Revmatisme (skrives også reumatisme) kommer fra det greske ordet rheuma som betyr strømning eller flyt. Det er en fellesbetegnelse på over 200 sykdommer som angriper ledd, muskler, senehinner, nerver, hud, lunger, slimhinner og andre organer. Over 300,000 nordmenn har en eller annen type revmatisk sykdom.

Artritt betyr bokstavelig talt leddbetennelse. Selv om leddbetennelse er et symptom eller tegn i stedet for en spesifikk diagnose, er begrepet leddgikt ofte brukt for å referere til en lidelse som påvirker ledd. Disse lidelsene faller under kategorien revmatiske sykdommer.

Tegn på revmatiske sykdommer

Ulike typer leddgikt og revmatiske sykdommer har ulike tegn og symptomer. Sykdommene kjennetegnes ved inflammasjon (tegn er rødhet eller varme, opphovning og symptomer som smerte) og tap av funksjon av en eller flere bindende eller bærende strukturer i kroppen. De påvirker spesielt ledd, sener, leddbånd, bein og muskler. Generelt har de som har leddgikt smerte og stivhet i ett eller flere ledd.

Vanlige tegn og symptomer er:

• smerter
• hevelse
• stivhet

Noen revmatiske sykdommer kan også angripe indre organer. De fleste revmatiske sykdommene er kroniske og fører etter hvert til stivhet og smerte i muskler og ledd.

Leddsmerter: Hva kan være årsaken?

Årsaker til revmatiske sykdommer

Det er sannsynlig at mange gener og kombinasjoner av gener er årsakene til revmatiske sykdommer. Noen har blitt identifisert. Ved revmatoid artritt, juvenil artritt og lupus, for eksempel kan pasienter ha en variasjon i et gen som koder for et enzym som kalles protein-tyrosin fosfatase ikke-reseptor 22 (PTPN22). I slitasjegikt, kan arvelige svakheter i brusken spille en rolle.

Hos personer som er genetisk utsatt, kan faktorer i miljøet utløse sykdommen. For eksempel har forskere funnet en forbindelse mellom Epstein-Barr virus (“kyssesyke virus”) og lupus. Overdreven stress på et ledd fra gjentatte skader som ved sport eller andre gjentatte aktiviteter, kan føre til slitasjegikt. Hormoner eller andre kjønnsbaserte forskjeller kan også spille en rolle. For eksempel er lupus, revmatoid artritt, sklerodermi, og fibromyalgi mer vanlig blant kvinner.

Slitasjegikt – artrose:

Den vanligste typen av leddgikt, slitasjegikt, skader både brusk og det underliggende benet. Artrose kan forårsake leddsmerter og stivhet. Når sykdommen påvirker ryggraden og vektbærende ledd (knær og hofter), kan man bli mer eller mindre ufør over tid.

Les mer: artrose – slitasjegikt

Leddgikt – revmatoid artritt

Revmatoid artritt (leddgikt) er mindre vanlig enn slitasjegikt, og det er en betennelsessykdom i immunsystemet som angriper slimhinnen i leddet, kalt "synovium," noe som resulterer i smerter og hevelse og tap av funksjon i leddene. De mest berørte leddene er de i hender og føtter.

Les mer Om leddgikt

Bursitt

En tilstand med betennelse i bursa (små, væskefylte blærer som bidrar til å redusere friksjonen mellom bein og andre bevegelige strukturer i leddene) som produserer smerte og ømhet, og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.

Les mer: Bursitt

Fibromyalgi

En kronisk lidelse preget av at man finner trykkpunkter på kroppen som er smertefulle hvis man trykker på dem, og generelle muskelsmerter. Mange opplever også tretthet og søvnforstyrrelser.

Les mer: Fibromyalgi

Urinsyregikt (podagra)

En type leddgikt som skyldes forekomster av nål-lignende krystaller av urinsyre i leddene, og denne typen gikt begynner vanligvis i stortåen. Krystallene forårsaker episodisk betennelse, opphovning og smerte i de berørte ledd (e).

