Knesmerter og kneskader er tilstander som mange oppsøker lege for. Mange opplever i løpet av livet opptil flere ganger å få vondt i ett eller begge knærne. Kneet er et ganske ustabilt ledd og det er store og vektbærende knokler som bindes sammen i kneet. Stabiliteten gis av kneskjellet, menisker, muskler og leddbånd både inni og utenpå kneet. Det er mange årsaker til smerter i knærne, og de viktigste årsakene vil variere med hvilken alder man er i, samt om knesmertene kom akutt eller snikende på.
Både blant voksne og barn forekommer knesmerter hyppig. Unge voksne og voksne har ofte skader og overbelastninger grunnet idretter som løp og ballspill. Man kan også få kroniske smerter etter en gammel skade.
Smerter i kneet kan dessuten egentlig dreie seg om smerter fra hoften eller fra nerver i klem i ryggen (isjias eller prolaps) idet kroppen ikke alltid greier å skille på hvor smertesignalene kommer fra. Her omtales hovedsakelig smerter som virkelig kommer fra kneet og strukturene rundt dette leddet.
For å vurdere hva smertene er, kan man dele inn i akutt skade og overbelastning.
LES OGSÅ: Vann i kneet - hva er årsaken?
Akutt kneskade
Dersom man har vært utsatt for et fall, en påkjørsel, en vridning eller en annen konkret hendelse som ga akutte smerter i kneet, kan man kalle det en akutt kneskade. Dersom man da får en hevelse i kneleddet innen de første 12 timene etter skaden, kan det være en blødning inne i kneet som følge av brudd i leddflatene i kneet, slik som på enden av skinnleggbeinet der det inngår i kneleddet. En blødning kan også oppstå fra et avrevet leddbånd, eller en rift i en menisk, samt brudd i selve kneskjellet.
Skade av fremre korsbånd i kneet
MER OM ULIKE LEDDBÅNDSKADER I KNEET:
Dersom hevelsen kommer gradvis timer etter skaden (gjerne 12-24 timer) er det ofte snakk om små skader av mindre strukturer inne i kneet, som gir økt produksjon av leddvæske på grunn av irritasjonen.
En kneskade som også kan komme akutt er at kneskjellet kommer ut av ledd. Dessuten kan også en kraftig sammentrekning av musklene foran på låret gjøre at senen som fester disse musklene (quadriceps musklene) til kneskjellet kan ryke. Senen som fester kneskjellet til skinnleggbeinet kan også ryke. Man kan også få brudd i kneskjellet av en slik plutselig og kraftig sammentrekning i disse musklene. Dersom man får en hevelse i kneet innen 12 timer etter skaden og eller ikke klarer å aktivt rette ut kneet, bør man sees av lege samme dag og man henvises gjerne til akutt røntgen eller undersøkelse ved en ortopedisk avdeling, avhengig av funnene ellers og mistanken om hva det kan være.
Ikke-akutte kneplager
Det finnes flere ulike kneplager som ikke er akutte eller oppstått av plutselig skade. Kanskje har man stadig tilbakevendende smerter i kneet når man skal ut på løpetur, kanskje er det stadig smerter i det ene kneet når man har gått en lang tur, eller kanskje har det gradvis tilkommet økende smerter i kneet som er der konstant. Årsakene til dette kan være mange og alder, blant annet, spiller inn på legens tankegang om hvilke årsaker som er mest sannsynlige.
Hevelse er også noe man kan få uten forutgående direkte skade.
Årsaker til smerter og hevelse kan blant annet være:
- Revmatisk leddgikt
- Slitasjegikt
- Urinsyregikt
- Autoimmun reaksjon på infeksjon
- Bakterieinfeksjon i leddet
(De to siste årsakene er svært sjeldne).
Låsing i kneleddet - meniskskade
Låsning i leddet er også noe man kan få, og det kan ofte skyldes meniskskade. Likedan med plutselig svikt i kneet når man går, dette kan også egentlig dreie seg om en kortvarig låsning på grunn av en meniskskade. En meniskskade kan for eksempel ha kommet ved et tidligere traume mot kneet som man ikke husker eller ikke erkjente.
Jumpers knee og runners knee
Ikke-akutte smerter i kneet har mange årsaker. Det kan være sener rundt kneet som blir overbelastet, slik som såkalt langdistansekne (runners knee), hvor problemet sitter i det kraftige senedraget som går langs yttersiden av låret og ned på yttersiden av kneet og jumpers knee, hvor det er senen/senefestet mellom kneskjellet og den store lårmuskelen (quadriceps) eller senen/senefestet mellom kneskjellet og skinnleggen som er opphav til smertene.
Bursitt
Mellom bindevev og sener utenpå kneet er det små slimposer som skal beskytte mot skader fra friksjon. Disse kan bli betente og det kalles bursitt og kan gi knesmerter. Meniskskader kan også gi smerter, kanskje har man skadet menisken ved et tidligere traume uten at man husker det.
Slitasjegikt
Hos middelaldrende og eldre er slitasjegikt en årsak til knesmerter og dersom man har hatt skade på kneet tidligere, kan man ha større sjans for slitasjegikt.
Partellofemoralt smertesyndrom
Patellofemoralt smertesyndrom er navnet på en relativt hyppig forekommende tilstand, særlig hos unge jenter og idrettsutøvere. Man har da gjerne smerter fortil i kneet som forverres av gange i trapper og nedover og når man retter ut kneet etter å ha sittet lenge.
Bakers cyste
Bakers cyste er også en årsak til knesmerter, og skyldes at økt mengde væske i kneet trenger seg ut i en pose bak kneet, slik at denne slimposen blir større. Dersom denne slimposen plutselig sprekker, kan man få akutte smerter bak kneet og ned mot leggen.
Meniskcyste
Særlig i menisken på utsiden av kneet kan det oppstå små spalter. Fra disse spaltene kan det oppstå væskefylte utposninger, meniskcyster. Dette oppstår på grunn av degenerasjon, det vil si slitasjeforandringer i kneleddet.
Kreft i kneet
Man kan også ha kreft i kneet, enten smerter ved for eksempel leukemi eller en bensvulst. Spredning fra andre kreftformer hos voksne kan også være årsak. Man bør særlig være oppmerksom på smerter om natten og smerter som ikke går over eller forløper slik man forventet ut fra hva man kanskje feilaktig trodde var årsaken til knesmertene i starten, samt dersom man har andre plager i tillegg.
Schlatter og Sindig Larsen
Hos barn er Osgood-Schlatter sykdom en årsak til knesmerter. Dette forekommer gjerne hos fotballspillende gutter og er noe man vokser av seg. Det skyldes at benstrukturen der senen fra kneskjellet fester seg på skinnleggbeinet får små rupturer (små rifter) og blir øm. Dette punktet heter tuberositas tibiae og er et lite benete utspring rett under kneet. Her er det stor belastning da kraften fra den store lårmuskelen (quadriceps) på forsiden av låret avgir sin kraft via kneskjellet og ned til dette punktet. Mb. Sinding Larsen er en annen tilstand hos barn i pubertet og skyldes betennelse i nedre kant av kneskjellet.
LES OGSÅ: Leddmus: plutselige leddsmerter i kne, ankel, albue eller skulder.
Bør man oppsøke lege?
- Ved knesmerter hos barn bør man alltid oppsøke lege, selv om årsaken oftest er av forbigående karakter. Knesmerter hos barn er tross alt svært vanlig.
- Ved skade og akutt hevelse eller manglende evne til å strekke ut kneet, må man oppsøke lege øyeblikkelig.
- Hevelser i ledd bør også føre til kontakt med lege.
Av andre type knesmerter vil det avhenge av om man har andre plager i tillegg, om det går utover daglig funksjon og om smertene også er der på nattestid og om de er tiltagende. Det er også forskjell på smerter som man av og til har ved overbelastning og har hatt i mange år og på noe som er nyoppstått. Nyoppståtte smerter bør oftere lede til kontakt med lege, likedan dersom noen av de nevnte faktorene nevnt over er der.
Voksesmerter hos barn kan også være årsak til smerter i kneet, men voksesmerter er gjerne i begge ben samtidig og mer på natten. Dersom man har knesmerter, vil en lege kunne hjelpe med å finne ut hva det mest sannsynlig er, hva man bør gjøre for å bedre tilstanden og å legge en plan for videre fremgang. Det er svært vanskelig å skulle finne ut på egen hånd hva smerter i kneet skyldes, da dette har mange årsaker.
Bør man stanse aktivitet som gir smerter?
Hva slags tiltak som vil bedre smertene, vil avhenge av hva som er årsaken. For en del av tilstandene vil det å belaste mindre eller annerledes en periode være riktig, men det gjelder ikke alle tilstandene. En anbefaling rundt dette, er noe av det en lege vil kunne bidra med.
Artrose i kne? Dette hjelper
Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.
Kilder: LVH (06.05.17), Almennmedisin av Steinar Hunskår, Gyldendal Norsk Forlag AS 2013
Oppdatert 31.10.18: Av sykepleier Elisabeth Lofhut. Link til meniskcyste lagt til.