Ansiktslammelser (facialisparese) rammer rundt 2000 nordmenn årlig. De aller fleste med Bells parese blir helt bra igjen, men noen av dem som rammes får funksjonelle og estetiske følgetilstander som preger hverdagen i etterkant.
Ansiktslammelser deles inn i to kategorier: Sentral og perifer.
Sentral ansiktsparese
Sentral ansiktslammelse er en alvorlig form for ansiktslammelse som ofte blir varig.
- Med sentral mener vi at årsaken er i hjernen eller hjernestammen. Den vanligste årsaken til den sentrale varianten er hjerneslag. Da blir nedre del av ansiktet lammet. Munnviken henger, men øynene fungerer normalt. Ansiktslammelsen ved sentral skade er ofte mild, og bedres en del med tiden, men kan bli værende. Da er det ikke noe å gjøre med det, forklarer Geir Bråthen, som er klinikksjef ved Nevroklinikken, St. Olavs hospital.
May-Linn Aaslie (33) reiste til utlandet for behandling. Legespesialist: – Det hun har blitt utsatt for er helt hinsides!
Ved hjerneslag er det viktig med rehabilitering for å gjenvinne mest mulig funksjon etter hjerneskaden slaget har forårsaket.
Resten av denne artikkelen handler om perifer ansiktslammelse.
Perifer ansiktslammelse - bells parese
Den perifere ansiktslammelsen kalles også Bells parese.
- Perifer ansiktslammelse (facialisparese) skyldes at nerven som går til ansiktsmuskulaturen skades. Da blir den ene siden av ansiktet slapt. Det blir vanskelig å lukke øynene, de kan tørke ut og bli betente, og det må behandles med øyedråper/salve og en tape for å lukke øyelokket. Munnviken blir skjev. Alle rynker og furer glattes ut, sier Bråthen.
Ifølge Helsebiblioteket blir de aller fleste helt bra igjen etter Bells parese.
Årsaker
- Årsaken er vanligvis en infeksjon som rammer ansiktsnerven. Den vanligste årsaken til infeksjonen er herpes simplex, samme virus som gir forkjølelsessår. En annen årsak kan være borreliabakterien som smitter ved flåttbitt. Lammelsen lar seg ikke uten videre «reparere», sier Bråthen.
I 70 prosent av tilfellene finner man ingen sikker årsak til perifer facialisparese, og det benevnes Bells parese. Det oppstår omkring 30 nye tilfeller med Bells parese per 100.000 personer i Norge hvert år.
Andre årsaker til perifer facialisparese er medfødte tilstander, nevrologisk sykdom, graviditet, diabetes, eller det kan være en følgetilstand grunnet skade under operasjoner i nervens forløp.
Behandle årsaken
Ved ansiktslammelse er det svært viktig å finne årsaken og sette i gang behandling.
Bråthen forklarer at det er vanlig å bruke en kort kur med kortikosteroider (kortison) i de aller første dagene av en slik perifer lammelse, i håp om å begrense den, men det virker ikke alltid like godt.
- Midler mot virus og bakterier kan benyttes, men forhindrer ikke at lammelsen oppstår. Når man har fått en slik lammelse tar det nesten alltid flere uker før det går tilbake. I blant går det ikke over, men blir værende en betydelig lammelse. I spesielt uttalte tilfeller kan man da operere dette ved å flytte på nerver slik at ansiktet får tilbake en viss muskelkraft.
Hjerneslag: Årsaker, risikofaktorer og akuttbehandling
Når man har plager i mange år
Pasienter med vedvarende facialispareser får funksjonelle og estetiske plager, som for eksempel å lukke munnen ordentlig, sikling, at de biter seg i kinnet, problemer med å smile, og problemer med å lukke øyet eller løfte på øyebrynet. Dette kan bli en stor påkjenning, da det er vanskelig å skjule. Ufrivillige muskelbevegelser av annen ansiktsmuskulatur og muskelspasmer kan være svært plagsomt.
- Vi får ofte inn pasienter med vedvarende ansiktslammelse som har vært plaget i mange år før de kommer til oss. Vi ønsker å synliggjøre at det finnes behandlingsmuligheter, sier Elisabeth Valio Sætnan, assisterende avdelingsleder/overlege ved Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv kirurgi, ved Oslo Universitetssykehus.