Les mer: Urinsyregikt

Infeksiøs artritt

Et generelt uttrykk som brukes for å beskrive former for leddgikt som er forårsaket av smittestoffer som bakterier eller virus. Parvovirus leddgikt og gonokokk leddgikt er eksempler på infeksiøs artritt. Lyme sykdom, også kalt borreliose en bakteriell infeksjon etter bitt av visse infiserte flått, er et eksempel på infeksiøs artritt.

Juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt)

Den vanligste formen for leddgikt i barndommen, forårsaker smerte, stivhet, hevelse og tap av funksjon i leddene. Den kan være forbundet med utslett eller feber og kan påvirke forskjellige deler av kroppen.

Les mer om barneleddgikt

Polymyalgia rheumatica

En tilstand som involverer sener, muskler, leddbånd, og vevet rundt leddet som forårsaker smerte, verking, og morgenstivhet i skuldre, hofter, nakke og nedre del av ryggen. Det er noen ganger det første tegn på temporalisarteritt, en sykdom i blodårene preget av hodepine, betennelser, svakhet, vekttap og feber.

Les mer om Polymyalgia rheumatica

Polymyositt

En revmatisk sykdom som forårsaker betennelse og svakhet i musklene. Sykdommen kan påvirke hele kroppen og forårsake uførhet.

Les mer om polymyositt

Sklerodermi

(også kjent som systemisk sklerose). En tilstand hvor en overdreven produksjon av kollagen (et fiberlignende protein) fører til fortykkelse av og skader på huden, blodkar, ledd, og av og til indre organer som lunger og nyrer.

Les mer om sklerodermi

Spondyloartritter

En gruppe revmatiske sykdommer som hovedsakelig påvirker ryggraden. Ankyloserende spondylitt, eller Bekhterevs sykdom, kan også påvirke hofter, skuldre og knær. En annen spondyloartropati, reaktiv artritt, utvikler seg etter en infeksjon som involverer de nedre urinveier, tarmer, eller andre organer, og er vanligvis forbundet med øyeproblemer, utslett og munnsår.

Les mer om Bekhterevs sykdom

Psoriasisleddgikt

Psoriasisartritt, som er en form for leddgikt som oppstår hos noen pasienter med hudsykdommen psoriasis, er også ansett som en spondyloartritt. Psoriasisartritt påvirker ofte leddene i endene av fingre og tær, og er ledsaget av fysiske forandringer i negler og tånegler. Ryggsmerter kan oppstå hvis ryggraden er involvert.

Les mer om psoriasisleddgikt

Lupus

Systemisk lupus erythematosus (også kjent som "lupus" eller SLE). En autoimmun sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne friske celler og vev. Dette kan føre til betennelse og skader på ledd, hud, nyrer, hjerte, lunger, blodårer, og hjernen.

Les mer om lupus

Tendinitt – senebetennelse

Betennelse i sener (tøft bindevev som kobler muskler til bein) som er forårsaket av overforbruk, skade eller en revmatisk tilstand og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.

Les mer: Senebetennelse – tendinitt og tendinopati

Hvem får revmatisme?

Revmatiske sykdommer påvirker anslagsvis 300,000 nordmenn i alle aldre. Noen revmatiske sykdommer er mer utbredt blant visse befolkningsgrupper. For eksempel, som nevnt ovenfor, revmatoid artritt, skleroderma, fibromyalgi, og lupus påvirke hovedsakelig kvinner. Spondyloartritt og gikt er mer vanlig hos menn. Etter overgangsalderen begynner forekomsten av leddgikt å stige også hos kvinner. Lupus er mer vanlig og har en tendens til å være mer alvorlig hos afroamerikanere og latinamerikanere enn kaukasiere.

Slik stilles diagnose

Diagnosen en revmatisk sykdom kan foretas av en allmennlege eller en revmatolog, en lege som er spesialist på diagnostisering og behandling av leddgikt og andre revmatiske sykdommer.

Basert på resultatene av anamnese og undersøkelse, og eventuelle blodprøver, urinprøver, synovial væske prøver (væske fra ledd,) røntgenbilder, og andre prøver, bekreftes en diagnose. Mange av de samme testene kan være nyttig senere for overvåking og oppfølging av sykdomsforløpet eller for å se om medisiner og annen behandling virker.

