LEGEBESØK: Har du mistanke om at du har leddgikt bør du ta kontakt med fastlegen.
LEGEBESØK: Har du mistanke om at du har leddgikt bør du ta kontakt med fastlegen. Vis mer

De første symptomer på leddgikt

Langvarige smerter og hevelser i leddene? Dette kan være et tidlige symptomer på leddgikt.

Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som både kan være smertefull og gi funksjonsbegrensninger. Derfor er tidlig diagnostisering og å komme raskt i gang med behandling viktig.

- Det vanligste symptomet er leddhevelse. Noen ledd, gjerne fingerledd og håndledd, blir ømme og hovne. Det oppleves som smertefullt å trykke på eller bevege leddet, og det kan bli vanskelig å knytte hendene. Smerter og stivhet varierer ofte gjennom dagen, og er gjerne verst om morgen og igjen utover kvelden, sier Till Uhlig, spesialist på revmatologi og ansvarlig for leddgiktsregisteret i Oslo.

Fibromyalgi kan forveksles med leddgikt, men er en annen sykdom

GOD BEHANDLING: I dag er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet Vis mer

Som følge av smerter og stivhet kan det bli vanskelig å utføre daglige gjøremål, som å gripe gjenstander eller kneppe knapper.

- Uttalt og vedvarende tretthet (fatigue) er også et vanlig symptom. Som følge av dette kan mange etter hvert kjenne seg irritable og nedstemte, også ved milde former for leddgikt, sier Uhlig.>

LES OGSÅ: Psoriasisleddgikt

Ta kontakt med fastlegen hvis du har symptomer

Har du mistanke om at du har leddgikt anbefaler Anita Kåss, forsker og lege ved Betanien Hospital i Skien, å ta kontakt med fastlegen.

- Fastlegen kan klinisk vurdere symptomer og tegn, ta blodprøver, og dersom nødvendig henvise til revmatolog, sier hun.

Norsk Revmatikerforbund opplyser at til tross for at mange mennesker har plager i leddene, er det bare bare ca. 0,5 til 1 prosent av befolkningen som har leddgikt. I Norge får omtrent 25 personer i en befolkning på 100.000 hvert år stilt diagnosen, og totalt vil i overkant av 1000 nordmenn årlig få leddgikt.

- Slitasjegikt får vi nesten alle sammen i forskjellige grad med alderen. Som navnet sier, slitasjegikt er forårsaket av slitte ledd. Noen kan «slite ut» leddene fortere enn andre, for eksempel hvis man sitter mye på knærne i jobbsammenheng, sier hun.

Leddgikt for leger betyr stort sett revmatoid artritt, som er den vanligste typen leddgikt.

- Den kan oppstå fra 18-årsalderen og oppover, på grunn av genetikk, miljø (for eksempel røyking), og hormonelle endringer. Revmatoid artritt er mer alvorlig enn slitasjegikt, og innebærer betennelse i ledd, men ofte også i andre steder i kroppen for eksempel karveggen. Andre typer gikt eller leddgikt kan være barneleddgikt, psoriasis artritt eller urinsyregikt.

LES OGSÅ: Lager fingrene dine lyd når du «knekker» dem?

Bedre behandlingsmuligheter for leddgikt

Hvis man har fått konstatert revmatoid artritt, er det vanlig å starte med sykdomsmodifiserende medisiner.

- Dersom disse er ikke effektive, kan vi legge til biologiske sykdomsmodifiserende medisiner. Noen må prøve ut forskjellige medisiner for å finne en som fungerer for dem, sier Kåss.

I følge Norsk Revmatikerforbund er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet. Dette skyldes muligheten for tidlig diagnostisering, god oppfølging og effektive medikamenter.
Den moderne behandlingsstrategien kan deles inn i følgende hovedelementer:

  • Tidlig diagnose
  • Tidlig behandling med sykdomsmodifiserende legemidler
  • Identifisering av et behandlingsmål som vanligvis vil være lav grad av eller fravær av sykdomsaktivitet
  • Hyppige kontroller med fokus på om behandlingsmålet nås.

REVMATISKE SYKDOMMER

Det finnes over 200 ulike revmatiske sykdommer. Her er noen av de vanligste revmatiske sykdommene:

Slitasjegikt - artrose:

Den vanligste typen av leddgikt, slitasjegikt, skader både brusk og det underliggende benet. Artrose kan forårsake leddsmerter og stivhet. Når sykdommen påvirker ryggraden og vektbærende ledd (knær og hofter), kan man bli mer eller mindre ufør over tid.

Les mer om artrose - slitasjegikt

Leddgikt - revmatoid artritt

Revmatoid artritt (leddgikt) er mindre vanlig enn slitasjegikt, og det er en betennelsessykdom i immunsystemet som angriper slimhinnen i leddet, kalt "synovium," noe som resulterer i smerter og hevelse og tap av funksjon i leddene. De mest berørte leddene er de i hender og føtter.

Les mer om leddgikt

Bursitt

En tilstand med betennelse i bursa (små, væskefylte blærer som bidrar til å redusere friksjonen mellom bein og andre bevegelige strukturer i leddene) som produserer smerte og ømhet, og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.

Les mer om bursitt

Fibromyalgi

En kronisk lidelse preget av at man finner trykk-punkter på kroppen som er smertefulle hvis man trykker på dem, og generelle muskelsmerter. Mange opplever også tretthet og søvnforstyrrelser.

Les mer om fibromyalgi

Urinsyregikt (podagra)

En type leddgikt som skyldes forekomster av nål-liknende krystaller av urinsyre i leddene, og denne typen gikt begynner vanligvis i stortåen. Krystallene forårsaker episodisk betennelse, opphovning og smerte i de berørte ledd (e).

Les mer om urinsyregikt

Infeksiøs artritt

Et generelt uttrykk som brukes for å beskrive former for leddgikt som er forårsaket av smittestoffer som bakterier eller virus. Parvovirus leddgikt og gonokokk leddgikt er eksempler på infeksiøs artritt. Lyme sykdom, en bakteriell infeksjon etter bitt av visse infiserte flått, er et eksempel på infeksiøs artritt.

Juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt)

Den vanligste formen for leddgikt i barndommen, forårsaker smerte, stivhet, hevelse og tap av funksjon i leddene. Den kan være forbundet med utslett eller feber og kan påvirke forskjellige deler av kroppen.

Les mer om barneleddgikt

Polymyalgia rheumatica

En tilstand som involverer sener, muskler, leddbånd, og vevet rundt leddet som forårsaker smerte, verking, og morgenstivhet i skuldre, hofter, nakke og nedre del av ryggen. Det er noen ganger det første tegn på temporalisarteritt, en sykdom i blodårene preget av hodepine, betennelser, svakhet, vekttap og feber.

Les mer om Polymyalgia rheumatica

Polymyositt

En revmatisk sykdom som forårsaker betennelse og svakhet i musklene. Sykdommen kan påvirke hele kroppen og forårsake uførhet.

Sklerodermi

(også kjent som systemisk sklerose). En tilstand hvor en overdreven produksjon av kollagen (et fiber-lignende protein) fører til fortykkelse av og skader på huden, blodkar, ledd, og av og til indre organer som lunger og nyrer.

Les mer om sklerodermi

Spondyloartritter

En gruppe revmatiske sykdommer som hovedsakelig påvirker ryggraden. Ankyloserende spondylitt, eller Bektherevs sykdom, kan også påvirke hofter, skuldre og knær. En annen spondyloartropati, reaktiv artritt, utvikler seg etter en infeksjon som involverer de nedre urinveier, tarmer, eller andre organer, og er vanligvis forbundet med øyeproblemer, utslett og munnsår.

Psoriasisleddgikt

Psoriasisartritt, som er en form for leddgikt som oppstår hos noen pasienter med hudsykdommen psoriasis, er også ansett som en spondyloartritt. Psoriasisartritt påvirker ofte leddene i endene av fingre og tær, og er ledsaget av fysiske forandringer i negler og tånegler. Ryggsmerter kan oppstå hvis ryggraden er involvert.

Les mer om psoriasisleddgikt

Lupus

Systemisk lupus erythematosus (også kjent som "lupus" eller SLE). En autoimmun sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne friske celler og vev. Dette kan føre til betennelse og skader på ledd, hud, nyrer, hjerte, lunger, blodårer, og hjernen.

Les mer om lupus

Tendinitt - senebetennelse

Betennelse i sener (tøft bindevev som kobler muskler til bein) som er forårsaket av overforbruk, skade eller en revmatisk tilstand og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.

Les mer om senebetennelse - tendinitt og tendinopati