De fleste av oss har opplevd hold ved trening. Det gjør vondt og er irriterende. Men hvorfor oppstår det egentlig?
Hva er hold?
Hold er en avgrenset, forbigående smerte som normalt er lokalisert til siden av magen, rett under ribbeina. Smerten kan variere fra en skarp, stikkende og gjennomborende smerte, til mild eller verkende krampe.
Hold kommer i forbindelse med trening, for eksempel løp eller ridning. Noen ganger kan man trene seg gjennom smerten, men vanligvis gjør det så vondt at man må stoppe opp og hvile. Normalt vil smerten slippe etter få minutter.
Delte magemuskler - rectus diastase
Hvorfor får man hold?
Årsaken til hold er fremdeles ukjent. Det finnes imidlertid flere teorier som forsøker å forklare fenomenet.
Herunder følger tre mulige forklaringer:
Teori 1: Friksjon mellom bukhinnelagene
En av teoriene forklarer hold med at bukhinna blir irritert. Bukhinna omgir bukorganene og består av to lag. Det ene laget dekker bukorganene og det andre laget er festet til bukveggen. Mellom de to lagene er det en tynn væske som bidrar til at lagene kan bevege seg friksjonsfritt mot hverandre.
Hvis det skulle oppstå friksjon mellom de to lagene ville dette være smertefullt, da laget som er festet til bukveggen inneholder mange nerver. Teorien går ut på at hold nettopp forekommer fordi det skjer en friksjon mellom de to lagene ved fysisk aktivitet.
Friksjonen oppstår på grunn av mindre væske mellom bukhinnelagene. Teorien forklarer dette med at væskemengden mellom bukhinnelagene er i konstant forandring.
Væsken kommer fra blodårene som forsyner magesekken, leveren, milten og tarmene. Ved trening blir blodtilførselen til disse organene redusert, og det er derfor nærliggende å tro at mengden av bukhinnevæske også blir mindre. Samtidig fjernes bukhinnevæsken via lymfesystemet, og aktiviteten av lymfesystemet øker når diafragma er aktiv ved fysisk trening. Resultatet er mindre væske mellom bukhinnelagene, noe som kan bidra til økt friksjon og smerter.
Hvordan bli kvitt magefett?
Teori 2: Nedsatt blodtilførsel til diafragma
I en periode trodde man at hold oppsto på grunn av mindre blodtilførsel til diafragma, fordi blodet i stedet ble ført ut til de aktive musklene i kroppen.
Denne teorien får mindre støtte i dag, da man har undersøkt diafragma hos personer med hold, og ikke funnet bevis for at diafragma får mindre blodtilførsel ved fysisk aktivitet.
Det er tidligere også vist at diafragma er høyt prioritert når det gjelder blodtilførsel. Dette gir også mening fra et overlevelsesstandpunkt. Pustemuskelen er jo essensiell for vår overlevelse, og bør være det siste kroppen nedprioriterer.
Anna (22) kan få ekstrem hodepine av å trene
Teori 3: Mekanisk påvirkning av støttevev
En annen teori går ut på at fysisk aktivitet fører til at organer i bukhulen drar i støttevev, også kalt ligamenter, noe som kan gi smerter.
Denne teorien forklarer hvorfor man ofte får hold når man løper i nedoverbakke, hvor organene i bukhulen blir mer «ristet», og strekker og trekker i støttevevet som sitter fast i diafragma.
Samtidig understøttes teorien av at noen får hold hvis de spiser før aktivitet. Ved matinntak vil den økte mengden i magesekken føre til at støttevevet blir strukket mer.
Teorien er i konflikt med at hold kan oppstå ved svømming, hvor det er minimalt med bevegelser i bukorganene.
Hvis teorien var sann ville man også forvente at store mengder fett i magen ville strekke mer på ligamentene, og dermed bidra til økt risiko for hold. Det er imidlertid ikke tilfellet. Hold avhenger ikke av BMI eller kroppsfasong.
Er lav puls farlig?
Andre forklaringer?
Ovenstående er tre mulige forklaringer, men som sagt vet man ikke nok om temaet til å konkludere noe sikkert.
Andre forslag er at det dreier seg om nervesmerter, utilstrekkelig oppvarming eller dårlig form. Flere studier har funnet at dårlig kroppsholdning også er forbundet med økt risiko for hold, men årsaken til dette er uviss.
