Sjøgrens syndrom

Har du tørre øyne og er tørr i munn, kan du ha symptomer på Sjøgrens syndrom.

SJØGRENS SYNDROM: Immunforsvaret angriper spytt- og tårekjertler. Foto: NTB Scanpix
SJØGRENS SYNDROM: Immunforsvaret angriper spytt- og tårekjertler. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Sjøgrens syndrom er ifølge Helsenorge.no en betennelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev. Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og slimhinner. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av sekret og at organet derfor blir tørt.

- Det er en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens immunforsvar lager sykdommen og betennelsen, sier lege Sten Daniel Hammenfors ved Haukeland Universitetssykehus. Han skriver nå sin doktorgradsavhandling om Sjøgrens syndrom.

Sjøgrens syndrom er en revmatisk sykdom.

LES OGSÅ: Dette er Raynauds sykdom

SJØGRENS SYNDROM: Nærbilde av tunge med manglende evne til å produsere spytt på grunn av en mangel i spyttkjertlene. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library
SJØGRENS SYNDROM: Nærbilde av tunge med manglende evne til å produsere spytt på grunn av en mangel i spyttkjertlene. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library Vis mer

Symptomer ved Sjøgrens syndrom

Hvis man har Sjøgrens syndrom, angriper immunforsvaret spytt og tårekjertler. Dette kan, ifølge Hammenfors, gi store plager.

- Det er veldig vanlig med tørrhet i munn og øyne. Det kan være veldig plagsomt, sier Hammenfors.

Han gjør rede for de vanligste symptomene på Sjøgrens syndrom:

  • Tørre øyne
  • Tørr munnhule
  • Tørr hud
  • Leddstivhet
  • Utmattelse og økt trettbarhet
  • Hevelser i spytt- og tårekjertler
  • Tørr skjede hos kvinner

- Man får symptomene i ulike skalaer, noen har store plager, andre har få plager. Selv om du har tørr munn og tørre øyne, betyr det ikke at du har Sjøgrens syndrom. Sykdommen er kronisk, og går i bølger. Den kan være aktiv i noen perioder, og mindre aktiv i andre perioder, sier Hammenfors.

LES OGSÅ PÅ KK.NO: Tørr munn og tørre øyne kan være tegn på Sjögrens syndrom

Årsak og risikogrupper

Man vet ikke hvorfor noen får Sjøgrens syndrom, men kvinner er mer utsatt enn menn.

- Det vanligste er at kvinner rammes. 19 av 20 som har sykdommen er kvinner.

Tørre øyner og tørr munn. Han som oppdaget det øyelege, forteller Hammenfors.

Man kan få sykdommen i alle aldre, men det vanlige er rundt 40 år.

Det er også vanlig at disse pasientene ofte har hull i tennene.

- Pasienter med Sjøgrens syndrom har gjerne mye karies, fordi man mangler spytt som beskytter tennene. Derfor oppdages sykdommen noen ganger hos tannlegen, sier Hammenfors.

LES OGSÅ: Fibromyalgi

Hvordan stille diagnose

Ved mistanke om Sjøgrens syndrom tas det blodprøver og vevsprøver av de små spyttkjertelene i underleppen.

Blodprøven sjekkes for antistoffer. Disse kalles anti-SSA og anti-SSB. I tillegg har pasienter med Sjøgrens syndrom ofte høy senkning.

- Man kan også ta ultralyd av spyttkjertler, men dette er ikke på nåværende tidspunkt en del av diagnosekriteriene, sier Hammenfors.

LES OGSÅ: Sjøgrens syndrom kan ovære en komplikasjon av leddgikt, revmatoid artritt

KVINNER UTSATT: 19 av 20 som har Sjøgrens syndrom er kvinner. Foto: NTB Scanpix
KVINNER UTSATT: 19 av 20 som har Sjøgrens syndrom er kvinner. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Følgesykdommer

Ifølge Helsenorge er sykdommen i 90 prosent av tilfellene ufarlig, men plagsom.

Noen få pasienter kan ha tilbakevendende betennelser i urinveier, bronkier eller lunger som hovedsymptomer.

Pasientene bør ifølge Helsenorge følges hvert halvår med undersøkelse av lever, milt, lunger og lymfeknuter. Årlige undersøkelser hos øyelege er også å anbefale.

Noen vil få alvorlige angrep på indre organer, slike som nyrer og hjerne. Dette er meget sjeldent. En del får også sykdommen i mavesekk og skjoldbruskkjertel, men behandling finnes.

Av 100 pasienter med Sjøgrens sykdom, kan 3 eller 4 få en spesiell form for lymfekreft. Denne er meget sjelden, men for sikkerhets skyld kontrolleres alle pasienter jevnlig med tanke på dette. Denne typen kreft (lymfomer) kan sitte både i og utenfor kjertelvevet.

LES OGSÅ: Ser knærne dine slik ut?

Hvordan leve med sykdommen

Man kan ikke bli frisk av Sjøgrens syndrom, og det finnes lite behandling. Det er en del forskning på området og det kan hende at man innen noen år har mer effektiv behandling.

- Noen får en antimalariamedisin som grunnbehandling. Denne kan hjelpe mot noen av symptomene og redusere inflammasjonen, men den har begrenset effekt, sier Hammenfors.

Han forklarer at det finnes øyedråper og pastiller som kan hjelpe mot tørrhet i øyne og munn.

- Det verste er gjerne følelsen av utmattelse og økt trettbarhet. Det finnes idag ingen gode medisiner for dette og man vet heller ikke helt vad mekanismer som ligger bak, sier Hammenfors.

Personer med Sjøgrens syndrom kan leve et godt og langt liv.

- Det er viktig med god munnhygiene, og man kan oppleve problemer ved bruk av linser. Laserbehandling av øynene skal man og vare tilbakeholden med og bør først rådføre seg med en øyelege. Ellers er det generelle rådet å leve så sunt man kan.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer