Sykling er en sunn og lett tilgjengelig måte å holde seg i form. Samtidig er det en risikofylt sport, og mange besøk på legevakta og innleggelse i sykehus skyldes sykkeluhell.
– Sykkelskader skjer oftest enten ved at utøveren faller av sykkelen (akutte skader), som resultat av for mye trening, eller for brå endringer i treningsbelastning (belastningsskader), sier Marie Pedersen, stipendiat ved Norges idrettshøgskole.
Hun forteller at hyppige akutte skader i denne sammenhengen er hjernerystelse og håndleddsbrudd og kragebensbrudd.
Hjernerystelse
Hjernerystelse (commotio cerebri) er den aller vanligste hodeskaden. Skaden skyldes et ytre støt mot hode, ansikt, nakke eller andre deler av kroppen, som utsetter hjernen for en akselerasjonskraft.
Hvilke muskler bruker du når du sykler
Vanlige symptomer hos både barn og voksne inkluderer hodepine, kvalme eventuelt med oppkast, lysskyhet og tretthet. I utgangspunktet er hjernerystelse en lite alvorlig tilstand med god prognose.
– Skaden fører til en umiddelbar, men forbigående, forstyrrelse av hjernefunksjonen. Selv om hjernens funksjon er påvirket, er det ingen synlige skader på hjernevevet dersom man tar CT eller MR, forklarte Ola-Lars Hammer, som er seksjonsoverlege ved Skadekirurgisk legevakt, Akershus universitetssykehus, til Lommelegen tidligere.
Håndleddsbrudd
Det er mange typer håndleddsbrudd, men det vanligste i Norge er en såkalt Colles fraktur. Dette bruddet skjer når man faller på en utstrakt hånd og prøver å ta seg for.
I dette tilfellet brekker radius, eller spolebenet, og det ytterste bruddstykket forskyves opp, eller dorsalt, mot håndryggssiden. Colles fraktur kan behandles konservativt uten kirurgi eller med kirurgi, har Lommelegen skrevet om før.
Kragebeinsbrudd
Kragebeinet er forbindelsen mellom brystbenet og skulderbladet. Slike brudd er en vanlig skade i forbindelse med fall på utstrakt hånd, og ses ofte ved sykkelulykker, omtalte Lommelegen tidligere.
Skuldersmerter og forverring av smertene ved forsøk på å bevege armen og smerter er vanlige symptomer ved Kragebeinsbrudd.
Generelt vil de fleste vil bli bra med konservativ (ikke-operativ) behandling, men det er vanlig å anbefale operasjon dersom bruddet består av flere fragmenter, stor forkortning og det ikke er andre tilstander som gir økt risiko ved kirurgi (for eksempel diabetes og røyking).
Patellofemoralt smertesyndrom (PFS)
Ifølge Pedersen rammer belastningsskader i sykling ofte knærne. Diffuse smerter rundt kneskålen som ikke har en tydelig årsak diagnostiseres ofte som patellofemoralt smertesyndrom (PFS).
– I tillegg til plager under sykling, er smerte under trappegange (særlig nedover), knebøybevegelser/huksittende og sitting over tid typisk ved denne tilstanden. PFS er særlig vanlig blant unge utøvere, særlig kvinner, sier hun, og utdyper:
Vanlige fotballskader
– Mulige risikofaktorer er anatomiske forhold som overpronasjon i foten, og biomekaniske faktorer som redusert styrke og kontroll i kne og hofte. Kombinasjonen av risikofaktorer og overbelastning med mangel på hvile øker sannsynligvis risikoen for å utvikle PFS.
Andre risikofaktorer er:
- Skjev belastning i kneet. Årsaken kan være kalvbeinthet, hjulbeinthet eller medfødt skjevhet i ankelleddet.
- Tendens til at kneskålen glir ut av ledd.
- Skade i kneskålen.
- Sykdom i brusken på baksiden av kneskålen (chondromalacia patellae).
- Senebetennelse i senene som fester på kneskålen.
- Slimposebetennelse (bursitt).
- Fettvev i klem. Hos noen kan fettvev, eller en del av leddhinnen, stadig komme i klem inne i kneet.
Per i dag finnes det ikke et sett med behandlingsmetoder som er godt dokumentert i vitenskapelige studier og som virker for alle. Noen gode råd og anbefalinger, som erfaringsmessig er til nytte for mange, kan likevel gis:
Forsøk å finne ut hva du får mer vondt av, og hvordan du eventuelt kan trene uten å få vondt, skrev Lommelegen tidligere.