- Sentral facialisparese skyldes oftest hjerneslag, og medfører skade på nerven før den forlater hjernestammen. Av de med Bells parese vil 70 prosent bli spontant bedre innen seks måneder, mens de resterende 30 prosent vil ha ulike grader av følgetilstander, hvor cirka fire prosent er alvorlige, sier Sætnan.
Utredning og behandling
Pasientene utredes akutt via fastlege, ved øre-nese-hals-avdeling eller ved nevrologisk avdeling. Dersom facialisparesen er nyoppstått, og man ikke har funnet bakenforliggende årsak som tumor eller hjerneslag, anbefales behandling med kortison innen 48-72 timer.
- I noen tilfeller kan det være aktuelt å forsøke antiviral behandling eller antibiotika. Dersom plagene fortsatt er det etter et halvt år, skal nye tiltak vurderes. Pasienten vurderes poliklinisk av plastikkirurg, og det tas stilling til videre tiltak, ut ifra hvor hardt pasienten er rammet, og hvilke plager som er mest fremtredende, forklarer Sætnan.
I noen tilfeller er det flere kirurgiske inngrep som er nødvendig, andre ganger gis behandling med fysioterapi og botox-behandling.
Botox er ikke bare behandling for rynker
Smertefull kul i huden? Dette kan være årsaken
Fysioterapi er noe mange pasienter har nytte av, da det kan styrke enkelte muskler, og samtidig tøye stramme muskler som oppstår ved uønskede kontraksjoner og bevegelser. Det er også viktig for å bevisstgjøre endringer i ansiktet – pasienten kan for eksempel lære å ikke overdrive bevegelsene på den friske siden.
Botox-behandling gis for å løse opp muskelspasmer hos pasienter med lammelser og ufrivillige bevegelser. Det brukes ofte sammen med fysioterapi, for at pasienten skal få best effekt. Botox-injeksjonen varer i tre-fire måneder, og må derfor gjentas jevnlig. Med hjelp av botox-behandling og fysioterapi kan ansiktet oppnå bedre symmetri, mindre stramhet og bedre funksjonalitet.
Kirurgi ved plager fra øyet og skjevt smil
Noen pasienter har mest plager fra øyet, ved at de ikke får lukket øyet ordentlig, og det kan bidra til at øyet oppleves tørt og sårt, eller at man får plagsom tåreflod. Nedre øyelokk kan bli trukket nedover ,i tillegg til at det øvre øyelokket ikke trekkes ned over øyeeplet.
- For å bedre disse plagene, kan det være aktuelt å stramme opp og forkorte nedre øyelokk, og/eller legge en vekt inn i øvre øyelokk for å bedre lukkingen av øyet. Et alternativ til å legge inn vekt, kan være å svekke levatormuskulaturen i øvre øyelokk. Lavtstående øyebryn ses hyppig hos pasienter med facialisparese. Dette medfører ofte skjemmende asymmetri og tyngdefølelse på den rammede siden. Med endoskopisk panneløft eller åpent øyebrynsløft kan ptosen enkelt korrigeres, sier Sætnan.
Hjerneslag: Årsaker, risikofaktorer og akuttbehandling
Ved skjevt smil er også mulig å gjøre et inngrep hvor munnviken «henges opp». På denne måten oppnår man et statisk løft av munnviken. Man oppnår ikke dynamisk ansiktsmimikk ved denne metoden, men munnviken holdes på plass. For mange eldre pasienter kan denne løsningen være et godt alternativ.
- For yngre pasienter tilbyr vi en dynamisk rekonstruksjon av smilet enten ved omplassering av tyggemuskelen temporalis, slik at den lærer seg å aktiveres ved smil i stedet for tygging, eller ved transplantasjon av nerve og muskel fra andre steder på kroppen. Ved en slik dynamisk rekonstruksjon kan pasienten lære å smile igjen, forklarer Sætnan, og fortsetter:
- Ved en facialis parese vil man ikke klare å erstatte den skadde nerven fullstendig, men det finnes ulike behandlinger som kan gi betydelig bedre resultat, noe som er svært viktig for pasientens fysiske og psykiske velvære.
Facialisteamet ved Plastikkirugisk og rekonstruktiv avdeling, Oslo Universitetssykehus, behandler alle typer facialispareser.
- I og med at det finnes en rekke behandlingsmuligheter, ønsker vi at alle pasienter med vedvarende facialisparese (komplett eller inkomplett), henvises til plastikkirurgisk avdeling, slik at de kan få et best mulig og komplett behandlingstilbud.
