Aspergers syndrom

Symptomer på Asperger kan være vansker med sosial samhandling og motoriske ferdigheter - men enkelte med denne tilstanden har også uvanlige, geniale evner.

SOSIALE PROBLEMER: Personer med asperger kan ha problemer med å  lese sosiale sammenhenger.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock (illustrasjonsbilde, person avbildet har ingen tilknytning til tema)
SOSIALE PROBLEMER: Personer med asperger kan ha problemer med å lese sosiale sammenhenger. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock (illustrasjonsbilde, person avbildet har ingen tilknytning til tema)Vis mer

Asperger syndrom er en funksjonshemning og en tilstand som oftest markerer seg etter at barnet har fylt tre år. Symptomene kommer tydelig fram ved sosial samhandling, språk og kommunikasjon. De har også dårlig utviklede motoriske ferdigheter, i tillegg til at de ofte har ensformige interesser.

Syndromet hører til under autismespekteret, men skiller seg fra de andre autismeformene slik at tilstanden kalles også en ”høyt fungerende form for autisme”. Enkelte med denne tilstanden har sågar uvanlige, nesten geniale evner innenfor et avgrenset interessefelt. Barn med Asperger har gjerne språkvansker på den måten at de snakker gjerne formell, omstendelig og pedantiske. Mange med Asperger utviser lite empati og leser sosiale sammenhenger svært dårlig.

LES OGSÅ: Autisme hos barn

De gjennomgripende utviklingsforstyrrelsene i barnealder

Aspergers syndrom er den letteste formen for autisme i gruppen som kalles ”gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i barnealder” (GUF). De gjennomgripende utviklingsforstyrrelsene er en heterogen gruppe tilstander, og mange vil ved første øyekast si at de er mer ulike enn like, og at det derfor er kunstig å gruppere dem sammen.

GUF har allikevel blitt en samlebetegnelse for alvorlige utviklingsforstyrrelser med ulike avvik og forsinkelse i utvikling av gjensidige sosiale samspill, samt måter å kommunisere på. Felles har de også en begrenset, monoton atferd hvor visse bevegelser gjentas ofte. Siden disse tilstandene viser et vidt spekter i utviklingshemning, kalles de ofte for ASD (autism spectrum disorders), som går fra dyp mental retardasjon til Asperger syndrom, hvor mange fungerer helt normalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Friederike Rieger

Friederike Rieger

PSYKISK HELSE

Send inn spørsmål

LES OGSÅ: ADHD: Symptomer, diagnose og behandling

En nevropsykiatrisk lidelse

Aspergers syndrom er å anse som en nevropsykiatrisk lidelse. Det vil si at vi finner karakteristiske forandringer i hjernen hos personer med lidelsen, og at de ofte har psykiatriske diagnoser.
Forstyrrelsene til Asperger-pasienten ytrer seg på tre hovedområder:

  1. Sosial interaksjon
  2. Språk og kommunikasjon
  3. Atferd

Pasienten har vansker med å fungere sosialt fordi de ikke klarer å forstå vår normale sosiale kodeks. Dette fører til at de ikke klarer å inngå normale vennskapsforhold, men i kjente omgivelser og med mennesker de er trygge på kan de fungere normalt.

Det språklige aspektet ved syndromet virker naturligvis hemmende på deres sosiale utfoldelse. Vansker med å forstå non-verbal kommunikasjon og et veldig konkret forhold til ord gjør at de ikke fanger opp de signalene som vi tar for gitt i sosiale sammenhenger. Atferden deres er også karakteristisk, og noen vil kalle den klumsete og stereotypt repeterende.

Også innenfor Asperger-kategorien er det et vidt spekter av variasjon, og det ville derfor være feil å la leseren sitte igjen med inntrykket av at alle er slik. Ved å fokusere for mye på symptomene deres glemmer vi lett at dette er en gruppe mennesker som til stadighet oppviser en genialitet nesten hinsides det mulige.

LES OGSÅ: Sosial angstlidelse

UVANLIGE EVNER: Mennesker med aspergers kan ha uvanlige, nesten geniale evner innenfor et avgrenset interessefelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
UVANLIGE EVNER: Mennesker med aspergers kan ha uvanlige, nesten geniale evner innenfor et avgrenset interessefelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Bakgrunn og historikk

GUF er ikke et entydig begrep, noe de ulike måtene å diagnostisere disse forstyrrelsene på reflekterer (se nedenfor).

Sykdommen er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger. I 1944 publiserte han et arbeide som skulle vise seg å bli et viktig bidrag til at Aspergers syndrom ble anerkjent som en egen tilstand. Aspergers syndrom er som tidligere nevnt å anse som en nevropsykiatrisk lidelse, og karakteriseres av alvorlige forstyrrelser i samhandlingen med andre mennesker. Asperger-pasientenes språk og måter å kommunisere på er også svært begrenset, og de har en karakteristisk atferd.

På den annen side har folk med Aspergers syndrom ofte uvanlige talenter. Du har sikkert møtt personer med usedvanlige evner innen musikk, kunst eller vitenskap. Eller kanskje var det NSBs ruter som var spesialiteten? Uansett utviste de en så besettende iver og dyktighet at du ble forbløffet. Du ble derfor slått av kontrasten når du oppdaget at de sosialt og språklig fungerte på et helt annet nivå, ved at de ofte levde isolert og ble ansett for å være eksentriske.

Personer med Asperger fører for eksempel et veldig konkret språk, blottet for nyanser og doble meninger. De har ofte vansker med å forstå en enkel vits, selv om poenget blir forklart. Atferden deres er også uvanlig, med en begrenset og stereotyp oppførsel. Hvis du ser litt nøyere etter, vil de ofte mangle det som kalles non-verbalt språk, slik som kroppsspråk og språkmelodi. Til opplysning foregår bare en liten del av vår kommunikasjon med omverdenen via talen, noe som gjør Asperger-pasientene ekstra sårbare.

Forekomst

Som nevnt ovenfor er det ikke enkelt å anslå den nøyaktig forekomsten av Aspergers syndrom. I USA opererer man med et anslag fra 1 av 250 til 1 av 10 000. Slike anslag hjelper oss nesten ikke i det hele tatt; til det er de for sprikende. Man vet at gutter får Asperges syndrom hyppigere enn jenter, men anslagene varierer også en del her; man hevder at tilstanden er 3-10 ganger hyppigere hos gutter enn jenter.

Årsaker

Årsakene til Aspergers syndrom er ikke kjent i sin helhet, men det finnes en rekke teorier, og man tror at syndromet har mye til felles med autisme hva årsaker angår. Man har utviklingspsykologiske teorier og genetiske årsaksteorier, siden om lag halvparten av pasientene har en førstegrads slektning med Aspergers syndrom eller autisme.

Symptomer på Asperger syndrom

  • De utvikler kommunikativt språk innen milepælene de tre første leveårene
  • Grammatikk og syntaks er velutviklet, mens semantisk forståelse er nedsatt
  • Forstyrret sosialt samspill/kontaktvansker som ved barneautisme
  • Innsnevret repeterende stereotyp atferd og interessefelt som ved barneautisme
  • Ofte nedsatt ferdighet i grovmotorikk og koordinasjon
  • De kan ofte ha fremragende hukommelse, god evne til å lære utenat og ofte svært godt utviklede ferdigheter knyttet til spesielle interessefelter
  • Det kan foreligge lærevansker på andre områder
  • De løser evneprøver på sitt alderstrinn

Diagnosen

Å stille diagnosen Aspergers syndrom er ingen enkel oppgave. Det finnes som nevnt mange ulike diagnosesystemer, og man er ikke alltid enige om hvilke kriterier som skal legges til grunn for diagnosen. En årsak til dette er at Asperger er et syndrom, og ikke en sykdom i klassisk medisinsk forstand.

Et syndrom er et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen. Syndrombegrepet er beskrivende, og bygger på kunnskap opparbeidet gjennom mange års klinisk erfaring om hvordan symptomer og tegn samvarierer. Vi ser ofte at syndromer i ettertid får årsaksforholdene klarlagt, som et resultat av mange års forskning. Et eksempel er Downs syndrom. Ofte forblir imidlertid årsaksforholdene ukjent i lang tid, som for eksempel ved schizofreni.
Når tolkningen av hvordan symptomer og tegn samvarierer blir overlatt til klinikerne, finnes det også en mulighet for uenighet.

Rent praktisk stilles diagnosen av en barne- og ungdomspsykiater ved nærmeste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk og/eller sykehusavdeling (BUP), eller ved Habiliteringstjenesten for barn på hjemstedet.
Hvis du synes at barnet ditt har en atypisk utvikling kontakter du helsesøster og fastlege, som henviser dere videre. Utredningen tar ofte lang tid, og det bestilles mange undersøkelser før man er ferdig og en diagnose kan stilles. MR av hodet og nevrologisk undersøkelse er bare to av mange undersøkelser.

Mange blodprøver rekvireres, og ofte må barnet til en øre-nese-hals-lege for å sjekke hørselen. Grundige intervjuer av foreldrene hører også med. Til og med videofilming av barnet i hjemmet og barnehagen har blitt brukt for at ikke noen detaljer skal unnslippe spesialistens vurdering. Til slutt samles alle resultater inn, og spesialisten kan gjøre seg opp en mening om hvilken tilstand det dreier seg om.

Differensialdiagnoser

Det er viktig å overveie alternative diagnoser ved mistanke om Aspergers syndrom, da det finnes en god del såkalte differensialdiagnoser som også må vurderes før man tar endelig stilling til diagnosen.

De viktigste er:

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for Asperger syndromet. Det finnes heller ingen medikamenter rettet mot selve Asperger syndromet.
Tidlig diagnostisering er allikevel meget viktig slik at tiltak kan settes i gang tidlig. Behandlingsmålet er å stimulere pasientens kommunikative og språklige ferdigheter samt å bygge på og videreutvikle individuets sterke sider. Dessuten ønsker man å motvirke en skjevutvikling og tap av ferdigheter.

Asperger syndrom kan være assosiert med en del andre psykiatriske sykdommer som kan ha behov for medikamentell behandling i tillegg for å dempe symptomene (men aldri som alenestående tiltak!), for eksempel søvnvansker, depresjon, hyperaktivitet, problemer med oppmerksomheten med mer.

Prognose

Prognosen for pasienter med Asperger syndrom er bedre enn ved barneautisme når det gjelder det sosiale område. Sirka 50 % får en tilværelse som voksen som er relativt problemfritt. Opptil 20 % er i voksen alder ikke begrenset i livet av diagnosen ifølge en ny studie fra forskning.no.

Denne saken ble utvidet og oppdatert i sin helhet av lege Friedrike Rieger, juli 2017. Opprinnelig skrevet av Eyolf Klæboe Faleide, lege, Torsdag 4. desember 2008. Kilder ved oppdatering: www.helsebiblioteket.no, nhi.no, autismesiden.no, legehandboka.no, forskning.no