Høyintensitetstrening, en risiko?

Spørsmål

Hei! Er en dame på 37 år som liker å løpe, og har drevet med dette i mange år. Jeg løper 4-5 økter pr. uke i tillegg til litt styrketrening og en spinningtime av og til. Jeg er ganske godt trent og liker å ta meg godt ut i tillegg til å ha rolige økter innimellom. Det jeg sliter litt med nå og har gjort i det siste er at jeg er blitt litt redd for å presse meg for hard. Tenker at det ikke er bra for meg å komme så mye over 90% av makspuls... At det ikke er bra for hjertet mitt. Når jeg løper bakkeintervaller så hender det jo at de siste draga er rimelig tøffe og egentlig så liker jeg å kjenne at jeg har gitt alt en gang innimellom.. Jeg er blitt litt redd for å være med i konkurranse for da vil jeg jo presse meg.. Jeg er frisk som en fisk og trenger vel egentlig bare en bekreftelse på at det er innafor å "gi jernet" en gang iblant. Kjører mye terskeløkter også og da tenker jeg ikke slik. Dette plager meg og er blitt en angstfølelse som kommer etter litt tøffe økter. Tror det henger litt sammen med at jeg kom over noen artikler angående trening på høy intensitet og hjerteflimmer.. Noen tips og råd til hvordan jeg kan forholde meg til dette/komme over dette? Tenker jo også at det er helt ok å ligge på 90-92% av makspuls på tøffe intervaller da treningsutbytte ikke er noe særlig større ved høyere intensitet, og restitusjonstida er lang... Men spesielt i bakkeintervaller så er det deilig å bare gi alt der og da, og så kommer bekymringstankene etterpå når jeg er hjemme igjen, og da angrer jeg på økta. Vil ikke ha det slik..

Kvinne 37
Svar

Hei og takk for fint spørsmål.

La meg starte med min konklusjon først: om du er frisk, har lyst og føler glede av å ta deg helt ut,"gi jernet, gå all inn, kast på det du har av køl, flatt ut...!! "

Trening og aktivitet er i all hovedsak sunt for kropp og sinn, herunder også intervall -og høyintensitetstrening. Det å pushe grenser og "gå i kjelleren" av og til tror jeg ikke bare er utviklende for fysisk kapasitet, men også for mental styrke. Begge deler høyst overførbart også i andre deler av livet enn kun idrett isolert. 

For en litt mer faglig tilnærming: det er i hovedsakt 2 tilstander som får oppmerksomhet i offentligheten vedr. aktive idrettsutøvere og hjertesykdom, 1) plutselig hjertedød som følge av hjertestans, 2) hjerteflimmer. 

Den første er svært sjelden og skyldes underforliggende hjertesykdom, f.eks Aleksander Dale Oen som døde som følge av sykdom i kransarteriene (hjerteinfarkt). Hjerteflimmer er vanligere, men så vidt meg bekjent, er studiene noe sprikende i forhold til risikoen ved fysisk aktivitet. Likevel ser det muligens ut til at moderat fysisk aktivitet er gunstig, mens uttalt utholdenhetstrening kan gi en noe høyere risiko for hjerteflimmer. Det er viktig å understreke at det er en forskjell på belastningen mellom en aktivt utholdenhetsutøver som trener 1000 timer i året og konkurrerer jevnlig med høy utmattelse, kontra en konkurrerende mosjonist/supermosjonist. Selv om man jevnlig hører om de som får hjerteflimmer, er det jo en langt, langt større andel som ikke har det og aldri får det. Treningen du angir er i dette øyemed moderat. 

Det positive ved trening og høyintensitetstrening oppveier betydelig den eventuelt minimale risikoen for alvorlig skade/sykdom, slik at jeg avslutter med å gjenta konklusjonen min igjen: kjør på !