilles diagnosen?

Dyskalkuli kan bekreftes eller avkreftes ved å gjøre en utredning i samråd med skolen - dette gjøres av PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Denne utredningen tester matematiske delferdigheter, blant annet tallforståelse, de fire regneartene og enkel problemløsning. (1)

Behandling og prognose

Dyskalkuli kan arte seg på ulike sett og ramme i varierende grad. Dyskalkuli kan for noen bli et stort problem i hverdagen, og kan påvirke barns selvfølelse betydelig. Det kan senere påvirke utdanning- og karrieremuligheter, og forståelig nok også personlig økonomi.

LES OGSÅ: Problemer med konsentrasjon - hva kan årsaken være?

TRENGER TILRETTELEGGING: Barn med dyskalkuli trenger hjelp og tilrettelegging i matematikk-faget.
TRENGER TILRETTELEGGING: Barn med dyskalkuli trenger hjelp og tilrettelegging i matematikk-faget. Vis mer

Matematikk forbindes ofte med intelligens, og matematikkvansker kan derfor gi den rammede en oppfatning av å ha lav intelligens, selv om dette ikke trenger stemme i det hele tatt.

Det finnes ingen kjent forebyggende behandling for dyskalkuli, og dyskalkuli kan ikke kureres, men man kan forsøke tilrettelegge for barnets vansker i størst mulig grad. Barn med dyskalkuli bør få god spesialpedagogisk og psykologisk utredning, og må få en tilrettelagt matematikkopplæring der de kan få bruke lengre tid og hjelpemidler som nødvendig. Hyppig bruk av kalkulator og regelbok kan bli aktuelt, og det er særlig viktig å støtte opp om vansker med grunnleggende tallforståelse, slik at barna kan komme seg videre i faget raskest mulig.

Det er svært viktig at barnet kan få føle mest mulig mestringsgrad til tross for sine vansker, noe som forklarer nødvendigheten av spesialtilpasset opplæring, og barnet bør derfor også få drive med andre aktiviteter hvor det kan gjøre det godt. Det er viktig å presisere at vanskene med matematikk ikke er barnets feil. (1) (2)

Kilder: 1) Dysleksinorge.no 2) Uptodate