Hva er delir?

Delir kalles også delirium og er en akutt forvirringtilstand. Dette er en alvorlig helsetilstand med forstyrrelser i hjernens funksjoner. Årsaken til tilstanden er sykdom, akutt skade eller abstinens. Det er oftest eldre mennesker som utvikler delir.

En person med delirium er ofte urolig, opphisset, engstelig, og man kan få inntrykk av at hun eller han hallusinerer eller har vrangforestillinger.

Ved mistanke om delir er det meget viktig å ta kontakt med lege umiddelbart.

Forekomst

Delirium sees hos over 20 % av eldre pasienter innlagt i sykehus og hos over halvparten av pasientene i en intensivavdeling. Mange av pasientene med covid-19 vil utvikle delirium, noe som skaper ekstra utfordringer for helsepersonell og smittehåndtering. (9)

Hos eldre personer med hoftebrudd ses delirium hos opptil 40 prosent, og ved hjerneslag er tilstanden nesten like hyppig. (8)

Symptomer

Symptomer på delir utvikler seg vanligvis i løpet av timer til dager. (1)

• Blir forvirret
• Ikke kan gjøre rede for seg, er desorientert på tid og sted og har problemer med hukommelse
• Får vrangforestillinger, for eksempel paranoide tanker
• Ser ting som ikke er der, hallusinasjoner
• Pasienter kan skifte mellom motorisk uro og apati (2).
• Kan oppfører seg utagerende (hyperaktivt delirium)
• Eller motsatt blir helt slapp og «borte» (hypoaktivt delirium)
• Får en forstyrret døgnrytme
• Varierende bevissthetsnivå

I definisjonen i henhold til diagnoseklassifikasjonssystemet ICD-10 av «delirium som ikke er utløst av alkohol eller andre psykoaktive stoffer»kreves det følgende for å tilfredsstille de diagnostiske kriteriene:

«Samtidig forstyrrelse av bevissthet og oppmerksomhet, persepsjon, tenkeevne, hukommelse, psykomotorisk atferd, følelseliv og søvn-våkenhets-rytme. Varigheten er skiftende, og alvorlighetsgraden varierer fra mild til svært alvorlig.» (5)

Det legges altså vekt på at det foreligger flere ulike symptomer samtidig, noe som også gjelder for andre typer delir.

Anette (38) fikk plutselig problemer med å lese og snakke

Tilstander som kan utløse delir

Mange ulike tilstander kan utløse delir, både akutte skader, akutte sykdommer og medisiner. Her er noen tilstander som kan føre til delir:

Årsaker i hjerne:

• Demens
• Hjerneslag
• Epilepsi
• Hodeskade
• Hjernesvulst (Tumor i hodet)
• Infeksjoner som hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse (sjelden)

Årsaker fra hjerte og karsystem:

• Hjerteinfarkt
• Hjertesvikt
• Blodtrykksenkende medisiner
• Digitoxin (Hjertemedisin)

Hjerneslag: Årsaker, risikofaktorer og akuttbehandling

Årsaker fra lunge:

Alle lungesykdommer som kan medføre en akutt nedsatt lungefunksjon og dermed en akutt surstoffmangel kan utløse delir.

Stoffskiftesykdommer:

• Høyt blodsukker
• Lavt blodsukker
• Sykdom i skjoldbruskkjertelen
• Forstyrrelser i blodsaltene
• Forstyrrelser i kroppens syre-base-balanse

Urinveier:

• Urinveisinfeksjoner (særlig hos eldre)
• Urinretensjon (manglende evne til å tømme blæra helt eller delvis)
• Nyresvikt

Infeksjoner:

• Lokale infeksjoner, som for eksempel urinveisinfeksjon
• Systemiske infeksjoner, som for eksempel sepsis, hepatitt og syfilis.
• Covid-19: Covid-19 er en infeksjonssykdom som oftest rammer lungene og kan føre til smerter. Eldre har ofte mindre typiske infeksjonssymptomer enn yngre, og Delirium kan være et av de første symptomene på at pasienten har covid-19. (7)

Rusmidler eller abstinens:

• Alkohol
• Rusmidler
• Abstinenstilstander

Medisiner:

Mange ulike medisiner kan utløse akutt forvirring. Risikoen for delir øker dersom man tar flere medikamenter.

Annet:

• Smerter
• Betydelige endringer i kroppstemperatur (feber, nedkjøling)
• Underernæring
• Vitamin-B-mangel
• Brudd
• Forstoppelse
• Dehydrering (for lite væske i kroppen)
• Operasjon

Diagnostikk

Det er viktig at pasienten behandles så tidlig som mulig. Dersom delir mistenkes, ta umiddelbart kontakt med lege.

Det er lurt å ta med alle medisiner (helst i originaleske) pasienten tar med til legen.

Legen vil både undersøke pasienten, ta kognitve tester, ha en samtale med personer som har godt kjennskap til pasienten fra tidligere over lengre tid.

Helsepersonell bruker ofte testen 4AT for å kartlegge delirium hos pasienter.

Blodprøver og urinprøver vil som regel bli tatt. Legen kan også ta andre påkrevde undersøkelser som for eksempel EKG (= hjerteprøve).

Psykoser

Behandling

Behandlingen rettes mot underliggende årsak. Behandlingen består som regel av både medisinske og miljørettete tiltak. (2)

Miljøtiltak er svært viktige ved delirium. Pasientene trenger ro, korte forklaringer og oversikt. Fortell pasienten hvor han er, hvilken dag det er, hva som har skjedd og så videre. Hvis pasienter er utagerende er det viktig å fjerne farlige gjenstander. Noen trenger beroligende medikamenter. (7)

Andre tiltak:

• Lege må vurdere å redusere antall legemidler pasienten bruker for noen dager
• Behandle feber
• Sørge for at pasienten får nok mat og drikke
  (8)

Prognose

Delir kan ha en god prognose dersom man finner og behandler årsaken raskt (4). Ellers har delir en dårlig prognose med høy dødelighet.

Kilder:

1) lvh.no, 2) legemiddelhandboka.no 3) tidsskriftet.no 4) eqs-forlop.sus.no 5) finnkode.ehelse.no 6) Helsebiblioteket.no

Revisjon 30.03.2021 avElisabeth Lofthus. Kilde: 7) Aldring og helse, nasjonalt kompetansesenter. Lynkurs i delirium 30.03.2021 8) SML: Delirium 30.03.2021 9) Tidsskrift for leger: Delirium hos pasienter med covid-19