Autisme er en utviklingsforstyrrelse. Vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk er de vanligste kjennetegnene.

LES OGSÅ: Språkutvikling hos barn - når er det grunn for bekymring?

Hva er autisme?

Autismespekterforstyrrelser omfatter en gruppe av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som kjennetegnes av avvik innenfor kommunikasjonsmønstre samt sosialt samspill. Pasienter med en diagnose innenfor autismespekterforstyrrelser er som regel også preget av begrenset og stereotyp atferd, aktiviteter og interesser.

LES OGSÅ: Barn med autisme

Hvor vanlig er autisme?

Når det gjelder forekomsten og hyppigheten av autismespekterforstyrrelser kan man finne ulike tall. I henhold til FHI sine nettsider har studier vist en forekomst av autismespekterforstyrrelse hos 6 av 1000 personer. Derimot hersker det enighet om at forstyrrelsen forekommer sirka fire ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter.

LES OGSÅ: Tourettes syndrom

Hva er årsaken til autisme?

Autismespekterforstyrrelser – som for enkelhets skyld fremover skal omtales som autisme her – skyldes forandringer i hjernen uten at man per i dag nøyaktig vet hvorfor forandringene oppstår.

Arv og miljø

Studier har vist at tilstanden har en stor arvelig komponent.

Følgende (listen er ikke nødvendigvis uttømmende) miljøfaktorer kan også spille en rolle:

• Infeksjoner i svangerskap
• For tidlig fødsel
• Lavt fødselsvekt
• Høy alder av foreldrene
• Giftstoffer i miljøet

Ved autisme er det antatt at spesifikke områder i hjernen ikke fungerer som de skal. Studier tyder på at pasienter med autismespekterforstyrrelse bruker andre kognitive strategier og tar i bruk andre arealer i hjernen for å behandle informasjon under for eksempel deltagelse i en sosial aktivitet sammenlignet med friske. Studier tyder også på at barn med autismespekterforstyrrelse kan ha avvik innenfor serotonin-systemet.

LES OGSÅ: Retts syndrom

Tre forskjellige autisme-diagnoser

Autisme har blant annet følgende definisjoner innenfor diagnosesystemet ICD-10:

Barneautisme

Diagnosen «F84.0 Barneautisme» er definert ved at barnet

1. har en avvikende og/eller forsinket utvikling som begynte før barnet fylte tre år samt at
2. barnet også har kvalitative avvike i sosial samhandling og kommunikasjonsmønstre og at
3. barnet har et begrenset atferdsmønster med stereotypi og repetisjoner

Barn med autisme kan i tillegg har flere andre problemer som kan opptre i tillegg, for eksempel fobier, søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser, humørsvingninger med raseriutbrudd og/eller selvskadende atferd.

LES OGSÅ:

Selektiv mutisme: Når barnet slutter å snakke

Atypisk autisme

Diagnosen «F84.1 Atypisk autisme» er en diagnose som kan beskrive avvik i utvikling uten at alle tre klassiske diagnostiske kriterier på barneautisme (forstyrrelser i kommunikasjon, sosialt samspill og sterotyp atferd) er tilstede og/eller der avvikende utvikling er synlig først etter tre års alder. Atypisk autisme forekommer ofte hos pasienter med alvorlig psykisk utviklingshemming eller med alvorlige språkforståelser.

Aspergers syndrom

Diagnosen «F84.5 Aspergers syndrom» skiller seg fra barneautisme hovedsakelig ved at det ikke foreligger utviklingsforsinkelse, forstyrrelser i språket eller innenfor kognitiv utvikling.

Ved Aspergers syndrom kan psykotiske episoder forekomme.

LES OGSÅ: Aspergers syndrom er en høytfungerende autisme

Generelle symptomer ved autisme

Noen syndromer har spesielle kjennetegn ved utseende. Slik er det ikke ved autisme eller asperger. Personer med autisme skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som kan gjøre det er vanskelig for omgivelsene å forstå funksjonshemningen.

Samlet sett kan altså følgende symptomer tyde på en sykdom innenfor autismespekteret:

• Forstyrrelser i sosialt samspill: Pasienten kan for eksempel ofte leke alene og kan være uinteressert i omgivelsene eller andre mennesker. Pasienten kan også ha vansker med å danne og/eller opprettholde relasjoner. Relasjoner kan være av kort varighet for eksempel på grunn av misforståelser.
• Forstyrrelser i kommunikasjon (verbal eller non-verbal). Pasienten kan blant annet ha manglende kommunikasjon med sine foreldre. Foreldrene kan oppfatte pasienten som uforutsigbar siden det kan være vanskelig å tolke pasientens følelser som ikke nødvendigvis er i samsvar med mimikken. Kommunikasjonen er ofte preget av misforståelser.
• Språkvansker. Pasienter innenfor autismespekteret kan ha forsinket språkutvikling der barnet starter sent med å snakke. Pasienten kan også ha vansker med å utvikle språket og/eller miste språket pasienten engang har hatt (regresjon).
• Rigid, stereotyp atferdsmønstre med mange repetisjoner. Pasienten kan ofte gjøre hverdagslige aktiviteter på en bestemt måte. Pasienten kan også etterspør verbale ritualer. Pasientene har som regel et stort behov for faste rutiner i hverdagen og for mye forutsigbarhet. Endringer i hjemmet kan by på store utfordringer.

LES OGSÅ: Tvangslidelse (OCD)

Hvordan diagnostiserer man autisme?

Diagnosen baserer seg blant annet på observasjoner av barnet både fra legen og fra foreldre. Legen må i tillegg utelukke andre mulige bakenforliggende sykdommer. Diagnosen stilles av barnepsykiater og/eller barnepsykolog der det blir foretatt utviklingstester der blant annet språk, kommunikasjon og sosiale ferdigheter blir kartlagt.

Behandling og tilrettelegging

Det finnes tiltak for å hjelpe barn med autisme og familiene deres å takle hverdagen bedre, men vi har fortsatt ingen behandling som kurerer lidelsen. BArn og voksne med en diagnose innenfor autismespekterforstyrrelser har som regel behov for individuell tilrettelegging og tilpasning innenfor barnehage, skole og jobb.

LES OGSÅ: ADHD

Hvordan er prognosen?

Prognosen er avhengig av hvor utpreget forstyrrelsen er.

Kilder:

glennesenter.no, helsebiblioteket.no, bestpractice.bmj.com, uptodate.com, fhi.no, nhi.no, finnkode.ehelse.no