LES OGSÅ: Mixed Connective Tissue Disease (MCTD)

Behandling av revmatisme

Behandlinger for leddgikt og revmatiske sykdommer varierer avhengig av spesifikk sykdom eller tilstand, men mange av behandlingsmetodene er felles.

Trening

Fysisk aktivitet kan redusere leddsmerter og stivhet og øke fleksibilitet, muskelstyrke og utholdenhet. Trening kan også føre til vekttap, noe som igjen reduserer belastningen på smertefulle ledd. De beste øvelsene for personer med leddgikt er de som legger minst belastning på leddene, som gåing, strekking, vektmaskiner, stasjonær sykling, trene i vann og bading. En lege eller fysioterapeut kan anbefale et trygt treningsprogram. Personer med leddgikt bør snakke med sin lege før de begynner på et nytt treningsprogram.

LES OGSÅ: Trening hjelper pasienter med slitasjegikt

Kosthold

Selv om det ikke er en bestemt diett som hjelper leddgikt, er et godt balansert kosthold, sammen med trening, bra for revmatisme. Kosthold er spesielt viktig for personer som har urinsyregikt. Mennesker med urinsyregikt bør unngå alkohol og mat som er høy i puriner, som innmat (lever, nyre), sardiner, ansjos og sjysaus.

Betennelsesdempende kosthold

Medisiner

En rekke medisiner brukes til å behandle revmatiske sykdommer avhengig av den spesifikke sykdommen og den enkelte pasient. Medikamentene som brukes til å behandle de fleste revmatiske sykdommer er ikke kurative, men kan begrense symptomene på sykdommen. I noen tilfeller, særlig når en person har revmatoid artritt eller en annen form for inflammatorisk artritt, kan medisinen bremse forløpet av sykdommen og forhindre ytterligere skade på ledd eller andre deler av kroppen.

• Smertestillende er medisiner som utelukkende er for smertelindring. Disse inkluderer paracetamol og sterkere narkotiske medisiner som oksykodon eller hydrokodon, som vanligvis først brukes ved sterke smerter eller smerter etter operasjoner eller et brudd.
• Smertestillende kremer eller salver som er gnidd inn i huden over såre muskler eller ledd og lindrer smerte gjennom en eller flere aktive ingredienser.
• Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). En stor klasse av medikamenter som er nyttige mot både smerte og betennelse. To av disse, ibuprofen og naproxen natrium, er tilgjengelig over disk. Mer enn to dusin andre, inkludert en underklasse av NSAIDs kalt COX-2-hemmere, er bare tilgjengelig med en resept.
• Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). En familie av medisiner som brukes til å bremse eller stoppe immunsystem fra å angripe leddene og forårsake skade i inflammatorisk leddgikt som revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom.
• Biologiske respons modifiserende medisiner. En relativt ny familie av genmodifiserte legemidler som blokkerer spesifikke molekylære baner i immunsystemet som er involvert i den inflammatoriske prosessen.
• Janus kinase hemmere. En ny gruppe medisiner som virker ved å blokkere Janus assosiert kinase, eller JAK, systemer som er involvert i kroppens immunrespons.
• Kortikosteroider. Sterke betennelse-bekjempelse stoffer som ligner på kortison laget av våre organer. Kortikosteroider kan gis gjennom munnen, i kremer påført huden, intravenøst eller ved injeksjon direkte inn i det berørte ledd/ene.

I tillegg kan varmeputer, isposer, badstu, massasje, avslappningsterapi og skinner være til hjelp for noen pasienter.

LES OGSÅ: Behandling ved artrose

Hjelpemidler

En person med leddgikt kan bruke mange hjelpemidler for å lindre smerten. For eksempel stokk, sko innlegg, eller hjelpemidler til å åpne flasker, ta på seg klær, skifte lyspærer etc.

Kirurgi

Kirurgi kan være nødvendig for å reparere skader på et ledd etter en skade eller for å gjenopprette funksjon eller lindre smerte forårsaket av leddgikt. Mange typer kirurgi blir utført for leddgikt. Alt fra polikliniske prosedyrer utført artroskopisk (gjennom små snitt over leddene) til kirurgisk fjerning og utskifting ledd er mulige operasjoner avhengig av typen revmatisme man har.

Kilder: NIH, ACR, NRF, PubMed