Pronasjon: Trenger du spesielle joggesko?

Det er en utbredt tro om at man trenger spesialtilpasset sko ved pronering. Stemmer det?

JOGGESKO: Mange tror man trenger spesielle joggesko etter hvordan foten pronerer når man løper. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix
JOGGESKO: Mange tror man trenger spesielle joggesko etter hvordan foten pronerer når man løper. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pronasjon er en bevegelse foten gjør når den treffer bakken. Ifølge Anders Sætre, fysikalsk medisiner ved Sykehuset i Telemark, brukes begrepet pronasjon og overpronasjon i liten grad av spesialhelsetjenesten.

- Pronasjon er upresist ettersom begrepet kan brukes ulikt. Både som rotasjon av forfoten, men også som rullebevegelsen fra hæl til forfot. Pronasjon er uansett en normal og nødvendig bevegelse i foten, sier han.

LES OGSÅ: Smerter i foten, hva kan årsaken være?

Unøyaktig måling

I tillegg til at begrepet er upresist, mener Sætre at målinger av fotpronasjon ofte blir unøyaktig fordi man bruker ulike metoder.

FYSIKALSK MEDISINER: Anders Sætre. Foto: Privat
FYSIKALSK MEDISINER: Anders Sætre. Foto: Privat Vis mer

- Dermed er også «overpronasjon» vanskelig å definere. Det er ingen diagnose. Det er klart at løpere kan ha plager der de belaster foten mye, for eksempel på innsida av foten om de pronerer mye. Samtidig kan langdistanseløpere som pronerer mye løpe i årevis uten mer plager enn andre. Fotavvikling er en svært kompleks bevegelse og selv fagfolk kan ha vansker med å forklare plager som oppstår, sier han.

- Oppsøk spesialist

Sætre forteller at de som er aktive innen løping og ballspill trolig vil oppleve fotplager før eller siden. Gjerne i forbindelse med et nytt par sko. Da mener han det kan være nok å bytte sko eller avlaste en kort periode. Variasjon i trening og løping for å hindre ensidig belastning er også lurt.

- Har man likevel varige fotplager kan man oppsøke lege, eller spesialist med faglig kompetanse for vurdering. Gjerne et sted som ikke selger sko. Flere sykehus har såkalt «fotpoliklinikk» der legespesialist og ortopediingeniør gjør tverrfaglig vurdering av vonde føtter. Da primært for vurdering av fotdeformiteter og/eller sårproblematikk hvor tilpassede fothjelpemidler er nyttige.

- Finn sko du trives med

Ifølge fysiolog og PhD-stipendiat Jarle Berge finnes det ingen gode bevis på at pronasjon er årsaken til løpeskader. Berge påpeker at foten vår er kompleks, og ulik hos alle mennesker.

- Det viktigste er å finne løpesko du trives med. Har man utfordringer eller smerter når man løper anbefaler fysiologen at men tester ut noen andre løpesko, eller løpeunderlag som gruss og skog framfor asfalt, sier han.

FYSIOLOG: - Velg skoen som er mest behagelig for din fot, sier Jarle Berg, ved Sykehuset i Vestfold.
FYSIOLOG: - Velg skoen som er mest behagelig for din fot, sier Jarle Berg, ved Sykehuset i Vestfold. Vis mer

- Motsier den utbredte troen

Han får støtte fra en studie publisert British Journal of Sports Medicine.

- Resultatet av denne studien motsier den utbredte troen om at moderat pronasjon i foten er assosiert med økt risiko for skade blant nybegynnere som har begynt å løpe med nøytrale løpesko, konkluderer forfatterne.

Ifølge studien tyder det heller på at treningsfeil er årsaken til skader.

- Hvis det er tilfelle, bør klinikere heller fokusere på veiledning på distanse, varighet og intensitet framfor skovalg og fotposisjon, skriver forfatterne.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer