Dette er helseeffektene ved styrketrening

Å trene styrke er viktig for alle, uansett alder og kjønn.

STYRKETRENING: Styrketrening har mange helsefordeler, blant annet økt livskvalitet og høyere funksjonsnivå i hverdagen. Foto: pikselstock / Shutterstock / NTB
STYRKETRENING: Styrketrening har mange helsefordeler, blant annet økt livskvalitet og høyere funksjonsnivå i hverdagen. Foto: pikselstock / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Med alderen blir muskelmassen din mindre, og fettprosenten større. Da øker risikoen for å utvikle blant annet overvekt, diabetes og metabolsk syndrom.

Når du trener styrke kan du bremse tapet av muskelmasse, og øke muskelfunksjonen. Men det er også en rekke andre helsefordeler ved styrketrening.

Styrketreningens mange helsefordeler

Styrketrening kan bidra til:

  • Økt muskelstyrke – og funksjon.
  • Mindre risiko for beinskjørhet ved at beinmineraltettheten i knoklene blir større.
  • Økt hvilestoffskifte, og en sunn vekt. Styrketrening kan blant annet være med til å redusere fettet rundt magen, og dermed minske risikoen for å utvikle metabolsk syndrom.
  • Økt livskvalitet og funksjonsnivå.
  • Bedre blodtrykk. Flere studier har vist at regelmessig styrketrening kan senke blodtrykket du har under hvile. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, og det er derfor viktig å ha et blodtrykk innenfor normalområdet.
  • Redusert nivå av det «dårlige» kolesterolet i blodet, og økt nivå av det «gode» kolesterolet.
  • Færre symptomer ved fatigue, angst og depresjon.
  • Færre smerter ved fibromyalgi, kroniske smerter og artrose.
  • Mindre risiko for fall hos eldre. Fallulykker kan blant annet føre til hjerneskade og hoftebrudd, og det er derfor viktig å forebygge.
  • Økt utholdenhet, økt ganghastighet og bedre balanse, hos eldre.

Hvor ofte bør du trene styrke?

Er du voksen bør du trene de store muskelgruppene minst to dager i uka. Er du over 65 år bør du trene balansen i tillegg, og øke til tre økter i uka, slik at du opprettholder fysikken og forebygger fall.

Styrketreningen bør kombineres med moderat fysisk kondisjonstrening i omkring 20 til 40 minutter hver dag, fordelt utover uka på den måten som passer deg best. Hvis du trener med høy intensitet kan tida halveres.

Jo mer aktiv du er, jo større er helsegevinstene. Sitter du mye stille, bør kompensere for dette med mer aktivitet.

Personlig trener Beate Torset demonstrerer syv enkle styrkeøvelser du kan gjøre fra din egen stue. Øvelsene krever lite plass, og kan gjøres uten utstyr: Knebøy, bulgarske utfall, ettbeins markløft, armhevinger, diagonalhev, dips, foldekniv. Vis mer

Begynn forsiktig, og tren riktig!

Du kan trene styrke hjemme eller på et treningssenter. Hvis du ikke har trent styrke tidligere kan det være en god idé å få hjelp av en fysioterapeut eller treningsveileder i starten. Det er nemlig veldig viktig at du trener riktig, og med en god løfteteknikk, slik at du unngår skader og feilbelastninger.

Sørg for å trene alle de store muskelgruppene og tren med rolige, kontrollerte bevegelser. Start forsiktig, og økt belastningen langsomt.

Det er aldri for seint å komme i gang med styrketrening. Helsefordelene er de samme – uansett alder, har Jan Hoff, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU tidligere uttalt til Lommelegen.

Kom i gang!

Hvis dørstokken er for høy til at du kommer i gang selv, kan det være en fordel å kontakte noen som kan hjelpe deg. Mange kommuner har en frisklivssentral, hvor du kan få hjelp til å komme i gang med trening eller endring av kost.

Har du hjerte -eller karsykdom som ustabil angina pectoris, hjertesvikt, uregelmessig hjerterytme, problemer med hjerteklaffen, betennelse i hjertet- eller hjertesekken, eller ubehandlet høyt blodtrykk, bør du snakke med en lege før du går i gang med styrketreningen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer